Vi har ikke råd til å fortsette vår enorme offentlige pengebruk. Kutt i velferd og trygdeordninger må komme

KOMMENTAR: Vi bruker mer enn dobbelt så mye som svenskene per innbygger over statsbudsjettet, og har vendt oss til et enormt offentlig pengebruk. Sannheten er at vi ikke har råd til å fortsette sånn. Noen må tørre å snakke om de store kuttene.

Finansminister Siv Jensen (Frp) la fram forslaget statsbudsjettet for 2020 i begynnelsen av oktober. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Til neste år kommer perspektivmeldingen fra regjeringen, ett år før tiden. I denne legger regjeringen fram hvilke utfordringer vi står overfor og sin strategi for å møte disse.

I presentasjonen av neste år statsbudsjett ga regjeringen oss en liten smakebit på dette: Budsjettene vil i stadig større grad framover preges av at en eldre befolkning trekker opp utgifter til helse- og omsorgstjenester og til pensjoner. Det vil bli svært vanskelig å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter, spesielt etter 2030. Ikke engang Oljefondet vil være nok til å dekke disse utgiftene.

Les også

Politisk spill trumfer kompetanse i kommunale styreverv

Klare å si nei

På økonomifestivalen Kåkånomics nylig holdt finansminister Siv Jensen (Frp) et foredrag som handlet om hva vi får råd til i framtiden.

– Vi har lagt bak oss en gylden periode, der vi har klart å bli verdens rikeste land. Vi har vært heldige, sa hun. Vi har i dag små statsfinanser og en lav arbeidsledighet. Enn så lenge.

Men økonomien i landet framover blir ikke det den har vært. Det vil ikke lenger være vekst i Oljefondet lenger fram i tid, vi vil tjene mindre på oljeproduksjonen og antall eldre øker mye raskere enn de yngre som skal ta seg av dem, ifølge Jensen.

Det kommer til å bli mindre rom for økt bruk av oljeinntektene.

Hva er så svaret? Det er mange svar, men ett er at vi må kutte kostnader i offentlig sektor, og vi må se på strukturreformer.

Med Siv Jensens ord: «Skal vi videreføre alt og legge mer på topp, går ikke dette. Er det lurt å si at det skal være sånn det alltid har vært? Vi må spør oss hva det er vi ønsker å bevare.»

«Vi må klare å si nei», sa Jensen.

Les også

Slutt å sløse med skattepengene våre!

Les også

Å tvinge oljeselskapene til endring fra innsiden kan være det som skal til for å kutte utslippene

Prioriteringer

Politikk handler om prioriteringer. Vi kan ikke bruke penger på alt vi ønsker oss. Men vi bruker mer og mer, på mye. Men har vi lagt oss til for dyre vaner?

La oss ta en enkel sammenligning. Sverige har et statsbudsjett for 2020 på 1069 milliarder svensker kroner, eller 1015 milliarder norske kroner med dagens kurs. Det er rundt 100.000 kroner per innbygger.

Norge har et statsbudsjett på 1414 milliarder kroner. Det er rundt 267.000 kroner per innbygger. Kostnadene ved å bo i Norge er høyere enn i Sverige, men ikke så mye høyere.

Hva er det vi bruker så mye mer penger på her i landet? Mye går til Nav.

For 2020 har regjeringen foreslått å bevilge 100,7 milliarder kroner til uføretrygd, 7,7 milliarder mer enn i år. Grunnen er at antall mottakere øker fra 346.900 i 2019 til 357.200 i 2020. Andelen uføretrygdede i Norge lå i juni på 10,2 prosent av befolkningen i alderen 18–67 år. Det er svært høyt.

Arbeidsavklaringspenger (AAP), altså penger du får i en begrenset periode før du igjen kan være i jobb, vil koste staten 28,5 milliarder kroner i 2020. Og dagpenger koster 9 milliarder.

Les også

Barnebriller på tilbud hos Specsavers gjelder ikke for dem som får brille-støtte fra Nav

Les også

Oljefondet spurter mot 10.000 milliarder

Rekordmange syke

Til neste år vil sykepenger koste staten 39,9 milliarder kroner, ifølge regjeringen.

I fjor sjekket Faktisk.no om det stemmer at Norge har verdens høyeste sykefravær. Konklusjonen var at, ja, det stemmer.

Ifølge OECD hadde nordmenn i gjennomsnitt 14,8 dager med selvrapportert fravær fra jobb grunnet sykdom i 2017. Svenskene var til sammenligning borte 11,7 dager.

Statistikk fra 2016 viser at andelen av arbeidsstyrken som var sykmeldt var 6,3 prosent i Norge, 3,8 prosent i Sverige og 3,6 prosent i Danmark.

I Norge har sykefraværet holdt seg relativt stabilt de siste årene. I Sverige har det falt.

Her i landet dekkes sykelønn i ett år. Arbeidsgiverne dekker sykelønnen de 16 første dagene, det offentlige resten. I Sverige har man hatt en karensdag, og har nå et karensfradrag. Etter det dekkes bare 80 prosent av lønnen under sykdom. Hadde vi innført noe lignende her, hadde det vært mulig å spare milliarder.

I fjor brukte vi i tillegg i overkant av 1,7 milliarder kroner på kontantstøtten, KrFs store hjertesak.

Det er dokumentert i flere forskningsrapporter og utvalg de senere årene, blant annet Brochmann II-utvalget fra 2017, at dette er en ordning som sørger for at barn som burde vært i barnehagen, ikke er i barnehagen. Dette gjelder spesielt barn med innvandrerbakgrunn. Å kutte denne ordningen ville både være fornuftig og det ville spart penger.

Les også

Statsbudsjettet 2020: Det blir færre fattige hvis de sulter i hjel

Les også

Staten regner med kraftig oljeprisfall

Mer skatt til de rike?

Opposisjonens svar er stort sett å få de rike til å betale mer skatt. Men tall fra Statistisk sentralbyrå, som tidligere i år ble sammenstilt av Finansdepartementet, viste at landets 10 prosent rikeste sto for 38,5 prosent av det staten mottok gjennom inntektsskatt og formuesskatt i 2013. Fire år senere sto fremdeles de rikeste for 38,8 prosent av de samme skatteinntektene, til tross for skattelettelsene regjeringen har innført.

Da er kanskje ikke mer skatt til de rike svaret. Men hva med mer skatt til alle? Problemet da er bare at folk som blir bedt om å bidra mer, vil også kreve mer. Og da er du tilbake der du startet.

Jensen mener at vi må få folk i arbeid, og oppfordrer bedrifter til å ringe Nav i stedet for Polen når de trenger arbeidskraft. Så enkelt er det selvsagt ikke. Men flere kan jobbe litt, og bidra til samfunnet, i stedet for ikke å jobbe i det hele tatt.

Det vi trenger er ikke bare et par enkle kutt her og der, som til brillestøtte og tannregulering. Det må være del av en større plan, og ideelt sett en bred, politisk enighet om å gå gjennom alle trygdeordninger og hele velferdssystemet.

Problemet er at ingen politikere i dag tør å snakke om dette. Kutt er ingen vinnersak. Å love mer og mer, er derimot det. Derfor lover politikere bare mer og mer. Men sannheten er at vi har ikke nok penger til alt.

Les også

  1. Når protest- og ensakspartier tar mer og mer plass, er det på tide å stille flere krav før de stiller til valg

  2. – Kvinne, skryt som en mann!

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Trumps tid med viten­skaps­fornek­telse er over. USAs nye klima­planer vil føre til store globale endringer

  2. Slutt å prøve å sanke stemmer gjennom lovnader som betyr å stjele fra de unges sparebøsse

  3. Det er kunnskapsløst å påstå at ikke bistand har hjulpet mange millioner mennesker ut av fattigdom

  4. «Løgn og vrengebilder av verden er en arv etter Trump vi må slutte med i den norske offentlige debatten»

  5. Polens abortforbud bør fordømmes, også i Norge

  6. Det var ikke dette politikerne som meislet ut oljepolitikken på 1970-tallet, så som sin visjon for framtiden

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Økonomi
  3. Norge
  4. skatt
  5. Sykefravær