Nå ser det ille ut for Donald Trump, spesielt om en sammenligner med Nixon og Watergate

GJESTEKOMMENTAR: Om historien har vist oss noe, er det at folkemeningen avgjør riksrettsprosesser i USA.

Publisert: Publisert:
Audhild Skoglund
Fagbokforfatter, cand. philol. i religion og populærkultur

Søndag kommenterte Donald Trump dårlige meningsmålinger med å kalle dem «fake news». Han hadde andre og mer korrekte tall, uten å oppgi mer – tall som antakelig bare finnes i hans eget hode. Foto: Manuel Balce Ceneta, AP/NTB scanpix

Det har allerede gått seks uker siden Demokratenes leder Nancy Pelosi annonserte at Kongressen startet en formell riksrettshøring mot president Donald Trump. Bakgrunnen var en varsling som viste at Trump hadde tilbakeholdt midler Kongressen hadde bevilget til Ukraina i et forsøk på å presse landet til å etterforske en politisk motstander, Joe Biden. Torsdag stemte Kongressen for en resolusjon som satte opp regler for den offentlige delen av riksrettshøringene, som er planlagt å bli tv-overført til folket.

Les også

Riksrettsprosessen mot Trump formaliseres

Les også

Demokratene vil ha åpne høringer i saken mot Trump

Folkemeningen på glid

Stemmegivningen i Kongressen fulgte helt og holdent partitilhørighet. Ingen republikanere stemte for resolusjonen, men tre avholdt seg fra å stemme. Men historien har vist oss at mye kan skje underveis. Især kan folkemeningen endres etter som nye fakta og overraskende vitnemål dukker opp.

Og folkemeningen er på glid. I en meningsmåling som ble offentliggjort søndag, svarte hele 49 prosent av de spurte at de ikke bare var for at Trump skulle stilles for riksrett, men også at han skulle fjernes fra stillingen som president.

Foreløpig er det blant velgere som stemmer demokratisk eller uavhengig av partiblokkene økningen i støtte for riksrett har kommet. Men den samme meningsmålingen viste også at kun 34 prosent av velgerne sier at de er sikre på at de kommer til å stemme på Trump i neste års presidentvalg. Det gjør at en stor andel velgere kan komme til å forlate Trump-leiren om de skulle få en god grunn til det.

Amerikanske presidenter og riksrett

De fleste analytikere mener at Donald Trump vil ende med å bli stilt for riksrett når de formelle høringene er over. Grunnen er at Demokratene har rent flertall i Representantenes hus i Kongressen, og høringene så langt har frembrakt en rekke vitner som bekrefter at presidenten faktisk utnyttet stillingen til å gjøre akkurat det han er beskyldt for.

I så fall stiller Trump i et svært eksklusivt selskap, for så langt er det bare to presidenter som har blitt stilt for riksrett. Den første var Andrew Johnson i 1868, den andre Bill Clinton i 1998. Ingen av dem ble dømt eller avsatt, noe som krever to tredels flertall i Senatet i Kongressen. Richard Nixons riksrettshøringer rakk aldri å munne ut i en tiltale, fordi Nixon selv valgte å gå av da han innså at han etter all sannsynlighet ville blitt avsatt. Det skjedde etter at hans egne partifeller hadde vendt seg mot ham og bedt ham om å gå av.

Hvordan støtten til Nixon raknet

Richard Nixon var, i motsetning til Donald Trump, faktisk en svært populær president da han ble gjenvalgt i 1972. Da han tok fatt på sin andre periode i januar 1973, mente hele 68 prosent av befolkningen at han gjorde en god jobb. Til sammenligning har Trump hatt en oppslutning på rundt 40 prosent for jobben han gjør gjennom hele presidentperioden.

Men Nixon-saken har vist at velgerne kan ombestemme seg dersom en riksrettssak avslører nye fakta. I hans tilfelle var det et innbrudd i Demokratenes hovedkvarter utført av Nixons kampanje, og ikke minst det påfølgende forsøket på å dekke over skandalen, som felte presidenten. TV-sendingene fra Watergate-høringene ble fulgt tett av befolkningen. Det førte til et ras på meningsmålingene, og i august 1973 mente kun 31 prosent av befolkningen at Nixon var en god president.

Det skulle allikevel gå et helt år til før et klart flertall av befolkningen ble tilhengere av at Nixon skulle bli avsatt som president. Den formelle riksrettshøringen startet i februar 1974. Og sommeren 1974, etter endeløse avsløringer og høringer, begynte partifellene å falle fra. Folket vendt seg altså mot Nixon lenge før partiet hans gjorde det, – men da folkeopinionen ble sterk nok, var løpet kjørt.

President Richard Nixon respekterte en kjennelse i Høyesterett og forsto at Watergate-skandalen ville føre til at en riksrett ville avsette ham. Derfor gikk han av 9. august 1974, frivillig og formelt på eget initiativ. Her det berømte bildet der han vinker farvel på første etappe på vei tilbake til California. Foto: Chick Harrity, AP/NTB scanpix

Les også

Gunnar Grendstad: «Om misnøyen blant velgerne øker, må president Donald Trump gå»

President Bill Clinton i 1999, fremdeles populær etter å ha blitt frikjent i riksrettssaken 12. februar 1999. Foto: Kevin Lamarque, Reuters/NTB scanpix

Clinton styrket av riksrettssaken

I motsetning til i Nixons tilfelle kom Clinton styrket ut av riksrettsprosessen. Da Clinton var tiltalt for å ha løyet om forholdet til Monica Lewinsky, forhindret etterforskningen og påvirket vitner, valgte den republikanskdominerte Kongressen å stille ham for riksrett. Men Senatet frikjente ham, til tross for at det også var styrt av Republikanerne.

Mye av forklaringen lå i at Clintons popularitet i befolkningen var høy gjennom hele prosessen. På det laveste var det fremdeles 56 prosent av befolkningen som mente presidenten gjorde en god jobb, mens hele 71 prosent støttet ham da riksrettstiltalen ble tatt ut.

Utsatt posisjon

Det er altså ikke noen automatikk i at en riksrettssak avgjøres av hvilket parti som regjerer i Senatet på det aktuelle tidspunktet. Hva velgerne mener er i minst like stor grad avgjørende. Foreløpig er en riksrettstiltale et sannsynlig utkomme av høringene som foregår i Kongressen. Og om saken hadde kommet videre til Senatet i dag, ville Trump klart seg.

Men partifeller kan komme til å falle fra om folket gjør det. Og de nyeste meningsmålingene viser at Trumps grunnfjell av sikre velgere er omtrent på nivå med Nixons verste målinger. Det setter ham i en utsatt posisjon for både valgnederlag og faktisk å miste partiets støtte.

Les også

Arild Inge Olsson: «En perfekt sak for riksrett»

Les også

Audhild Skoglund: «Ukrainas beklemte rolle i Trump-skandalen»

Les også

Fareed Zakaria: «Derfor støtter jeg nå riksrett»

Les også

Ketil Solvik-Olsen: «Riksrett eller urett?»

Les også

Eirik Magnus Fuglestad: «Kor finst EU – eigentleg?»

Publisert: