Ikke bruk mer tid og penger på dette nå

KOMMENTAR: Er det virkelig en god idé å bruke penger, ressurser og tid på å reversere fylkessammenslåingene?

Det er lettere å oppløse et fylke med en kakespade enn i virkeligheten.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

I den siste meningsmålingen for Bergens Tidende og VG, utført av Respons Analyse, ligger det an til at de rød-grønne, MDG inkludert, vil få til sammen 100 av 169 mandater på Stortinget.

Ap, Sp og SV alene har ikke flertall på denne målingen. Men sammen med Rødt blir det likevel flertall på Stortinget, med 91 mandater.

De fire partiene er uenige om mye, men det er én sak er alle tydelige på at de ønsker å gjennomføre: Å reversere regionreformen. I 2020 ble 19 fylker til 11.

SV-leder Audun Lysbakken har vært på besøk flere steder i landet og spist kaker dekorert med bilder av sammenslåtte fylker. Det er enkelt å dele et fylke med en kakespade, men ikke fullt så enkelt i virkeligheten.

SV-leder Audun Lysbakken spist av mange kaker dekorert med bilder av sammenslåtte fylker.

Uenighet

For det første er det langt fra enighet om hvordan en slik reversering ville sett ut. For eksempel vil ikke Ap-leder Jonas Gahr Støre love at en oppløsning av Viken sørger for at Akershus, Buskerud og Østfold står opp fra de døde.

Mens Senterpartiets Marit Arnstad har sagt at noe annet enn en tilbakeføring av Viken til Buskerud, Akershus, og Østfold ville være unaturlig.

Heller ikke i Troms og Finnmark er de to partiene enige om hva som bør skje.

En meningsmåling gjort for Altaposten og NRK før sommeren viste at bare et knapt flertall i Alta er sikre på at de vil tilhøre Finnmark. På spørsmål om Alta bør forbli i Finnmark dersom Troms og Finnmark fylke splittes opp, svarte hele 40,6 prosent nei. 7,8 prosent var usikre.

På spørsmålet «Vil du at Troms og Finnmark fylkeskommune deles opp slik at vi igjen har de gamle fylkene Troms og Finnmark?», svarte 46,9 prosent ja og 42 prosent nei. 11,2 prosent var usikre.

Støre vil ikke utelukke at Alta kan melde overgang til Troms, mens Arnstad mener at en slik flytting ikke kan gjøres før storfylket er oppløst. Og da må det skje gjennom et innbyggerinitiativ, en folkeavstemning i Alta, og en søknad til Kommunaldepartementet.

20.000 av de rundt 75.000 personene i Finnmark bor i Alta. Og hvis Kautokeino og Loppa vil følge Alta, slik de har antydet, forsvinner enda nesten 4000 personer fra Finnmark. Befolkningen i hele Finnmark vil da være på størrelse med Ålesund og Tønsberg.

Les også

Regjeringen nekter å lage oppskriften på å legge ned Rogaland fylkeskommune

Synkende interesse

I Sogn og Fjordane er andelen som vil bryte ut av Vestland fylke synkende. Det kom fram i en meningsmåling InFact utførte i august for avisen Firda, Firdaposten og Sogn Avis.

Det er fremdeles flertall for at Sogn og Fjordane bør gjenoppstå som eget fylke. Men andelen som mener dette, har falt fra hele 69,5 prosent i desember i fjor til et knapt flertall på 56 prosent nå i august.

Og det er heller ikke den helt store stemningen ute blant Norges ordførere for å reversere sammenslåingene. NRK spurte nylig alle landets ordførere om de ønsker en ny vurdering av fylkesinndelingen i sitt område.

Av de 314 ordførerne som svarte, sa bare 37,5 prosent ja, mens 58 prosent sa nei. I Sp, som har vært mest tydelige på reversering, sa 59 ordførere ja til å vurdere en ny fylkesinndeling. Nesten like mange, 54 Sp-ordførere, sa nei. Fire var usikre.

«Nå har vi fått til en sammensmelting, og jeg er ikke glad i omkamper», sa ordfører Grunde Wegar Knudsen (Sp) i Kragerø til NRK i august.

Han mente at det sammenslåtte Vestfold og Telemark står sterkere når oppgaver skal flyttes ut i distriktene.

Les også

Reagerer på at Frp vil fjerne fylkes­kommunene: – Skremmende

Sammenslåingen

Det er mye man kan si om regjeringens regionreform. Den har vært langt fra perfekt.

Viken, Innlandet, Troms og Finnmark og Telemark og Vestfold ble alle vedtatt i Stortinget til tross for flertallsvedtak i fylkestingene mot sammenslåing.

Regionreformen var et resultat av et politisk kompromiss. Høyre og Frp ønsker begge å fjerne fylkeskommunene. KrF og Venstre vil beholde dem. Kompromisset gikk ut på at det skulle bli færre fylker, mot at fylkene skulle få overført flere oppgaver.

NRK skrev nylig at så langt har det gått veldig sent med å få overført disse nye oppgavene. En del fylkeskommuner har også etterlyst bedre finansiering av de nye oppgavene de har fått.

Les også

Å droppe regionreformen er ikke løsningen

Irrelevant prislapp?

Å slå sammen fylkene kostet samfunnet til sammen nærmere en halv milliard kroner, ifølge NRK.

Staten og fylkeskommunene har brukt mye tid og penger på å gjennomføre omstillingen. Politikere og ansatte har jobbet med dette i flere år. Og flere av de sammenslåtte fylkene har investert i nye løsninger, som felles IKT-systemer. Noen av de nye fylkene har tatt beslutninger om å bygge nye fylkeshus.

Arnstad og andre i Sp har vært klare på at prislappen må være irrelevant når man ser på oppløsning av regioner. Men er den virkelig det?

Det krevde store ressurser, prosessene tok lang tid, og man kan regne med at det som skal til for å reversere disse sammenslåingene, vil ta like lang tid og kreve like store summer og ressurser.

Og det vil føre til ny usikkerhet, omveltninger, nye konstellasjoner og flytting av oppgaver og arbeidsplasser.

Les også

Regjeringen dropper forslaget om å gi fylkeskommunene mer ansvar for kulturen

Folks følelser

Partiene som sier de vil reversere denne reformen nå, spiller i stor grad på folks følelser. Da handler det nok mer om følelser av tilhørighet enn om varme følelser for selve fylkeskommunen og oppgavene den har.

Vi står også midt i en stor omstilling, og vi bør heller bruke penger på den enn på reversering av regionreformen. Det er også andre ting i samfunnet det er viktigere å prioritere enn akkurat dette, som helse og skole.

De nye fylkeskommunene bør heller få tilført de oppgavene de ble lovet, og de pengene de trenger for å gjennomføre dem.

Sammenslåingene har allerede kostet samfunnet så mye krefter og penger, at det ikke bør tas forhastede og følelsesladde beslutninger om å reversere dem.

Les også

  1. I 2020 får Norge et nytt kart. Det betyr 110 millioner digitale endringer

  2. – Gi regionene virkemidler for innovasjon og næringsutvikling!

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Den nye regjer­ingen flytter makt fra Rogaland

  2. Innfør lønn basert på arbeids­erfaring også for stor­tings­politikere

  3. Skal du klemme, håndhilse eller danse på bordet? Kommer verden til å bli som før? Jeg skal i alle fall kaste munn­bindet

  4. Politikere, la ikke sel­skapers og interesse­gruppers egen­interesser lede dere inn i frist­elsen

  5. Mer olje­skepsis – Roga­land er ikke lenger anner­ledes­fylket

  6. Vi bør ikke bruke penger og ressurser på å reversere fylkes­sammen­slåinger

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Troms og Finnmark
  3. Regionreform
  4. Stortingsvalget 2021
  5. Fylkessammenslåing