Vi snakker for mye om korona

GJESTEKOMMENTAR: Alt kan ikke handle om smittevern. Vi må tenke fremover.

Publisert: Publisert:

Alle næringslivsledere som har klaget over at de knapt har hatt tid til å tenke på fremtiden, – vel, nå har de tid til å tenke og planlegge for fremtiden etter korona-krisen.

  • Ståle Økland
    Forfatter
iconDenne artikkelen er 110 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Da Norge stengte ned 12. mars, snevret samfunnsdebatten seg inn. Borte er de politiske debattene om miljø, kultur, næringsutvikling og samferdsel. Borte er temperaturen og de småsleivete kommentarene i debattprogrammer på radio.

På Stortinget er det en stilltiende og rørende enighet om breie kriseforlik, selv om neste stortingsvalg bare er et år unna. Alle diskusjoner om skatter og avgifter, flyktningpolitikk og sosial ulikhet er blitt erstattet av endeløse meningsutvekslinger om smittettiltak, innskrenkninger og krisepakker.

I lokalpolitikken hører vi knapt et eneste skarpt innlegg. Splittende diskusjoner om grendeskoler, sykkelveier, eiendomsskatt og konkurranseutsetting er satt på vent.

Nå er det kriseberedskap og enighet som gjelder. Alt dreier seg om korona. Er vi i ferd med å miste fremtiden av syne?

Krise

I kriser og krevende situasjoner tenker vi kortsiktig fordi vi må det. Du snakker ikke om neste år hvis du tror du skal dø i morgen. Du studerer ikke horisonten når båten tar inn vann. I 2011 reiste jeg rundt i Nord-Afrika under den arabiske våren. Det er farlig å oppholde seg i land der revolusjonen herjer, eller står i fare for å bryte ut. Infrastrukturen fungerte ikke, og det var lovløse tilstander. Jeg oppdaget hvor lite jeg kunne kontrollere. Jeg hadde ingen rutiner å lene meg på. Jeg kunne ikke ta noe for gitt, og derfor planla jeg med kortere tidshorisont. Kroppen var i konstant alarmberedskap. Å planlegge mer enn en dag eller to om gangen, ga ingen mening.

Samtidig var det viktig å ikke miste fremtiden av syne. Innimellom tenkte jeg på hva jeg skulle gjøre når jeg kom hjem, hvilke artikler og bøker jeg ville skrive og hva jeg skulle kjøpe til barnas neste bursdag. Men mest av alt tenkte jeg på hva som skulle skje de neste timene.

Da korona-krisen traff Norge i mars, gikk helsevesenet i alarmberedskap, sykehusinnleggelsene økte og dødstallene steg. Verdens børser kollapset, mange bedrifter mistet omsetningen og arbeidsledigheten steg til et nivå Norge ikke hadde sett siden 1930-tallet. En hel nasjon gikk inn i sjokktilstand.

I mars var det naturlig å snakke om korona, krisepakker og nye smitteverntiltak. Og vi skal fortsatt snakke om dette, for krisen er ikke over. Men vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig, ellers blir vi handlingslammet og hengende igjen i fortiden. Så hva er det vi må planlegge for nå? Hva er det som haster?

Nye standarder

Det haster med å diskutere temaer som klima, beredskap og flyktningkrisen i verden. Vi trenger å diskutere en ny rusreform og effektene av politireformen og kommunereformen. Vi må diskutere ny E39 til Kristiansand og rassikring på Vestlandet. Men aller mest haster det med å folk i arbeid igjen.

Fra historien vet vi at arbeidsledighet skaper grunnlag for ekstremisme, fremmedfrykt, rusmisbruk og psykiske problemer. Vi må tilbake til slutten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet for å finne høye arbeidsledighetstall i Norge. Det er 30 år siden.

På kort sikt haster det med å finne gode rutiner og standarder som gjør at flest mulig virksomheter kan åpne opp igjen. Når samfunnet åpnes og restriksjonene lettes, vil mange mennesker naturlig komme tilbake i arbeid. Frisører, tannleger og fysioterapeuter vil få travle tider. Her finnes det et stort etterslep, og alle som har en løs plombe, en dårlig nakke eller en ufrivillig rufsete hårsveis vil stille seg i kø for å få time. Et hav av kurs og konferanser venter på å komme i gang igjen. Og i varehandelen er lagrene fulle av klær, sko og andre salgsvarer som må ut.

Ny vekst

Det haster med få fart på økonomien. En ny studie fra analyseselskapet Rystad Energy spår nær halverte norske oljeinvesteringer frem mot 2022. «Jeg er redd for at det Stavanger opplevde i 2015 bare er småtteri mot det vi må stålsette oss mot nå», uttalte styreleder Monica Th. Bjørkmann i Norsk Olje og gass den 15. april i forbindelse med fremlegging av rapporten. Det er alvorlig.

Les også

Monica Th. Bjørkmann: – Et jordskjelv vil treffe Norge

Les også

Arild N. Nystad: «Redusert petroleumsskatt i to år vil gi en vinn-vinn-situasjon»

Les også

Aftenbladet mener: «Nye næringer kommer ikke av seg selv»

Politikerne på Stortinget kan gi skattelette og åpne pengekranen. De kan stimulere til vekst gjennom investeringer i veiprosjekter og oppussing av statlige og kommunale bygg.

Men det blir feil å legge hele ansvaret på staten. Bedriftene må begynne å stille seg spørsmålet om det er lønnsomt ha så mange ansatte permittert. Tusenvis av ressurssterke mennesker sitter nå hjemme foran tv-en med chips-skåla på bordet og blir passive. Flere bedrifter burde bruke tiden på produktutvikling for å skape innovasjon og nye salgbare produkter. Slik kan de posisjonere seg for å ta markedsandeler, og ta del i veksten når Norge normaliseres.

Jeg vet ikke hvor mange ganger de siste årene jeg har hørt ledere i næringslivet klage over at de har det så travelt, at de knapt har tid til å tenke på fremtiden. Vel, nå har de tid til å tenke. Nå har de tid til å legge en strategi og en plan for hva som skal skje etter korona.

Man kan jo spørre seg hvordan det står til med økonomien i norske bedrifter når man knapt klarer å drive en eneste måned med kraftig omsetningsfall uten å permittere.

Les også

Ståle Økland: «Livet etter korona»

Solidaritet?

I 1992 ble det etablert en samarbeidsmodell i arbeidslivet som ble kjent som Solidaritetsalternativet. Arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstagerorganisasjoner gikk sammen for å sikre moderate lønnsoppgjør, noe som bidro til økonomisk oppgang og lav arbeidsledighet gjennom lav pris- og kostnadsvekst. Er dette en god modell også etter denne krisen?

Ingen av oss vet, men vi trenger å diskutere muligheter nå. Vi trenger å planlegge fremtiden. Vi kommer oss ikke et skritt videre om vi bare sitter og stirrer på tallet som viser antall dødsfall på grunn av korona.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Stine Grøndal Sesseng gledet seg til å jobbe på kontoret. Så kom kontrabeskjeden.

  2. Nattklubbene i Stavanger og Sandnes får åpne klokken 20

  3. Sjekk alle tiltakene: Innfører forbud mot skjenking av alkohol etter midnatt

  4. Skjult koronasmitte bekymrer FHI

  5. Anja tar toget fra Sandnes til Stavanger hver dag. Nå er det én ting som gjør henne bekymret

  6. Hurtigruten-topp fratrer mens selskapet granskes

  1. Korona-viruset
  2. Gjestekommentar
  3. Ståle Økland
  4. Olje og gass
  5. Rystad Energy