Knekk en myte, kjære innbygger, og velkommen inn i det nye året!

GJESTEKOMMENTAR: Armert med fakta og kunnskap må vi lete etter mulighetene og bygge videre på våre potensialer. Vi trenger ikke å gjøre det alle de andre byene har gjort, vi kan finne opp egne løsninger. Hvordan kan Sandnes være mer Sandnes? Stavanger mer Stavanger? Bryne mer Bryne?

Publisert: Publisert:
  • Alexandria Algard
    Arkitekt

«Mytene koster, fordi uriktige beslutninger koster», skriver Alexandria Algard. Foto: Per Erik Helle

Mens julens nøtteknekkere fortsatt ligger fremme på norske stuebord, er tiden kommet til å knekke annet enn nøtter.

Global politikk har entret en ny æra hvor sannhet tilsynelatende er irrelevant. Oxford Dictionary har utropt «Post-truth» til intet mindre enn årets ord 2016. Trump vant det amerikanske presidentvalget til tross for at 70 prosent av hans uttalelser er løgn, ifølge nettstedet Politifact.

Les også

Museet har en viktig rolle i byutviklingen

Selv om «post-truth»-begrepet for alvor entret den globale scenen i 2016, er det å ta beslutninger på uriktig eller tynt grunnlag ikke noe nytt. Vi gjør det hele tiden. Å gjøre en antakelse, er en av de basale metodene vi mennesker har for å navigere i verden. Vi kan aldri vite alt, og de antakelsene vi gjør basert på erfaringer og egne observasjoner er verdifulle i det daglige. Men. Når den gjelder byutvikling kommer disse ofte til kort, for de kan beskrive utfordringene unøyaktig, mange ganger identifiserer de ikke det virkelige problemet.

Lokale paradoks

Siden åpningen av det nye Torget i Stavanger i 2008 har det vært et problem at Torget er folketomt. De siste par årene har det blitt brukt 16 millioner ekstra for å få liv på torget - hovedsaklig gjennom belysning. Det er fint med lyseffekter, men var det belysningen som var problemet i utgangspunktet?

Når rekordkåte ingeniører i Vegvesenet planlegger omgivelsene, får Randaberg, en av landets minste fastlandskommuner, et av Norges største veikryss. Og det er stor omtanke for bilistene i Ryfast-tunellen, verdens lengste undersjøiske tunell, hvor det bygges to kunsthaller «for å gi trafikantene et avbrudd» i den 20 minutter lange kjøreturen og gjøre turen «litt mer spennende». Ryfast skal som kjent koble Nord-Jæren til rett under 20.000 mennesker på andre siden av fjorden. Hvilket problem eller behov var det som utløste dette prosjektet?

Samtidig som vi klager på trafikk, bygger vi mer vei. Vi har et mål om nullvekst i biltrafikken, men tror likevel løsningen er mer veibygging, selv om det er godt dokumentert at økt veikapasitet fører til mer trafikk. Vegvesenet argumenterer sågar med at Rogfast er bra for klimaet; for biltrafikken i Rogfast vil føre til kutt i CO₂ -utslipp, selv om trafikken vil øke, hvis man sammenlikner med utslipp fra fly, vel og merke.

Vi vil bo i enebolig, men ser ikke at den spredte byutviklingen belaster kommunekassen mer enn det egentlig smaker, som Stanley Wirak har fått erfare. Det koster det offentlige omtrent dobbelt så mye å levere tjenester til boliger i spredt bebyggelse, som boliger i tettere bebygde strøk ifølge canadiske undersøkelser. Det er ikke rom i budsjettene til å holde løftene politikerne har gitt - og hvem har skylden? Er det slik at en har ført en politikk hvor en vil servere eneboliger til innbyggerne, men ikke har kalkulert inn ekstrakostnaden byspredning har for kommunen? Hadde man planlagt annerledes om man visste?

Les også

Byutvikling i Stavanger er hestehandel

Hadde man planlagt annerledes dersom man hadde sett på totalkostnadene for å flytte sykehuset til Ullandhaug? For etter at «beslutningen er tatt» kommer det mer fakta på bordet; vei, vann og avløp må bygges og nå viser det seg at brannstasjonen er for langt unna.

Mytene

Det er forskjell på det vi antar, og det vi vet. Det er kanskje lett å tro at parkering er avgjørende for sentrums attraktivitet, når man selv kjører bil til sentrum. Lett å si nok en gang at byen trenger et landemerke, enten det gjelder Sandnes, Stavanger eller Bryne, men er det landemerkemangelen som egentlig er problemet? Lett å anta at om høyde er bra, så må mer høyde være enda bedre? At om byen skal settes på kartet så må det et signalbygg til, for å vise at byen er fremoverlent og fremtidsrettet. Man kan vise til at signalbygg har satt andre byer på internasjonale turistkart og trukket til seg horder av besøkende og at bygget har blitt en attraksjon i seg selv, men en slik effekt det er ingen garanti for, selv om man bygger konserthus i Stavavanger med fabelaktig akustikk.

Myten om at bevaring av bebyggelse er dyrt og vanskelig lever i beste velgående. For noen år tilbake var det stor debatt omkring nedsiden av vern av eneboliger i Ragnhildsgate. Ny forskning viser derimot at verneverdige boliger er mer verd enn andre sammenliknbare boliger. Hovedfunnet i studiet er at «at bevaringsstatus gir merverdi. Og jo strengere vern, desto større er priseffekten.» Historien har merverdi og bevaring gjør omgivelsene våre rikere. Honnør til lokalpolitikerne i Gjesdal som før jul vedtok at gamle Ålgård kirke får stå et år til, i påvente av avklaring av eventuell ny bruk.

De skjulte skattene

I et debattinnlegg i Aftenbladet skrev styremedlem i Stavanger Arkitektforening Lise Vabø: «Målet for Stavanger må bli å utnytte og eksponere de skjulte skattene.» Og her ligger noe av kimen til fortsettelsen, ikke bare for Stavanger, men for regionen.

Armert med fakta og kunnskap må vi lete etter mulighetene og bygge videre på våre potensialer. Vi trenger ikke å gjøre det alle de andre byene har gjort, vi kan finne opp egne løsninger. Hvordan kan Sandnes være mer Sandnes? Stavanger mer Stavanger? Bryne mer Bryne?

Mytene koster fordi uriktige beslutninger koster. Jeg håper vi kan arbeide sammen for å knekke myter i året som kommer. La oss dele kunnskap og sannhet - få fakta på bordet. Vi må unngå kortsiktige løsninger, vi trenger helhetlige og langsiktige strategier - hvor vi benytter oss av våre skjulte talenter og får våre lokale skatter i spill.

For å komme dit må vi knekke noen myter. La oss være myteknekkere i 2017. Vær kul - vær myteknekker! Godt nytt år!

  • Alexandria Algard er president i Norske arkitekters landsforbund. Som gjestekommentator i Aftenbladet skriver hun for egen regning.
Publisert: