Trump ødelegger tre tiår med hardt arbeid i Mexico

GJESTEKOMMENTAR: Donald Trump har underminert en av de mest imponerende amerikanske utenrikspolitiske prestasjonene de siste tre tiårene – Mexicos forhold til USA.

Publisert: Publisert:

Da Donald Trump i juni 2015 startet med sine grovt nedsettende og fornærmelige uttalelser om Mexico og meksikanere, kom de første piñjata-dokkene i landet. Siden er det blitt laget mange. Foto: Daniel Becerril, Reuters/NTB scanpix

  • Fareed Zakaria
    Redaktør og forfatter
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Mexico var på refleks et anti-amerikansk land, radikalt og forarget på sin mektige nabo i nord. Men på begynnelsen av 1990-tallet endret dette seg gjennom forsiktig innsats fra ledere på begge sider av grensen. Helt til Donald Trump dukket opp.

Undertrykt og bestjålet

Gjennom mye av sin moderne historie har Mexico nesten definert seg som en motstander av USA. Landet så på seg selv som et utviklingsland som ble undertrykt av sin mektige, imperialistiske nabo. Og dette selvbildet hadde grunnlag i virkeligheten. Sett fra Mexicos side var forholdet preget av utnyttelse og annektering. Etter et mislykket forsøk på å kjøpe det som nå er California, Arizona, New Mexico og andre stater, invaderte den amerikanske presidenten James Knox Polk Mexico på 1840-tallet. USA tok rett og slett territorium. I 1853 kjøpte USA enda mer meksikansk jord gjennom Gadsden-avtalen. Totalt overtok USA omtrent halvparten av Mexico.

Etter dette, og godt inn i det 20. århundre, var Washingtons tilnærming til Mexico vanligvis rettet mot å beskytte interessene til store amerikanske selskaper, spesielt oljeselskapene som ønsket å operere mest mulig uforstyrret av lokale myndigheter i landet. Alt dette skapte et klima av motvilje og motstand mot Washington som gjorde grenseoverskridende samarbeid vanskelig på nesten alle områder. Som Shannon O’Neil påpeker, Mexico var et av få land som avviste amerikansk hjelp gjennom John F. Kennedys program Allianse for utvikling.

Den gamle anti-amerikanismen forsvant gradvis inn i glemselen.

Den nye tid

Men så snudde det på 1990-tallet. Den kalde krigen var over, og tanken om et sosialistisk land i sør ble mindre truende for USA. Mexico hadde gått gjennom en serie med økonomiske kriser på 1980- og 1990-tallet og trengte desperat hjelp. Landet begynte derfor å åpne sin økonomi og sitt politiske system. Amerikanske selskaper utvidet sin business i Mexico og ønsket seg en stabil handelspartner. Washington begynte å innse at den beste løsningen på alle problemer langs grensen – innvandring, narkotika og vold – var et velstående, demokratisk Mexico.

Forbindelsen mellom Mexico og USA ble snart forvandlet. Den gamle anti-amerikanismen forsvant gradvis inn i glemselen. De to landene styrket samarbeidet på nesten alle relevante problemer, underskrev Den nordamerikanske frihandelsavtalen (Nafta) og samarbeidet om alt fra vannforsyning til innvandring og narkotika. Tenk på at den meksikanske regjeringen tillot USA og få utlevert landets mest ettersøkte kriminelle, Joaquín «El Chapo» Guzmán, og føre ham for retten i Brooklyn. Til tross for all utskjellingen av Mexico fra Donald Trump, svarte den meste venstreradikale presidenten på generasjoner, Andrés Manuel López Obrador, voksent: «Den meksikanske regjeringen er en venn av den amerikanske regjeringen.»

Andrés Manuel López Obrador, president i Mexico siden 2018, gjorde seg populær på sin motstand mot Trump og løftet sitt sosialdemokratiske parti, Morena (Movimiento Regeneración Nacional) fra å være et småparti til å få hver tredje stemme ved siste valg. Foto: Eduardo Verdugo, AP/NTB scanpix

Obrador er selv Mexicos svar på Donald Trump. Det er vanskelig knytte valget av ham helt og holdent til Trumps anti-meksikanske retorikk, men merk at partiet hans bare fikk 8,4 prosent i valget i 2015, og at han lå på rundt 25 prosent i meningsmålingene i 2016, etter at Trump ble Republikanernes presidentkandidat. Etter som Trumps utskjelling av Mexico fortsatte etter at han ble president, ga Obrador ham merkelappen «neofascist» og publiserte til og med i 2017 en bok med tittelen «Oye, Trump» («Hør, Trump»).

I juli 2018 vant Obrador en forbløffende seier i presidentvalget med 53 prosent av stemmene, – og partiet fikk 37,5 prosent i parlamentsvalget, dobbelt så mye som nest største parti. Mexico har nå en radikal sosialist ved roret, – i vesentlig grad på grunn av Donald Trumps stygge og avskyelige retorikk.

Men selv Obrador erkjenner at han, som Mexicos president, må stå på vennskapelig fot med Washington. Forholdet til USA er skjevt, som det alltid har vært, men landet føler seg når ydmyket på nytt. Som en tidligere meksikansk diplomat, Jorge Guajardo, skrev i Politico: «Alle våre gamle mistanker er bekreftet: USA er ikke en venn. USA er ute etter å ta oss, igjen. Vi er tilbake der vi var før Nafta.»

Guajardo påpeker at Mexico kunne slutte å samarbeide på en rekke problemområder som påvirker amerikanerne. Meksikanerne oppfatter for eksempel narkotikatrafikken som drevet av amerikansk etterspørsel, finansiert med amerikanske midler og utkjempet med amerikanske våpen. Og likevel dør meksikanske politimenn hver måned i forsøk på å stoppe denne trafikken. Meksikanske myndigheter har også forsøkt å demme opp for migrasjonen til USA fra Mellom-Amerika og samarbeider her tett med USA, selv om nivået på migrasjonen har blitt uhåndterlig for både meksikanske og amerikanske myndigheter.

Forholdet mellom Mexico og USA kunne ha vært et unikt eksempel på samarbeid under vanskelige forhold. Men det ville kreve en annen president i USA.

Store muligheter, feil president

Mexico er i noen henseender USAs største handelspartner, større enn Kina og Canada. Men dette gjenspeiler i for liten grad den gjensidige avhengigheten mellom de to økonomiene. En studie anslår at 40 prosent av det USA importerer fra Mexico, har amerikansk-produsert innhold, noe som er mye høyere enn fra noe annet land. De to folkene er nå økonomisk dypt flettet sammen, politisk og kulturelt. Forholdet mellom Mexico og USA kunne ha vært et unikt eksempel på samarbeid under vanskelige forhold. Men det ville kreve en annen amerikansk president i USA.

  • Epost: fareed.zakaria.gps@turner.com
  • Washington Post Writers Group ©

Publisert:

Les også

  1. Her er utfordrerne til Trump

  2. – Renner Trumps fredsplan ut i sanden i Bahrain?

  3. Ungarn gikk til Trump for å presse Norge i våpenhandel

Mest lest akkurat nå

  1. DN: Flere personer smittet på fest hjemme hos smittevernoverlege

  2. NRK: Prisen på munnbind sjudoblet

  3. Bekymret Solberg varsler koronainnstramminger

  4. Bergelands­tunnelen blir stengt fra mandag til jul: – Veldig omfattende oppgradering

  5. Klassekamerater ruset seg til døde. Noen kjørte seg ihjel. For Tommy ble redningen fotball og et mislykket tyveriforsøk

  6. Venter på klarsignal til Ryfast-innkreving

  1. Fareed Zakaria
  2. Gjestekommentar
  3. USA
  4. Mexico
  5. Donald Trump