Dette kan bli dyrt!

KOMMENTAR: Regjeringen har ingen peiling på hvor mye statsstøtte som skal til for å få til havvind på norsk sokkel.

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Hvor mye vil regjeringen subsidiere havvindutbyggingen med, ville en journalist vite.

Olje- og energiminister Terje Aasland lette etter anslagene i jakkelommen. Statsminister Jonas Gahr Støre sa at dette skulle de komme tilbake til.

De var på en elektrisk båt i Oslofjorden onsdag før påske, der de lyste ut lisensene for havvind-utbygging på to felt i Nordsjøen – Utsira Nord for flytende vind og Sørlige Nordsjø II for bunnfast vindkraft.

Noen minutter tidligere hadde Aasland sagt i talen sin at man ikke alltid «får tårer i øynene av å lese regjeringsnotater, men når det gjelder havvind tror jeg de fleste har hatt en tåre i øyekroken».

Les også

Nettregningen veltes over på forbrukeren, Høyre!

Anslagene

Aasland og Støre fant aldri anslagene på båtturen. Så vi i Aftenbladet spurte Olje- og energidepartementet om å få disse.

For Utsira Nord viste det seg at denne regjeringen ikke har noen nye estimater for hvor stor statsstøtten kan bli.

Departementet viste til et kostnadsanslag NVE utarbeidet i forbindelse med stortingsmeldingen «Energi til arbeid om langsiktig verdiskapning fra norske energiressurser», som Solberg-regjeringen la fram i juni 2021.

NVE anslo da at et flytende vindkraftverk på 500 MW på Utsira Nord bygget i dag, altså i 2021, ville kostet 135 øre per kWh i gjennomsnitt over levetiden. De anslo også, med det de selv kalte stor usikkerhet, at flytende vindkraft kan koste mellom 72 og 110 øre per kWh i 2030.

Men disse anslagene var altså fra før krigen i Ukraina, de store globale kostnadsøkningene for råmaterialer og transport, inflasjonen og skyhøye energipriser.

«Etter hvert som teknologien blir videreutviklet og tatt i bruk, forventer vi kostnadsreduksjoner for flytende havvind», heter det i proposisjonen fra regjeringen. Men dette er det egentlig ingen som vet.

Kostnadene for å produsere en vindturbin i Europa har nemlig økt med 20 prosent, mener departementet. Tallene fra den europeiske interesseorganisasjonen for vindkraft, WindEurope, er enda høyere: Kostnadene har gått opp med 40 prosent i løpet av de siste to årene.

Les også

Kan komme flytende vindmøller i Rogaland: – Norge kan bli ledende

Ukjent

For Sørlige Nordsjø II sa departementet at anslag for kostnader og statsstøtte var nærmere beskrevet i Proposisjon 93 S (2022-2023). Denne proposisjonen, et forslag fra regjeringen om at Stortinget skal gjøre et vedtak, ble lagt fram i statsråd i all stillhet fredag før påske.

Der har de utredet støtteordninger og virkemidler som kan hjelpe til med å sette i gang prosjekter for havvind.

Kort sagt vil regjeringen at støtten skal skje gjennom en kontrakt der staten tar en del av risikoen. Dersom kraftprisen er lavere enn kontraktsprisen, dekker staten differansen. Og er kraftprisen høyere enn kontraktsprisen, vil staten få differansen.

Selv om staten har foreslått et tak på 15 milliarder kroner for hvor mye den vil gi i støtte – der både støtte fra staten og betalingen fra produsenten vil være begrenset til dette – heter det i proposisjonen at «nivået på statsstøtten er ukjent fram til auksjonen om lisensene er gjennomført».

Usikkert

Sørlige Nordsjø II ligger rundt 140 km fra land og har en gjennomsnitts havdybde på 60 meter. Den gjennomsnittlige avstanden til land for bunnfaste vindparker i Europa er 44 km, med en havdybde på gjennomsnittlig 36 meter.

Ifølge regjeringen er det særlig disse to faktorene som skiller Sørlige Nordsjø II fra andre prosjekter i Europa og som kan gjøre det mye dyrere å bygge ut.

«Dette gjør vurderingen av størrelsen på støttebehovet til første
fase av Sørlige Nordsjø II usikker», står det i proposisjonen.

Departementet har derfor utarbeidet ulike scenarioer med mange forskjellige forutsetninger og usikkerhetsmomenter. Som kraftprisanslagene, investeringskostnadene, en presset situasjon i leverandørmarkedene og ikke minst inflasjonen.

Les også

Fersk NVE-rapport: Her kan Norge bygge ut havvind

Anslag

Anslagene for scenarioene med høyt behov for støtte ligger på mellom 17 og 23 milliarder kroner. Da er kraftprisen lav og investeringskostnaden høy.

I scenarioene med lavt behov for støtte vil staten kunne tjene opp mot 19 milliarder kroner, mener departementet. Men da er forutsetningen en høy kraftpris, på 70 øre per kWh i gjennomsnitt, og investeringskostnader som er 30 prosent lavere enn i dag.

At staten skal tjene penger, er altså avhengig av at kraftprisen holder seg høy og at kostnadene synker.

Samtidig vil støtten bli inflasjonsjustert fra første kvartal 2024 til første kvartal der havvindparken er i drift. Den kan derfor ende opp med å bli betydelig mye høyere.

Les også

Industriplanane for Rogaland er ikkje grøne!

Det regjeringen altså sier er at den ikke har peiling på hvor mye det kommer til å koste staten å bygge ut havvind på norsk sokkel.

Men det som er sikkert, er at de norske havvind-områdene ikke ligger godt an i konkurransen med andre europeiske havvind-utbygginger.

For i tillegg til høyere utbyggingskostnader, blåser det omtrent på samme tid i hele Nordsjø-området, noe som gjør at prisene presses ned de timene det produseres. Ifølge NVE vil denne effekten forsterkes jo mer vindkraft som bygges ut.

Les også

Slik skal Roga­land bli en grønn industri­kjempe

Så lite som mulig?

«Staten har et mål om at første fase av Sørlige Nordsjø II skal realiseres med så lite statsstøtte som overhodet mulig, men det skal realiseres», sa Aasland på båten i Oslofjorden.

Hvor mye Aasland tenker er så lite som mulig, vites ikke.

Men alt tyder på at statsstøtten til havvind i Norge kan bli veldig høy, for havvind i Norge er ikke lønnsomt i dag. Og flytende havvind er ganske lang fra å være lønnsomt, ifølge NVE-direktør Kjetil Lund.

Det som er sikkert, er at det er betydelig usikkerhet om det meste.