Kryptovalutaens mørke sider

KOMMENTAR: Det er på tide at vi har en debatt om hva vi vil bruke strømmen vår til. Da bør kryptovaluta være det første vi sier nei til.

Det er over 2000 kryptovalutaer tilgjengelig for kjøp og salg, men Bitcoin er den mest brukte og den med høyest verdi.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Nylig la Iran ned et umiddelbart forbud mot utvinning av kryptovaluta fram til slutten av september.

Iran har tillatt utvinning av kryptovaluta for å tjene penger etter at USA gjeninnførte sanksjoner mot landet i 2018. Men nylig har flere store byer, inkludert hovedstaden Tehran, opplevd daglige strømbrudd, og det ble innført er forbud også mot såkalt «mining».

Les også

Kraft skal ikkje vera ei vare

Mining og blokkjede

Kryptovaluta er en digital valuta som ikke er knyttet til en sentral myndighet, nasjon eller sentralbank. Dersom man eier dollar, eier man på en måte litt av USAs verdiskaping. Mens verdien av kryptovaluta avhenger av at andre også mener den har en verdi.

Man er altså helt avhengig av en gjensidig tillit om at motparten også mener at det er et godt betalingsmiddel. I bunnen ligger den såkalte blokkjedeteknologien. Den gjør det mulig å sende penger uten å involvere en tredjepart, som en bank.

En blokkjede kan bestå av flere tusen noder, eller datamaskiner. Disse har alle en kopi av transaksjonen. Når 51 prosent av nodene må godkjenne transaksjonen for at den skal gå gjennom.

Verifiseringen av transaksjonene, skjer ved at noen noder som kalles «minere», på norsk gravere, tar på seg oppgaven med å være «regnskapsførere». Måten de får betalt på er de enten bruker en ekstra kraftig datamaskin eller at flere går sammen om å løse en veldig vanskelig matteoppgave (denne matteoppgaven har egentlig ingenting med kryptovaluta å gjøre). Den som løser oppgaven først, får belønning i form av for eksempel Bitcoin.

Les også

Nordmenn med 50 millioner i kryptoverdier har unndratt skatt

Kraftkrevende

Og det er dette som gjør at utvinning av kryptovaluta er svært kraftkrevende. Store datamaskiner med enorm datakraft jobber for å verifisere transaksjonene og løse matteoppgavene.

Ifølge Digiconomist, en plattform som ble opprettet av økonomen Alex de Vries for å vise de utilsiktede konsekvensene av digitalisering, krever den årlige utvinningen av Bitcoin, den mest populære kryptovalutaen, like mye strøm som hele Pakistan. En enkelttransaksjon krever like mye strøm som en gjennomsnittlig husholdning i USA bruker på rundt 53 dager.

Jo høyere priser, dess mer aktivitet og strømforbruk. En analyse fra University of Cambridge viste at Bitcoin-nettverket alene bruker mer enn 116 terrawatttimer (TWh) per år. Det er nesten like mye som hele Norges forbruk av strøm, som i fjor var på 133,7 TWH

Les også

Advarer kjøpere mot kryptotrend

Utslipp

Og jo høyere strømforbruk, dess høyere utslipp.

Utvinning av Bitcoin fører til omtrent like mye utslipp av CO₂ som fra hele Marocco per år. En enkelttransaksjon kan sammenlignes med å se 123.767 timer på Youtube.

Eksperter beskriver Bitcoin som verstingen, fordi de bruker en teknologi som er svært lite energieffektiv. I tillegg holder de fleste «graverne» til i Kina, der over to tredjedeler av strømmen kommer fra kull. Kryptovaluta har fått et rykte på seg som klimaversting.

Derfor har kryptovaluta-selskapene nylig kommet med en plan, eller avtale, for kutt i utslipp – Crypto Climate Accord. Målet er null utslipp fra utvinning av kryptovaluta innen 2040. Og ifølge planen må da alle blokkjedene over på fornybar energi innen 2030, eller helst før.

Det vanligste til nå har vært å utvinne kryptovaluta i land der strømprisen er lavest, men hvis målet er å bruke mest mulig fornybar energi vil Norge være et attraktivt land. Bransjen håper derfor på billigere fornybar energi i tiden framover, med økt utbygging av fornybar energi.

Les også

Økokrim henlegger saken mot Bitcoins Norge-sjefen

Kriminalitet

Det er også flere tvilsomme sider ved kryptovaluta. Måten den kan overføres, oppbevares og veksles i ordinær valuta i utlandet, gjør at den tiltrekker seg kriminelle miljøer. Som Økokrim skriver på sine nettsider: «Den potensielt vanskelige sporbarheten gjør dette til en svært attraktiv metode å skjule utbytte fra kriminelle handlinger, hvitvaske penger samt finansiere ny kriminell aktivitet».

Det har vi et eksempel på her i Norge i den såkalte Lørenskog-saken.

Kina, som tidligere sto for 90 prosent av verdenshandelen med kryptovaluta, forbød i 2019 handelen med disse. Grunnen var at myndighetene ville hindre hvitvasking av penger og at folk flytter penger ut av landet.

I midten av april nådde prisen på Bitcoin rekordnivåer, etter at Tesla-sjef Elon Musk sa han ville godta Bitcoin som betalingsmiddel for elbilene sine. Men så snudde han, og prisene raste. Kina advarte igjen investorer mot kryptovalutaer og sa de ikke vil bli gyldig betalingsmiddel.

Les også

Kraftig bitcoin-fall: Har visket ut all oppgangen siden Tesla varslet kjøp i februar

Les også

Poli­tiet ber om krypto­hjelp i Løren­skog-saken

Redusert elavgift

Datasentre i Norge fikk redusert elavgift fra 2016, men i 2018 påla Stortinget full elavgift til de datasentrene som driver med blokkjedeteknologi. Men i fjor snudde regjeringen, og ga likevel krypto-datasentre fritak fra å betale full elavgift.

Kritikerne mener at å subsidiere kryptovaluta er paradoksalt, spesielt i en verden der det vil bli enda mer konkurranse om den fornybare kraften til andre ting. Og i en verden der det snakkes om energisparing og tiltak for å redusere strømforbruket.

Når disse datasentrene her i Norge får fritak fra å betale full elavgift, kan det ikke kalles noe annet enn en subsidiering. Så har regjeringen sett seg så blinde på drømmen om datasentre at de prøver å kutte utslipp med den ene hånden og legger til rette for økte utslipp med den andre?

Skal vi bygge flere vindturbiner i norsk natur for at det skal bli nok strøm til utvinning av kryptovaluta? Eller skal vi betale mer i strøm fordi den strømmen som kunne vært brukt til andre ting heller går til å løse meningsløse matteoppgaver?

Blokkjedeteknologien kan brukes til mye annet enn kryptovaluta, og det er positivt. Men måten kryptovaluta er innrettet på, gjør at det ikke er noe annet enn et massivt strømsluk.

Les også

  1. Dorsey auksjonerer bort sin første tweet

  2. Kryptovault AS krever fire millioner av tidligere ansatt

  3. Aker satser en halv milliard på bitcoin med nytt selskap

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Politikere, la ikke sel­skapers og interesse­gruppers egen­interesser lede dere inn i frist­elsen

  2. Mer olje­skepsis – Roga­land er ikke lenger anner­ledes­fylket

  3. Vi bør ikke bruke penger og ressurser på å reversere fylkes­sammen­slåinger

  4. Det er på høy tid at mer risiko skyves over på olje­industrien

  5. Vi må slå sammen olje- og klima­departe­mentene

  6. Det er klart at Senter­partiet vil sette seg ned og forhandle makt med SV etter valget

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Kryptovaluta
  3. Bitcoin
  4. Blokkjede
  5. Fornybar energi