Biden skal peke ut partiets framtid

KOMMENTAR: Uansett hvem som vinner presidentvalget i USA, blir det hans siste periode. Derfor blir visepresidentkandidatene mer interessante denne gangen.

Publisert: Publisert:

Joe Biden må snart kunngjøre hvem han skal ha som visepresidentkandidat, men han nøler. Foto: CARLOS BARRIA / X90035

  • Lars Helle
    Sjefredaktør

Hvis Donald Trump vinner, sier konstitusjonen at han ikke kan sitte lenger enn fire år til. Hvis Joe Biden vinner, vil han være 82 år ved neste valg. Da bør Demokratene ha funnet kandidaten for framtiden. Få tror han kan sitte mer enn den kommende perioden.

Det er også sånn at både presidenten og utfordreren er så gamle at både demens, annen sykdom og død ikke er usannsynlig. Mulighetene for at en visepresident må tre inn i embetet er større enn normalt. Dette er tross alt den viktigste funksjonen til en visepresident: være forberedt på at hun eller han kan bli president. Det kan fort bli kjedelig.

46 år siden sist

For sist gang en visepresident måtte tre inn i vervet var i 1974. Da måtte Richard Nixon trekke seg på grunn av Watergate-skandalen. Gerald Ford overtok. Han hadde for øvrig ikke vært med på valgseieren, fordi den valgte visepresidenten, Spiro Agnew, allerede hadde trukket seg på grunn av en annen skandale.

Etter andre verdenskrig har det skjedd ytterligere to ganger at visepresidenten er blitt «oppgradert»: I 1963 ble Lyndon B. Johnson tatt i ed som president etter attentatet på John F. Kennedy og i 1945 døde den syke og svekkede Franklin D. Roosevelt. Harry Truman tok over.

I alle disse tilfellene har vikarpresidentene stilt til valg ved neste anledning . Truman og Johnson lyktes, Ford tapte for Jimmy Carter i 1976. Også ellers har det vært vanlig at visepresidenter prøver seg når presidentens tid er omme. Biden er et eksempel på det, selv om han ventet fire år etter at han gikk av som visepresident for Barack Obama.

Ingen garanti

Al Gore tjente åtte år under Bill Clinton og fikk flest stemmer i 2000, men George W. Bush vant Florida etter at en jevn stemmegivning i Høyesterett tildelte Bush seieren. Det er altså ikke beine veien for en visepresident.

Richard Nixon erfarte det samme. Etter åtte år som visepresident tapte han for Kennedy i 1960, men kom altså tilbake i 1968.

Å være visepresident kan altså være den kjedeligste stillingen på jordkloden. Hovedoppdraget er å være klar dersom presidenten dør eller må gå av. Hvor mye de selv får være med på å regjere er langt på vei noe presidenten selv bestemmer.

Mange av dem er politiske ringrever, men får beskjed om å holde fingrene fra fatet når de flytter inn i visepresidentresidensen, omtrent rett over gata for den norske ambassaden i Washington DC. Dette er ikke er like lett for alle.

Johnson og Kennedy

Ofte er de valgt ut fra presidentkandidatens dårlige sjanser i enkelte delstater. Lyndon B. Johnson er et eksempel på det. Han kom fra Texas og stemmene der reddet Kennedys valgseier i 1960. Før nominasjonen var Johnson mest kjent for å stå i et regelrett hatforhold til den kommende presidenten. Kennedy sørget likevel for å holde ham såpass inne i varmen så han ikke skulle kjede seg i hjel.

Mike Pence er Donald Trumps visepresident. I utgangspunktet er det jo en prestasjon å ikke ha blitt sparket etter fire år i Trumps administrasjon, men han har vært lojal, svelget i seg ydmykelser og håndtert de oppgavene han har fått til noenlunde tilfredsstillelse for Trump. Han er klar for fire nye år i embetet.

Det er mulig han også er klar for å stille som presidentkandidat hvis Trump noen gang gir seg, men han står nok sterkere hos Trump enn i resten av partiet. Neste nominasjonsprosess blant Republikanerne blir åpen, med mange kandidater.

Biden nøler

Joe Biden har sagt at han skal ha en kvinne som visepresidentkandidat og opprinnelig lovet han en offentliggjøring forrige uke. Deretter var det ventet en kunngjøring denne uka, men nå er dette ytterligere utsatt. 17. august starter Demokratenes landsmøte. Da må det være klart, men utsettelsene har allerede gitt ammunisjon til Trump-leiren, som for lengst har begynt å kalle sin opponent for Trøtte Joe («Sleepy Joe»).

Det har stor betydning hvem Biden velger, fordi det handler om partiets framtid. Det handler også om den som fort kan bli partiets neste presidentkandidat og det handler om å være i en rolle der hun bare er et hjerteattakk fra å bli verdens mektigste politiker.

Selvsagt er valget vanskelig, ikke bare fordi den valgte kandidaten må være forberedt på kontinuerlig hets fra Trump-leiren. Hele fortiden til de resterende fem-seks kandidatene blir nå gjennomlyst av Bidens utvelgelseslag. Kan de ha sagt eller skrevet noe dumt i studiedagene for 30–40 år siden? Har de hatt trøbbel med skattemyndighetene eller har de et familiemedlem som har gjort noe dumt? Alt dette har betydning.

Det spiller selvsagt også en rolle om de faktisk kan bidra til seier i en usikker stat, at de har sagt og gjort «det riktige» i dette årets store saker i USA, Black lives matter, pandemien og den sterke økonomiske tilbakegangen, men først og fremst må vedkommende kunne bære partiet på sine skuldre i minst ti år framover.

Minst seks kandidater

Alle kvinnene som fortsatt nevnes, er solide navn, men i dagens debattklima hefter det noe ved alle sammen. Enten er de for radikale, for liberale, for gamle, har feil etnisk bakgrunn, har for liten erfaring med valgkamp, kommer fra feil stat, har brukt feil ord (som Erna Solberg ville sagt) en annen gang i karrieren eller har for dårlig kjemi med Biden.

De seks som er i diskusjonen denne uka er Bidens tidligere utfordrere Kamala Harris og Elizabeth Warren, tidligere politisjef Val Demmings, tidligere FN-ambassadør Susan Rice, kongressrepresentant Karen Bass og krigsveteran og senator Tammy Duckworth. Mange mener dessuten at guvernøren i Michigan, Gretchen Whitmer, bør velges. Og det er flere gode navn.

Amerikanerne har aldri hatt en kvinnelig visepresident og dermed heller ingen minoritetskvinne som visepresident. I denne kortstokken er det både afro-amerikanere og dyktige kvinner med asiatisk eller latinamerikansk bakgrunn. Det hadde ikke vært så verst om en av dem skriver dobbelhistorie om tre måneder.

Publisert:

Les også

  1. En drepte rivalen i duell, en kunne ikke stave "potet", men mange ble president

Mest lest akkurat nå

  1. Warholm reagerer på at Ingebrigtsen fikk kongepokalen: – Jeg vil ha en begrunnelse

  2. Viking i ledelse etter straffescoring

  3. Bilbrann på fylksvei 44

  4. Webradio: Vi gir deg Viking-Aalesund

  5. City Bistro legger ned etter 33 år: - Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  6. Familie følte seg forgiftet – hadde spist sønnens hasjbrownies

  1. Amerikansk politikk
  2. Nixon
  3. Donald Trump
  4. Al Gore
  5. Florida