Rydd opp nå, og gi barn og unge den psykiske helsehjelpen de har rett på!

KOMMENTAR: Det er på tide for alle involverte å rydde opp, sånn at barn og unge får den psykiske helsehjelpen de har rett på.

Publisert: Publisert:

Det psykiske helsevernet i Norge er ikke rigget godt nok for å kunne oppfylle barns rett til best mulig helsehjelp, ifølge en rapport fra Barneombudet. Foto: Pål Christensen

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator

Tall fra Ungdata-undersøkelsen har de siste årene vist at det har vært en økning av psykiske plager og ensomhet.

Rapporten fra 2020, som baserer seg på svar fra elever ved de aller fleste ungdomsskoler og videregående skoler i landet, viste at 15 prosent av elevene på ungdomsskolen hadde mildere psykiske helseplager. På videregående skoler var andelen 21 prosent.

Unicef-rapporten Worlds of Influence: Understanding what shapes child well-being in rich countries ser på hvilke som er avgjørende for å gi barn god livskvalitet faktorer i rike land. Norge kom samlet på tredjeplass.

Men rapporten viste samtidig at Norge svikter innen psykisk helse. Her lå Norge på en 22. plass av 41 land. 12 prosent av barn her i landet er deprimerte. Og Norge lå på en 16. plass innen selvmord blant 15–19-åringer.

Generalsekretær i Unicef Norge, Camilla Viken, sa til NRK at det er «svært bekymringsfullt at vi som har ressurser nok til å sikre barna en god oppvekst mislykkes på så viktige områder. Verken tallet på psykiske helseplager og selvmord går ned i Norge. Her har vi fortsatt en stor jobb å gjøre».

Les også

Slåss mot angsten

Ikke rigget

Dette viste også en rapport fra barneombud Inga Bejer Engh, som ble lagt fram denne uken. Barneombudet har i rapporten «Jeg skulle hatt BUP i koffert» sett på den psykiatriske helsehjelpen barn får i Norge.

«Hjelpen er ikke tilpasset barns behov. Barn krever noe annet enn voksne. Flere forteller at å sitte ansikt til ansikt med en fremmed person ikke hjelper. Det er liten grad av tilpasning av behov og fleksibilitet. Fleksibilitet koster. Regjeringens gylne regler er det ingen av helseforetakene som klarer å prioritere», sa Bejer Engh.

Konklusjonen var tydelig: Det psykiske helsevernet i Norge er ikke rigget godt nok for å kunne oppfylle barns rett til best mulig helsehjelp.

Ventetiden er for lang, det er for stor variasjon i hvilken praksis de ulike helseforetakene har for vurdering av henvisninger, og mange barn som trenger hjelp, blir avvist fordi henvisningen ikke inneholder nok informasjon, eller fordi denne informasjonen ikke blir hentet inn av BUP (barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker).

Verken ungdommer, foreldre, behandlere eller ledere Barneombudet snakket med, opplevde at tjenestene klarte å tilpasse hjelpen til det enkelte barn. Ledere og behandlere i BUP sa at det er lite rom for å tilpasse behandlingen.

Les også

Kontrollkommisjonen møtte ingen barn eller unge

Les også

Slik bodde psykisk syke ungdommer i ukevis

Avhengige av hverandre

De kommunale helsetjenestene og BUP er gjensidig avhengige av hverandre for at helsehjelp til barn skal fungere. Men det kommer helt an på hvor barnet bor hvem de får hjelp av.

Regjeringen ønsker at flere unge skal få hjelp av lavterskeltilbud i kommunene. Men i opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse fra i fjor forplikter er det ingen tiltak som forplikter kommunene til å utvikle et lavterskeltilbud. Barneombudet mener derfor at det må gis klare føringer til kommunene om hvilket helsetilbud de må ha tilgjengelig for barn.

Heidi Tessand, prosjektleder i organisasjonen Stillasbyggerne, holdt et innlegg under fremleggelsen av Barneombudets rapport. Hun mener vi må tenke på psykiatri for barn og unge på en helt ny måte.

Tessand mener det er feil å finne en diagnose, og så behandle dette problemet. Når et barn har problemer, må man finne ut hvem barnet er, hvilket liv det har, hvem voksenpersonene rundt barnet er, og hva som kan gjøres med alt dette for å bedre livet til akkurat dette lille mennesket.

Stillasbyggerne jobber med det de kaller «skreddersøm, og ikke hurtigsøm». Der hvert opplegg er tilpasset hvert enkelt barn. Et nøkkelord der også er samarbeid.

Les også

Nedgang i henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien

«Prioritet»

Helse- og omsorgsminister Bent Høie kalte Barneombudets rapport for «god og alvorlig», i en samtale med Bejer Engh.

Han mener innføringen av pakkeforløpene i psykiatrien har vært med på å avdekke en del av problemene. Han pekte også på at somatiske lidelser ofte tar den største plassen i helseforetakene, samt at det er mangel på kompetanse og spesialister i BUP. Å gjøre BUP til en mer attraktiv arbeidsplass kan være ett bidrag. Og kommunene må ta sitt ansvar på alvor.

«Barn og unge med psykiske utfordringer skal være en prioritet», sa Høie.

Høie og regjeringens mål er at et bedre tilbud i kommunene for unge som sliter med psykisk helse, skal kunne forhindre at de kommer så langt som til BUP. Men da må kommunene selv også sørge for at dette blir en prioritet. Og regjeringen må stille flere krav om dette til kommunene. Regjeringen må også sørge for at foretakene og kommunene har ressursene og pengene som skal til for å gi barn og unge den hjelpen de trenger.

Les også

Altfor lite ressurser og lovbrudd; sønnen min får ikke den hjelpen han har krav på

Uakseptabelt

At den hjelpen barn får skal være avhengig av hvor de bor, er uakseptabelt. Alle barn skal ha rett på den samme helsetjenesten. At barn blir sett som barn, og ikke som små voksne, og får en behandling som kan hjelpe dem, skulle også bare mangle.

Det er alles ansvar, både helseforetakene, kommunene og regjeringen, at barn får den oppfølgingen de trenger når de sliter med psykiske problemer, på samme måte som med somatiske sykdommer. At barn og unge ikke får hjelp, er ikke bare en tragedie for barna og deres pårørende. Det er også et samfunnsproblem på flere nivåer, blant annet at unge mennesker kan falle utenfor, noe som koster samfunnet store summer.

Det er vel og bra at alle involverte etter fremleggelsen av rapporten er enige om at de må gjøre mer og endre måten de jobber på. Men det må bli mer enn ord.

Rydd opp nå, og gi barn og unge den psykiske helsehjelpen de har rett på!

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Det var ikke dette politikerne som meislet ut oljepolitikken på 1970-tallet, så som sin visjon for framtiden

  2. På lang sikt ser det ganske mørkt ut for Stavanger, dersom det fort­setter som i dag

  3. Tiltaks­pakkene og den vold­somme olje­penge­bruken må ta slutt

  4. Rydd opp nå, og gi barn og unge den psykiske helsehjelpen de har rett på!

  5. De enorme tapene i USA er en fortelling om feilgrep, og en påminnelse til Equinor om at heller ikke de kan alt

  6. «Sp og Frp har mange likheter, men det er langt fra sikkert at de som par er en god match for Norge»

Les også

  1. – Hvorfor har disse barna ikke fått en offisiell unnskyldning fra myndighetene, slik andre grupper har fått?

  2. Det vaksne veit

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Barn
  3. Psykiatri
  4. Unicef
  5. Unicef Norge