Aldri trodde jeg at den daglige runddansen i hamsterhjulet var noe jeg skulle savne så intenst

KOMMENTAR: Om kvelden kommer uroen krypende. Om dagen krummer jeg nakken og kler meg anstendig. Den nye skolehverdagen gjør at ulltøyet mitt fort kan havne på storskjerm i nabolaget.

Publisert: Publisert:

Snart orker vi ikke flere boller og brettspill, men det gjelder å krumme nakken å holde ut selv om lengselen etter hamsterhjulet trenger seg på. Foto: Berit Roald, NTB scanpix

  • Camilla Bjørheim
    Journalist
iconDenne artikkelen er 139 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Det er viktig med rutiner, sier de som har greie på det.

Viktig med timeplan, struktur og regler. Viktig å stå opp til samme tid, pusse tenner og gjøre sitt morgenstell som om alt er normalt.

Men ingenting er normalt.

Hjemme hos oss har vi de siste 14 dagene oppført oss store deler av døgnet som om vi er på hytta. Vi har fyrt i peisen, bakt boller, spilt brettspill og vasset rundt i ulltøy. Vi har dykket ned i fryseboksen og funnet kjøttstykker vi ikke visste fantes, vi har kokt den siste spagettien og gått tomme for kardemomme og hvetemel.

Trolig er vi så lei av familiekvelder, boller og Yatzy at vi skyr hytta som pesten den dagen verden er normal igjen.

Ferdig med karantene

Vi klarte kunststykket å komme hjem oss fra det etter hvert så beryktede Østerrike uten koronaviruset i bagasjen. Ingen i vårt reisefølge på åtte har blitt syke – og vi har altså ikke smittet noen vi møtte langs vår vei før Østerrike kom på karantenelista.

Det var ikke vanskelig å holde seg unna andre på slike morgener i Alpene. Foto: Privat

Flaks, tenker du sikkert. Men det er før jeg kan fortelle at vi oppholdt oss milevis fra den mye omtalte bartenderen som fløytet korona utover feststemte nordmenn – og vi hadde håndsprit i hver hanske og lomme.

Ikke en eneste wienerschnitzel ble fortært uten at vi hadde vært borti spriten. Konstant håndvask kan ha reddet oss.

Da våre 14 hjemmedager var over, og vi fortsatt var friske, var det likevel ingen grunn til å slippe jubelen løs. Riktignok var det en lettelse å kunne ta en tur på butikken – for de beste kjøttstykkene i fryseboksen var spist opp for lengst og vi trengte mel til flere boller – samtidig vet vi nå at koronaviruset kan lure bak den neste melkekartongen.

Dermed er det med butikken som det vil bli med hytta; når jeg endelig er fri til å ta turen, er handlevogner, kjøleskaphåndtak og betalingsterminaler det siste jeg vil legge hånden på.

Urolige kvelder

For de siste kveldene har uroen kommet krypende. Ja, faktisk har den klart å snike seg under huden min.

For når de små elevene mine har skrevet dagens siste gloser og tiervenner og endelig falt i søvn, og jeg har satt fingrene i strikkepinnene for å tviholde på hyttestemningen, er det umulig å skjerme seg fra elendighetsbeskrivelsene i Italia.

Umulig ikke å bli preget av alle rapporter om økonomisk krise, sykehusinnleggelser og permitterte.

Umulig å late som om alt er normalt.

Når Chromebook-en er utladet og dagens gloser er notert, blir det rikelig med tid til brettspill. Foto: Lars Idar Waage

Samtidig kan jeg ikke dvele ved uroen for lenge. For når sola står opp til en ny koronadag, venter de to som skal hjelpes og oppmuntres gjennom en ny skoledag ved kjøkkenbordet.

Nye gloser skal pugges. Vårtegn skal dokumenteres. Nok et digitalt matteprogram skal utforskes.

Jeg kan ikke annet enn å krumme nakken, starte på morgenstellet og ta til chromebook-en. Ungene har ikke fått med seg det siste nye fra Italia, heldigvis. Og enn så lenge synes de boller, brettspill i ulltøy og hjemmeskole har en viss sjarm.

Det eneste som er som normalt, er at de fortsatt krangler så busta fyker.

Digital kompetanseheving

Ettersom dagene har gått, har de daglige timene rundt kjøkkenbordet utviklet seg til å bli et stadig mer imponerende kompetanseløft for hele familien. De som trodde skolene lå bakpå, må spise ordene sine.

For plutselig snakker lærerne til oss fra skjermen. Plutselig ringer de, og vil ha direkterapport fra hjemmehytta. Før vi aner det er også vi i gang med å redigere filmer.

Og som om ikke det er nok: når dagens skoleoppgaver er unnagjort, og jeg tror at stillongsen kan ta fatt på nye bolledeiger, er plutselig ungene i gang med å opprette kamerakontakt med klassekamerater.

Jammen godt jeg kjøpte nytt ulltøy før ferien til Østerrike!

Hold ut, hold ut!

Flaks at vi har Uno! Foto: Lars Idar Waage

Vi skal nok klare å holde på hyttestemningen ei uke til. Vi har mel og garn på lager, og Uno bli vi aldri leie av.

Men det blir mer og mer krevende for hver dag. Spørsmålene fra de små blir stadig vanskeligere å svare oppriktig på.

Det spørs om påskepandaen finner veien til hjemmeadressen vår, han liker seg best i skogen ved hytta. Men vi kommer tilbake, neste år! Foto: Privat

Men jeg lover dem at påsken ikke blir avlyst. Det skal bli påskeegg og påskebingo. Det er ikke sikkert påskepandaen, som pleier å dukke opp på hyttefeltet, finner veien til hjemmeadressen vår. Men vi skal finne på noe annet gøy.

Vi skal holde det ut.

Og når skolen åpner igjen, skal jeg kaste ulltøyet bakerst i skapet og ønske alle lærere hjertelig velkommen tilbake.

Aldri trodde jeg at runddansen i hamsterhjulet var noe jeg skulle savne så intenst.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Fastleger bekymret for ny korona-testordning: – Kan gå utover pasientsikkerheten

  2. Haugesund-ordfører: – En krevende situasjon

  3. Tre i Stavanger og en i Sandnes i karantene

  4. NTNU-rektor vil ikke avlyse fadderuka - gikk ut og møtte studentene i stedet

  5. Høie forsvarer utenlandsåpningen

  6. Da konfirmasjonsfesten til Elina ble utsatt for tredje gang, rådet panikken. Dette ble løsningen

  1. Korona-viruset
  2. Hjemmekontor
  3. Familie