Pandemi og tapt pressefrihet

KOMMENTAR: Vi kan alle sørge for at pressefriheten, ytringsfriheten og demokratiet opprettholdes gjennom ikke å spre «falske nyheter», konspirasjonsteorier og usann informasjon.

Demonstranter støttet journalister i New Delhi i februar etter at den indiske statsministeren Narendra Modi arresterte en rekke journalister i et forsøk på å innskrenke ytringsfriheten. Foto: Manish Swarup, AP/NTB

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

3. mai var FNs internasjonale dag for pressefrihet. Bakgrunnen for at det er akkurat denne dagen som markeres hvert år, er en erklæring som ble signert i den namibiske hovedstaden for 30 år siden.

Den såkalte Windhoek-erklæringen handlet om pressefrihet i Afrika, men den ga grunnlaget for en rekke lignende erklæringer.

Under pandemien har journalistikk blitt enda viktigere for både å informere folk, og for å rette et kritisk blikk på myndighetenes håndtering av den.

Siden 2002 har Reportere uten grenser (RSF), en internasjonal journalistorganisasjon som arbeider for pressefrihet, hvert år rangert 180 land i verden. De siste fem årene har Norge havnet helt på topp. Men tilstanden har blitt verre i en rekke land.

Ifølge RSF er den frie journalistikken fullstendig fraværende eller alvorlig hindret i 73 land og begrenset i 59 land. Det utgjør til sammen 73 prosent av landene i verden.

Les også

Kronikk: «Svensk rettssikkerhet belønner det eritreiske diktaturet»

Korona og autoritet

Gjennomgangen av pressefriheten har vist at koronapandemien flere steder har blitt brukt som grunn til å blokkere journalisters tilgang til informasjon og muligheter til å rapportere om hendelser.

Det siste året har vært spesielt bra for autoritære ledere. I Kina, som ligger på 177.-plass på rangeringen, ble utenlandske journalister kastet ut i begynnelsen av pandemien. I Iran, som er rangert som nummer 174, har informasjon om pandemien vært strengt kontrollert.

Og i India, der det så langt har vært registrert over 220.000 covid-19-dødsfall, tør journalister ikke lenger å skrive kritisk om regjeringens håndtering av krisen.

India ligger på 142.-plass på indeksen. Pressefriheten har blitt gradvis svekket siden statsminister Narendra Modis parti Bharatiya Janata tok over i 2014. Journalister i landet har de siste årene vært utsatt for angrep, politivold og kampanjer. I fjor ble fire journalister drept da de prøvde å gjøre jobben sin, og flere ble satt i fengsel for å skrive kritisk om regjeringen.

Men det er ikke bare i regimer langt borte fra oss autoritære ledere har utnyttet pandemien til å svekke pressefriheten. I Sentral- og Øst-Europa har flere land har vi sett den samme utviklingen.

Les også

Ny dyster koronarekord i India

Flere angrep

I Ungarn har statsminister Viktor Orbán over lengre tid prøvd å ta kontroll over pressen, gjennom nye sensurlover. I mars i fjor ga parlamentet Orbán myndighet til å slå ned på spredningen av påståtte falske nyheter. Journalister har fortalt at de trues med bøter og fengsel for å stille kritiske spørsmål om regjeringens håndtering av krisen.

I Polen har regjeringen gått inn med støtte til de mer regjeringsvennlige mediene, og samtidig innført restriksjoner for andre medier. Regjeringen og statseide selskaper har gått til hundrevis av søksmål mot journalister. Dette har økt under pandemien.

I Tsjekkia har journalister advart mot at eierskap av mediene er i ferd med å havne i hendene på en håndfull rike og mektige personer. Det har ført til at uavhengige medier har blitt lagt ned, og til flere angrep på journalister. Bulgaria prøver å gjøre det ulovlig å rapportere om det myndighetene mener er falske nyheter om pandemien. I Slovakia har det også vært flere angrep på journalister.

I USA prøvde Donald Trump gjennom sin presidentperiode å svekke mediene. Han kom med gjentatte verbale angrep på journalister. Antall arrestasjoner av journalister økte med mer enn 1200 prosent i fjor sammenlignet med 2019.

I Tyskland har en rekke journalister blitt angrepet av høyreekstreme og tilhengere av konspirasjonsteorier på demonstrasjoner mot koronarestriksjonene.

Totalt ble 50 journalister drept i verden i 2020.

Les også

Fareed Zakaria: «Sterke menns nye oppskrift for sikre seg eneveldig makt»

Les også

Aftenbladet mener: «Putin frykter folket»

Presse og demokrati

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har nylig sagt at det er urovekkende at politiske ledere strammer inn på pressefriheten.

Men hvorfor trenger vi en fri presse? Fordi det henger sammen med demokrati og ytringsfrihet. Ifølge organisasjonen den siste rapporten fra Freedom HouseFreedom in the World 2021 – falt demokratiet i verden for 15. året på rad. Færre enn en femdel av verdens befolkning lever nå i helt frie land.

I rapporten skriver Freedom House at mye av den negative utviklingen sannsynligvis vil sette seg fast i lang tid, og at demokratiet i verden vil forbli svekket lenge etter at pandemien er over.

Når stortingspresident Tone W. Trøen skriver på Twitter at «kritisk journalistikk er vårt viktigste vern mot maktmisbruk og bygger derfor tillit i samfunnet over det lengre løp», vet vi at vi bor i et land med høy presse- og ytringsfrihet.

Men det er likevel grunn til bekymring. Journalistikk som avslører det myndigheter og maktpersoner ikke vil ha fram i lyset, er svært sårbart. Det er også demokratiet.

Les også

Dette er Trumps politiske arv

Svekket tillit

I en spørreundersøkelse fra Edelman-stiftelsen, utført i 28 land, svarte 59 prosent at de ikke stolte på journalister.

Kanskje ikke så rart når både autoritære regimer, konspirasjonsteorier, falske nyheter på sosiale medier og nettsteder som utgir seg for å være nyhetskanaler er med på å diskreditere det de ofte kaller etablerte medier («mainstream media» på engelsk).

Også enkelte Frp-politikere har brent aviser, boikottet medier og kalt pressen «fake news» når mediene har rapportert om saker de ikke er enige i.

Alle har et ansvar selv for å bevare den friheten vi har gjennom kildekritikk, og gjennom å ikke spre uverifisert og usann informasjon. En video på YouTube er for eksempel ikke det samme som en forskningsartikkel. Og en nyhet man ikke er enig i, er ikke «fake news».

Som RSFs generalsekretær Christophe Deloire sa: «Journalistikk er den beste vaksinen mot desinformasjon.»

Les også

  1. Ytringsfrihet betyr at alle har lov å ytre sine meninger. Også de som mener noe annet enn Frp

  2. – Lurt å være på vakt mot falske nyheter, men vi holder ikke på å drukne i en tsunami av løgn

  3. Dette er Trumps politiske arv

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Equinors løse tråder

  2. Equinors retorikk viser at olje­bransjen er litt i vill­rede etter IEAs veikart

  3. Skal vi bygge flere vind­turbiner i norsk natur for at det skal bli nok strøm til krypto­valuta?

  4. Vil vi henge med på det grønne skiftet, er poli­tikerne nødt til å jobbe fort­ere enn de har gjort til nå

  5. Når de svakeste taper på politisk spill

  6. Den norske olje-fortellingen slår sprekker. Så hva nå?

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Journalistikk
  3. Ytringsfrihet
  4. Presseetikk
  5. Demokrati