På ville veier i vårt forhold til forskning

KOMMENTAR: Forskning har gjort at vi har hatt fremgang i verden. Når vi slutter å stole på forskningen, og heller lytter til våre egne følelser, er vi på ville veier.

Publisert: Publisert:

En kvinne som tror at koronaviruset er en bivirkning av 5G, demonstrerer utenfor Scotland Yard i London. Foto: Matt Dunham, AP/NTB scanpix

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator

I en kronikk i Aftenbladet lørdag kom Iver Mysterud og Einar Flydal med en rekke påstander om 5G. Mye av det de hevder har de plukket fra enkeltkilder og løse påstander.

Som for eksempel påstanden om at 5G svekker immunforsvaret, og at det derfor dør flere av covid-19 i delstater i USA der 5G er installert. Og påstanden om at «mye tyder på at såkalt ikke-ioniserende stråling er en overordnet stressfaktor bak mye av det vi nå sliter med av kroniske sykdommer».

I en kronikk på Aftenbladet.no peker IT-ekspert, forfatter, foredragsholder og prisbelønt blogger Gunnar R. Tjomlid ut kildene de to har brukt som «bevis» for sine påstander. Det handler stort sett om enkeltstudier og påstander som verken kommer fra anerkjente forskere eller kvalifiserte studier.

Les også

Gunnar R. Tjomlid: – «Konspiratorisk pølsevev» basert på «tilfeldige data» og «verdens kanskje mest upålitelige kilder»

Feil tankegang

Mysterud og Flydals innlegg er et godt eksempel på hva som skjer når man ikke forholder seg til den samlede forskningen, altså den overveiende majoriteten av studier og vitenskapelige funn.

Tjomlid er en av dem som har tatt på seg oppdraget med å forklare hvorfor denne tankegangen er feil, blant annet på sin egen Youtube-kanal.

I en video tar han for seg argumentene til Ragna Heffermehl i Miljøvernforbundet, som også mener at 5G er farlig. Heffermehl summerer greit opp hvordan tenkningen er bak denne type argumentasjon: «Samlet forskning betyr egentlig ingenting.»

Men er det virkelig sånn? Nei, selvfølgelig ikke. Vitenskapelig forskning vil aldri handle om at noe er 100 prosent sikkert. Men det handler om sannsynlighet, som Tjomlid sier. Enkeltstudier, Youtube-videoer, blogginnlegg og opprop fra såkalte forskere blir presentert som «bevis» for «sannheten». Men det vil de aldri være. Så enkelt er det ikke.

Solid forskning skal kunne vise til metoder og resultater som kan ettergås. Det er også det som skjer når disse studiene blir publisert av anerkjente tidsskrifter. Da blir dette dobbeltsjekket og kontrollert for å luke ut eventuelle svakheter og feil i forskningen.

Dersom det viser seg at metodene ikke er skikkelig vitenskapelig begrunnet, eller at det ikke er mulig for andre forskere å replikere forskningen, blir studien heller ikke publisert i disse tidsskriftene. Det er ofte da man tyr til blogginnlegg, artikler på nettsteder eller Youtube-videoer.

Les også

Konspirasjonsteorier om korona får folk til å sette fyr på 5G-master

Les også

Troll og blindpassasjerer i samfunnsdebatten

Klima

Dette skjer også på andre områder enn 5G. Det skjer for eksempel i klimadebatten, i USA når man diskuterer våpenkontroll og blant vaksinemotstandere.

I forskningen er det ikke en synd å endre mening dersom bevisene peker i en annen retning. Men gjør man det, er det alltid den samlede forskningen som fører til det, ikke en enkeltstudie. Derfor er den samlede forskningen viktig.

I klimaforskningen var det først bare noen fåtalls forskningsrapporter som viste at klimaendringene var menneskeskapte. Så kom flere og flere forskere til de samme resultatene. Nå mener 97 prosent av verdens klimaforskere at det som er mest sannsynlig at klimaendringene er delvis menneskeskapte.

Noen forskere, mange som hadde sitt hovedvirke på 1970-tallet, mener fremdeles at vi nærmer oss en ny istid. Mange av disse skriver ennå rapporter og innlegg på nett. Det er derfor ikke noe problem å finne disse dersom man googler.

Når det ikke er 100 prosent enighet i klimaforskningen, viser det at de studiene som viser det motsatte, også er med i den samlede forskningen. Men disse har de fleste klimaforskerne i dag gått vekk fra. Altså er det overveiende sannsynlighet for at klimaendringene er delvis menneskeskapte, og at kloden varmes opp.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Korona, vitaminløgner og konspirasjoner»

Kirsebær

Det er lett å finne sammenhenger, tilfeldige eller ikke tilfeldige, spesielt når vi leter etter dem. Det kalles kirsebærplukking («cherry picking») – å plukke ut det som sammenfaller med det man selv mener, og diskreditere dem som ikke mener det samme.

Mediene kan nok ta på seg litt av skylden for at folk tenker at slutninger kan trekkes fra enkeltstudier, gjennom oppslag som en dag sier at «nå er det sunt å spise sjokolade» og neste dag at «nå får du kreft av å spise sjokolade».

Men så enkelt er det heller ikke. Professor Dan Kahan ved Yale-universitetet i USA har studert dette i mange år. Ifølge Kahan er følelsene rundt en sak ofte med på å farge det man tror på, uansett hvor mye man kan om tall og forskning. Følelsen av at vi må ha de samme meningene om en sak som den gruppen i samfunnet vi definerer oss som del av har, spiller også inn.

Kahan eksemplifiserer: «Når supportere av to fotballag har helt motsatte meninger om en dommers beslutning, slår følelsene inn. Man prøver å finne bevis på det som stemmer med sitt eget ståsted. Det er de samme mekanismene som trer inn når man begynner å tvile på forskning, men forskning er ikke egnet for denne type synsing.»

Les også

Bare bruk solfaktor – for sikkerhets skyld

Følger

Mange av dem som ikke tror på samlet forskning, mener at nyhetsmediene driver med sensur når vi ikke skriver om ulike løse påstander. Men mediene prøver ikke å skjule noe og har en hemmelig agenda. Det folk leser i mediene om forskning kan ikke være basert på blogger, enkeltutspill og ukvalifiserte studier.

Det er lett å la seg fange i ekkokamre på internett og bare lete etter det som bekrefter egne oppfatninger.

Men ikke å stole på samlet forskning kan få alvorlige følger. Det kan føre til at folk ikke gir barn vaksiner, redsel for sykdom og angrep på mennesker som jobber med å installere for eksempel 5G-master. Og som Tjomlid peker på, kan troen på at det er 5G som er grunnen til fysiske plager, også føre til at folk som virkelig er syke, ikke oppsøker hjelp.

Det er forskning som har gjort at vi har hatt fremgang i verden. Når vi slutter å stole på forskningen, og heller lytter til våre egne følelser, er vi på ville veier.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Vi må tørre å diskutere rammevilkårene for olje- og gassnæringen

  2. «Verken Equinor eller norske myndigheter kan tillate seg å legge til rette for korrupsjon»

  3. «Høyre kjører på med det trygge, forutsigbare og litt kjedelige. Og med Erna som stjerna. Det er et lurt valg»

  4. – Hvis Boris Johnsons gambling feiler, er Stor­brit­annia ille ute

  5. – Den som ikke klarer å følge med når pengene flyttes fra fossilt til forny­bart, blir sittende igjen med svarte­per

  6. – Koronakrisen kan endre energimarkedene for alltid. Det kan være det verden trenger

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Forskning og vitenskap
  3. Forskning
  4. Koronaviruset
  5. 5G