Økt nasjonalisme er ikke svaret

KOMMENTAR: De vante stemmene tar nå til orde for å styrke nasjonalstaten og svekke det internasjonale samarbeidet. Det er ikke veien å gå.

Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) mener at nasjonalstaten vil få sin renessanse etter koronakrisen. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

«Globalismen er død. Lærdommen etter krisen vil endre Norge og den vestlige sivilisasjon dramatisk for overskuelig fremtid. Vi må alle erkjenne at globalismen har gått for langt», skrev tidligere justisminister og Frp-politiker Per-Willy Amundsen på sin Facebook-side forrige uke.

«Gjennom 90-tallet avviklet Stortinget det meste av vår beskyttelse mot kriser og krig. Tilbake sto en svekket nasjonalstat, underlagt internasjonale konvensjoner og avtaler. Norge avga frivillig makt til EU, EMD (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen) og FN, i strid med Grunnlovens ånd», skrev han.

Les også

– At elementer i norsk kultur er hentet fra utlandet og da ikke er norske, blir som å si at vi ikke har norsk språk fordi bokstavene er fra utlandet

Eliter og folk

Globalisering, slik den er definert i dag, stammer fra 1980-tallet. Motstanden mot globalisering handler om kritikk mot overnasjonale organer, som EU, FN, WTO og Nato. Det er ofte definert som en kamp mellom «elitene» og «folk flest».

Populistiske bevegelser, som har som mål å stenge grensene og kvitte seg med internasjonale handelsavtaler og organisasjoner, har fått økt oppslutning de siste årene.

Det som best illustrerer denne troen på at det er best å klare seg selv og trekke seg fra handelsavtaler, er Donald Trumps «America first» i USA og Storbritannias brexit.

Trumps siste trekk i kampen mot globalisering var å stanse utbetalingene til Verdens helseorganisasjon (WHO). Selv om dette klart er et forsøk fra Trump å finne andre ansvarlige enn seg selv for spredningen av koronaviruset i USA, føyer det seg også inn i rekken av hans motstand mot internasjonale organisasjoner.

Men også i Norge har motstanden mot denne typen globalisering økt. Og det er ikke bare deler av Frp som tenker disse tankene. De er heller ikke de eneste som prøver å benytte sjansen til å slå et slag for nasjonalstaten i den krisen vi står i.

Les også

Nordmenns haldning til innvandring og innvandrarar stadig meir positiv

EU-motstand

«Koronakrisen viser at ideen om en verden uten grenser, fri flyt av alt og mer overnasjonalitet bør debatteres i et mye mer nyansert lys», skrev Senterpartiets stortingsrepresentant Ole André Myhrvold i et innlegg i Nationen.

Hans største problem synes å være med EUs fire friheter – fri flyt av varer, arbeid, kapital og tjenester – som han mener ikke fungerer i en krise.

«Nasjonalstatene må sikres kontroll med samfunnskritiske funksjoner, verdikjeder og infrastruktur. I praksis betyr det mindre fri flyt, mer produksjon i nærområdene», skrev Myhrvold.

Dette resonnementet minner om en politisk retning vi mest identifiserer med marxisme og at staten skal ta over produksjonsmidlene. Det er kanskje derfor Rødt er det tredje partiet som mener vi må bruke denne krisen til å stille spørsmål rundt overnasjonale organer.

Mímir Kristjánsson, bystyremedlem i Stavanger for Rødt, skrev på Facebook at «det er forskjell på å samarbeide med andre land og å gjøre seg så avhengig av frihandel at man knapt kan skaffe sin egen befolkning mat og medisiner. Internasjonalt samarbeid bør derfor skje mellom suverene nasjonalstater, ikke gjennom udemokratiske og overnasjonale organer som EU».

Les også

Populistisk politikk fører til nedgang i verdensøkonomien

Sinne og avmakt

Globalisering og stadig raskere endringer skaper nye muligheter. Men det skaper også sinne og avmakt, fant Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, gjennom et forskningsprosjekt.

Mellom 2012 og 2017 undersøkte han og et team av forskere og masterstudenter lokalsamfunn var spesielt rammet av det forskerne kaller globaliseringens tre kriser: miljø, økonomi og kultur.

Følelsen av avmakt gikk igjen. Og grunnen var at folk ikke lenger opplevde at de hadde innflytelse over viktige avgjørelser som gjaldt deres lokalsamfunn.

Hylland Eriksen knyttet flere populistiske bevegelser til behovet for å finne tilbake til det tradisjonelle. Det handler om politiske bevegelser i hver sin ende av skalaen, fra høyrepopulisme, til nostalgisk sosialisme og tradisjonell nasjonalisme.

Les også

– Populistane stiller legitime spørsmål. Men svara deira er feil

Spiller på avmakt

Og det er nettopp denne avmakten blant enkelte i samfunnet de politiske partiene her spiller på. Men det er her det skurrer:

  • Når Amundsen skriver at «Norge avga frivillig makt til EU, EMD og FN, i strid med Grunnlovens ånd», spiller han på folks følelser i stedet for å forholde seg til fakta. FN, for eksempel, har ingen makt over Norge som nasjonalstat.
  • Når Kristjánsson sier at det er forskjell på å samarbeide med andre land og å gjøre seg så avhengig av frihandel at man knapt kan skaffe sin egen befolkning mat og medisiner, så ser han bort fra at det å skaffe mat og medisiner til egen befolkning faktisk er nasjonalstatens ansvar.
  • Når Myhrvold kritiserer EUs fire friheter, skriver han samtidig selv at unionen ikke har myndighet over medlemslandenes helsepolitikk. Så når han etterlyser politisk styring og nasjonale tiltak i en pandemi, er det jo nettopp det som skjer nå.
Les også

Går verden under?

Debatt og granskning

Vi må ha en debatt og granskning i etterkant av denne krisen om hvordan beredskapen har vært, og om hvordan vi skal stille oss i framtiden. Det kan også være verdt å diskutere om vi på noen områder bør gjøre oss mindre avhengige av import fra andre land.

WHO kan bedres på mange måter. Men at det er helt nødvendig med et organ som skal samordne og samle informasjonen vi trenger akkurat nå, er det ingen tvil om.

I framtiden kommer også verden til å trenge internasjonale organisasjoner. Ett eksempel er i klimakrisen, der vi trenger global samhandling for å nå et felles mål.

Så det denne krisen som helhet har vist oss, er heller at vi trenger mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre. Ikke bare i en pandemi, men også på flere andre områder.

Les også

  1. – Trumps ideologi og stil gjør verden mer anti-amerikansk og mindre stabil

Publisert:
  1. Globalisering
  2. FN
  3. Norge
  4. Frihandel
  5. EU

Mest lest akkurat nå

  1. Hvem stjal Karolines julegaver?

  2. Dette er den siste kommunen i Rogaland som tvinger huseierne til å bo der hele tiden

  3. Allerede i mars fikk Bjarne Berntsen en dårlig følelse. Det gikk slik han fryktet

  4. Suppor­terne i harnisk etter at Berntsen fikk sparken

  5. Skole­barn, barne­hage­barn, bok­klubbens barn og barn av regn­buen regnes som samme kahoot, gitt at disse er nær­kontakter

  6. EU kan stenge norske skibakker