Hva skjedde nå, egentlig?

KOMMENTAR: Mens vi venter på en avgjørelse i det amerikanske presidentvalget, sitter jeg igjen med mange spørsmål og én konklusjon.

Donald Trump erklærte seier i morgentimene onsdag, uten å ha dekning for dette. Utfallet av det amerikanske presidentvalget er fortsatt i det blå. Foto: Evan Vucci / AP

  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:

I de små morgentimene onsdag tok USAs president til Trump til Twitter for å si at «noen» forsøker å stjele valget fra ham og at «vi» må hindre at dette skjer. Hvem han sikter til er vel ganske åpenbart. Han har i månedsvis ført en kamp i kampen for å hindre at forhåndsstemmer blir talt opp etter valgdagen, selv om dette slett ikke er noe nytt.

Jeg har liten tro på at Trump vil lykkes i å hindre at flere hundre tusen lovlig avgitte stemmer blir talt opp, men konsekvensen kan bli uro og sammenstøt mellom Trump-tilhengere og Biden-tilhengere flere steder. Det er selvsagt dypt bekymringsfullt at så mange tungt bevæpnede grupperinger slår ring rundt den sittende presidenten og at Trump later til å oppildne dem.

Trumps farlige ord

I sin tale like før klokka halv ni onsdag morgen forsøkte Trump, som ventet, å trekke i tvil de stemmene som enda ikke er opptalt, og fortsatte å påstå at «noen» prøver å stjele valget fra ham. Og han erklærte seier i Pennsylvania og truet igjen med et rettslig oppgjør i høyesterett om utfallet der.

Her beveger Trump seg farlig nær et forsøk på statskupp, og han oppfyller (dessverre som ventet) de mest pessimistiske antakelsene. Igjen viser presidenten at han anser demokratiske spilleregler som veiledende, og at han bare legger vekt på dem dersom de tjener hans interesser. Det er god grunn til å frykte voldelige sammenstøt i etterkant av valget, og presidentens språkbruk kaster bensin på bålet.

Det kan ta flere dager før resultatet er klart. Fordi det tar tid å telle opp forhåndsstemmene som er postlagt innen fristen, og fordi det i enkelte delstater ligger an til å bli så jevnt at taperen kan forlange at stemmene telles en gang til. I tillegg kommer altså risikoen for at Trump tar saken for høyesterett, en domstol han har sørget for å befolke med et stort konservativt flertall (6 mot 3).

Mange spørsmål

Mens USA, og mesteparten av verden, venter på en avklaring, er det en rekke spørsmål som trenger seg på:

Omtrent halvparten av den amerikanske befolkningen støtter fortsatt president Donald Trump etter fire år med politisk sirkus, skandaler og kaos, samt en dødelig og økonomisk ødeleggende pandemi. Hvorfor?

Meningsmålingene og prognosene i forkant av valget har nok en gang undervurdert Trumps sjanser til å vinne. Hva er det som er galt med beregningene?

Omtrent alle, inkludert Republikanerne, regnet med at det rekordstore antallet forhåndsstemmer og den høye valgdeltakelsen ville være en klar fordel for Demokratene. Men det viste seg altså å ikke stemme. Hva kan grunnen være til det?

Vil ta tid

Dette er tre av de mest presserende spørsmålene mens vi venter på en endelig avgjørelse i det amerikanske presidentvalget, et valg som uansett hvor lei man måtte være av den endeløse strømmen av nyheter, er viktig for folk i så å si hele verden.

Denne avgjørelsen vil etter alt å dømme la vente på seg, fordi den sannsynligvis vil henge på opptelling av stemmer i Pennsylvania og Michigan, to delstater som ikke tillater opptelling av forhåndsstemmer før på valgdagen.

Joe Biden mislyktes i å vinne Florida, tross en voldsom innsats – og pengebruk – i den folkerike staten som nå er Donald Trumps hjemstat. En seier i Florida ville ha økt Bidens vinnersjanser dramatisk, mens tapet gjør ham avhengig av å hanke inn minst et par av de usikre statene i det såkalte «rustbeltet».

Trumps resultater

Valget viser, uansett utfall, at fire år med Donald Trump som president ikke har svekket hans popularitet i særlig grad. Mange kommentatorer har ment – og kanskje også håpet – at Trumps generelt skandaløse oppførsel og den horrible håndteringen av koronapandemien ville få mange av velgerne på vippen til å droppe ham denne gangen, men det later ikke til å være tilfelle.

Det virker rett og slett som om mange amerikanere er mindre opptatt av Trumps oppførsel enn av de politiske resultatene han tross alt kan vise til. Trumps motstand mot internasjonal frihandel har appell hos svært mange av dem som har blitt ofre for nedleggelsen av industriarbeidsplasser som har tapt i konkurransen mot lavkostland.

Skattelettelser, fjerning av føderale regler om miljøvern og arbeidstakeres rettigheter, vern av den grunnlovsfestede retten til å bære våpen – og ikke minst en styrking av konservative dommere i føderale og lokale domstoler – er også svært populært blant mange.

Trumpister i skapet

Senator Lindsey Graham, republikaner fra Sør-Carolina, kom i morgentimene onsdag med et syrlig stikk til de mange meningsmålerne, som nok en gang har mislyktes i å forutsi utfallet av valget.

Dette er egentlig litt misvisende fra Grahams side. Det er liten grunn til å tro at meningsmålerne ikke rapporterer hva folk faktisk svarer. Men kan det faktisk være slik at mange Trump-sympatisører ikke vil si at de er det, og venter til de står i stemmelokalene før de viser kortene?

Det er mer trolig at den politiske stemningen i USA nå er så spesiell at meningsmålerne og analytikerne mangler historiske data, og dermed blir modellene de bruker også dårligere til å lage nøyaktige prognoser.

Parallelle verdener

Valgresultatene viser tydelig hvor splittet USA nå er, og hvor feil de tok, de som trodde at valget ville bli en folkeavstemning om Trumps personlighet. I virkeligheten er spørsmål om økonomi, rasemotsetninger og verdier fortsatt viktigere for folk enn hvorvidt Trump er en likendes person.

Og ettersom de fleste amerikanere, enten de politisk befinner seg på den ene eller andre siden, stort sett oppholder seg i «nyhetsbobler» eller «ekkokamre» hvor de i liten grad blir utsatt for alternative synspunkter, minsker også sjansene for å få dem til å endre mening.

Mobiliserte for Trump

Den polariserte situasjonen i amerikansk politikk, der de to partiene later til å være helt ute av stand til å samarbeide om noe som helst, bidrar nok også til å forklare hvorfor det høye antallet forhåndsstemmer og den uvanlig høye valgdeltakelsen ikke har vært den fordelen for Demokratene som alle, inkludert Republikanerne, trodde de skulle være.

Svaret er nok at polariseringen har mobilisert velgere på begge fløyene. Trumps kjernevelgere har også benyttet seg av muligheten til å forhåndsstemme og slippe å stå i kø på valgdagen. Det er jo ikke bare for liberale, urbane Demokrater det står mye på spill. Trolig står det enda mer på spill for dem som ser på Trump som en redningsmann.

Hva nå?

Folk i utkantstrøk, folk med lav formell utdannelse, folk som ønsker respekt for tradisjoner og religiøse forestillinger, folk som med rette føler seg glemt og tilsidesatt av flere tiår med nyliberale eksperimenter og avindustrialisering har liten grunn til å tro at en president fra Demokratene vil tale deres sak.

Tvert imot har det, inntil Trump ble valgt i 2016, vært bred enighet mellom Demokrater og Republikanere om at den økonomiske utviklingen med globalisering og frihandel og nedleggelse av arbeidsplasser i industrien nærmest er en naturlov. Trump var på mange måter det naturlige endepunktet for en splittet nasjon.

Hvis Joe Biden går seirende ut av valget, og i skrivende stund er det faktisk fortsatt mer sannsynlig enn fire nye år med Trump, må han finne ut hvordan sårene i det amerikanske demokratiet kan leges. Det kan vise seg å bli en umulig oppgave.

Publisert:

USA-valget

  1. Over 80 millioner stemmer til Biden

  2. Biden: Demokratiet vårt ble satt på prøve i år

  3. – 21 republikanske senatorer forakter Trump

  4. Trump gikk på ny smell i retten: Pennsyl­vanias valg­resultat kan god­kjennes

  5. Trumps sønner sprer løgn­propaganda, mens farens advokat ser ut til å smelte ned

  6. Hva skal Trump gjøre nå?

  1. USA-valget
  2. Presidentvalget i USA
  3. Donald Trump
  4. Joe Biden
  5. Republikanerne, USA