Misjon, prostitusjon og globalisering

GJESTEKOMMENTAR: Om Stavanger, verden og globaliseringens menneskelige konsekvenser.

Publisert: Publisert:

Iya Moussas kirke i Kamerun. I tillegg er ingeniørern dekan ved Universitetet i Nganoundéré. Utdanningen misjonærene hjalp ham med ga ham et nytt liv.

  • Tomas Sundnes Drønen
    Professor i globale studier, Misjonshøgskolen
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

STAVANGER ER EN BY i verden. En by hvor boligprisene stiger fordi privatbilismen øker i tidligere utviklingsland. En by hvor køene til Forus blir lengre fordi japanske atomkraftverk er i ferd med å stenge sine reaktorer. En by hvor oljen smører den regionale økonomien på en måte som gjør at ungene våre får nye klassekamerater fra stadig mer eksotiske steder. En by hvor de fleste av oss sliter med å uttale navnene til de nyeste Viking og Oilers-spillerne.

Disse forandringene som har sneket seg inn over oss de siste årene, kaller vi med en samlebetegnelse for globalisering . Et uttrykk for at verden har blitt mindre, for at folk, bilder og ideer beveger seg fortere, oftere og mye lengre enn de gjorde før. For de fleste av oss har forandringene vært positive. Lønningene stiger, matprisene synker og klær og feriereiser blir billigere. Så billige at Fretex har mer enn nok med å sortere nye plagg som vi aldri rakk å bruke – mens vi sjekker prisen på høstens reisemål, som i år antagelig er New York.

SÅ LANGT, ALT VEL. Byen vår høster gode frukter av en globalt oppvarmet økonomi. Men hvilken rolle spiller Stavanger i de prosessene som for tiden forandrer kloden vår? La oss bruke noen minutter på å bli kjent med to personer som begge er knyttet til Stavanger på en spesiell måte, Moussa fra Kamerun og Violet fra Nigeria .

Moussa har hele verden som arbeidsplass, og gjennom sine akademiske og kirkelige nettverk påvirker han menneskene rundt seg.

LA OSS FØRST dra til Kamerun. Moussa ble født i ei jordhytte på landsbygda, av foreldre som aldri hadde beveget seg lenger enn til nabolandsbyen før faren fikk nyss om at norske og amerikanske misjonærer skulle bygge et sykehus i nærmeste by. De sju milene Moussas far vandret til fots for å søke jobb skulle bli den lengste reisen i hans liv. Og slik havnet Moussa på den norske misjonsskolen hvor han så en hvit person for første gang. Denne fremmede misjonæren fra Stavanger ga Moussa en Bibel og ba ham lese den nøye. Men det var ikke bare Bibelen Moussa leste med interesse. Som den dyktige eleven han viste seg å være, fikk Moussa stipend for å studere til ingeniør i Tyskland. Der tok han også en doktorgrad og ble stadig mer aktiv i en pinsekirke hvor han blant annet var taler på evangeliseringsturneer i Øst-Europa.

I dag er Iya Moussa dekan ved et stort universitet i Kamerun, han er pastor i sin egen kirke, og han koordinerer arbeidet som sørkoreanske misjonærer driver i nabolaget hans. Moussa har hele verden som arbeidsplass, og gjennom sine akademiske og kirkelige nettverk påvirker han menneskene rundt seg. Omtrent som han selv ble påvirket av møtet med en misjonær fra Stavanger.

Møtet med Europa ble rått og kaldt, likevel vil Violet bli her så lenge hun kan.

VIOLET VOKSTE OPP en dagsreise fra Moussa, i nabolandet Nigeria. Hun fikk aldri sving på skolearbeidet, og hjemme var det lite penger og ingen foreldre som oppfordret til videre utdanning. Derimot snakket Violets vennegjeng stadig mer om jenter som hadde reist til Europa, og som jevnlig sendte penger hjem til familien. Og da Violet fikk tilbudet, signerte hun gjeldsbrevet. Og gjennomførte «juju-pakten», de magiske ritualene som bandt henne og familien til de kriminelle bakmennene som skulle smugle Violet inn i Italia.

Det er bedre å være prostituert på Strandkaien i Stavanger enn å vende hjem i skam, mener Violet fra Nigeria (bildet er ikke av henne). Foto: Jon Ingemundsen

Men globaliseringens lunefulle svingninger hadde ført til finanskrise i det sørlige Europa. Markedet for gateprostitusjon var dårlig, og Violet måtte se seg om etter nye muligheter. Øynene falt på et olje-Klondyke i nord, Stavanger. Byen med mye penger og mange enslige oljearbeidere. I dag tråler Violet Strandkaien i høstmørket mens hun leter etter nye kunder som kan betale gjelden hun har til sine «velgjørere», samtidig som hun kan få sendt hjem noen kroner til familien i Nigeria. Møtet med Europa ble rått og kaldt, likevel vil Violet bli her så lenge hun kan. Hjemme venter ennå en stund bare skam og knuste drømmer. Fanget i globaliseringens malstrøm er tilværelsen som prostituert å foretrekke framfor fattigdom.

«SAMMENVEVING» er et av sosialantropologen Thomas Hylland Eriksens nøkkelbegreper når han skal beskrive de globale prosessene som påvirker oss. Vi ser at Stavanger, på grunn av misjon og olje, er vevd inn i Moussas og Violets livshistorier på forskjellige måter. Moussa fikk del i religiøse ideer som han utviklet til beste for seg selv og sine omgivelser. Dermed ble han vevd inn i globaliseringens muligheter. Violet fikk et glimt av rikdommen som utenlandske oljearbeidere brakte med seg til Nigeria, og derfor dro hun til Europa. Men drømmen brast og ble avslørt som et kynisk økonomisk nettverk hvor Violet nå sitter helt fast.

Vi ser at det vi gjør, også her i Stavanger, har globale ringvirkninger.

IDEER OG DRØMMER kan sammen med de rette materielle betingelsene sette oss fri. Norsk misjon har betydd mye for enkeltmennesker som Moussa, som har klart å skape seg et godt og meningsfullt liv. Violets historie er en ganske annen og gir oss et glimt av oljeglansens skyggeside. Et glimt av de globale prosessenes menneskelige konsekvenser.

Og vi ser at det vi gjør, også her i Stavanger, har globale ringvirkninger. Stavanger er en by i verden – en verden som i større og større grad også er en del av Stavanger.

Publisert:

Les også

  1. Mangfoldig fortrylling

  2. Muslim skrev om evolusjon 500 år før Darwin

  3. Hvor kommer bevissthet fra?

  1. Ledelse