Ronald er ute, Donald er inne; Republikanerne modne for ideologisk forvandling

GJESTEKOMMENTAR: President Donald Trump har skjønt at republikanerne nå er modne for en ideologisk revolusjon i utenrikspolitikken.

Publisert: Publisert:
Fareed Zakaria
Redaktør og forfatter

President Trump kaller USAs allierte for «våre verste fiender» og oppdrar sin velgerbase til å hate Nato og like Putin. Foto: Reinhard Krause, Reuters/NTB Scanpix

President Trumps reise til Europa blir skildret av både ham selv og hans kritikere som revolusjonerende. Han forteller oss at han helt på egenhånd og mirakuløst fikk Natos medlemmer til å øke sine forsvarsbudsjetter kraftig. Hans kritikere hevder at han egenhendig ødela den vestlige forsvarsalliansen ved å så tvil og uenighet blant USAs nærmeste partnere.

Ingen av disse påstandene er sanne. Trumps krav er, faktisk talt, velkjente amerikanske krav. President Obama ba om det samme fra de Nato-allierte. Hans første forsvarsminister, Robert Gates, valgte å bruke sin «avskjedstale» i Europa − uker før han forlot ministerstolen − på nettopp dette temaet. Han forutså en «svinnende appetitt […] i amerikansk politikk […] for å bruke stadig mer av verdifulle midler på vegne av nasjoner som tilsynelatende er uvillige […] til å være seriøse og kapable partnere med sitt eget forsvar». Og han advarte mot at «framtidige amerikanske politiske ledere som ikke har hatt den kalde krigen som den dannende opplevelsen den var for meg, kanskje vil vurdere at avkastningen på amerikansk investering i Nato ikke er verdt kostnaden».

Trumps høylytte angrep på Tyskland denne uken − om at landet er blitt for avhengig av russisk gass − har betydelig grunnlag. Tyskerne har ivrig inngått et energi-samarbeid med Russland som er strategisk farlig. Men Trump misforstår noe av dynamikken. Det er ikke bare slik at import av store mengder gass fra Russland gjør at Berlin kan bli utsatt for utpressing. Russerne er like avhengige av tysk betaling. Den nye gassrørledningen [direkte fra Russland til Tyskland i Østersjøen] som nå bygges, kan derimot gi Russland mulighet til å true øst-europeiske land ved å holde tilbake energiforsyninger eller øke prisene. Og Moskva har tidligere både brukt og misbrukt dette kortet.

Igjen, disse klagene fra Trump ble ofte uttrykt også av Obama-administrasjonen. Og i ingen av tilfellene er det indikasjoner på at Trumps råe og aggressive tilnærming har gitt resultater. Om noe, har det gjort at enkelte europeere føler at de må presse tilbake. Den tyske utenriksministeren, Heiko Maas, minnet Trump på at Tyskland ikke er en vasall (tjener) for verken Russland eller USA.

Omformingen av partiet

Den virkelige revolusjonen er imidlertid hva Trump gjør med sin utenrikspolitikk hjemme. Her fortsetter han, med vilje eller av instinkt, å omstøpe Det republikanske partiet. Hans utenrikspolitikk ser ut til å være utformet for å skape en republikansk utenrikspolitkk som er mye nærmere partiets røtter − mistenksomhet mot utlendinger, allianser og avtaler − og på mange måter direkte isolasjonistisk. På sine folkemøter beskriver Trump USAs allierte som «våre verste fiender», og han sier at de «kverker oss» både på sikkerhet og handel. «Vi er idioter», klager han om USA i samspillet med med Nato og EU.

Jonathan Chait skriver i New York Magazine at «Trump oppdrar sin velgerbase til å hate Nato og like Putin». Og her har Trump bemerkelsesverdig suksess: 51 prosent av republikanske velgere mener nå at USA ikke bør forsvare Nato-allierte dersom de ikke øker forsvarsutgiftene. Og enda mer bemerkelsesverdig ser Trump ut til å ha reversert republikanernes holdning til Russland og landets diktator, Vladimir Putin. På et folkemøte nylig sa Trump: «Vet dere hva? Trump er bra. Han er bra. Vi er bra. Vi er alle bra. Vi er folk.» Det er nå dobbelt så sannsynlig at republikanske velgere uttrykker en positiv oppfatning av Putin som at demokratiske gjør det, og 56 prosent av republikanerne ønsker mer samarbeid og engasjement med Russland.

Det republikanske partiet har vist seg bemerkelsesverdig ideologisk sårbart. Partiet for lov og orden har nå dyp mistillit til FBI, det føderale politiet. Partiet for fri handel står nå langt mer solid bak proteksjonisme enn Demokratene gjør. Partiet som feiret Ronald Reagans optimisme om innvandring, består nå av et flertall som støtter å skille familier ved grensen og kriminalisere udokumenterte innvandrere.

Trumps politiske geni er at han forstår at partiets velgerbase er moden for en ideologisk revolusjon, at selv om reaganitt-oppskriften fortsatt kan ha støtte i republikanske eliter i Washington og New York, blir den ikke omfavnet der ute på grasrota.

Total U-sving

For fem år siden skrev en fra det republikanske etablissementet at «isolasjonsspekteret forfølger Det republikanske partiet. […] Det er ikke sikkert at den isolasjonistiske følelsen vil seire. Men det er kritisk nødvendig […] at republikanere kan besvare spørsmålene som blir reist om nasjonal sikkerhet og gjenopprette en plattform som henger sammen, og med det motvirke den nye isolasjonismen.»

Disse ordene ble skrevet av John Bolton, som nå er Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver. Det virker som om selv de mest trofaste sikkerhetspolitikk-republikanerne når har tilpasset seg Trumps revolusjon.

Les også

Ekspert: Trumps oppførsel undergraver NATO

Les også

Massive protester mot Trumps Storbritannia-besøk

Les også

Trumps teselskap med dronningen trakk ut i tid

Les også

Aftenbladet på lederplass: «The Trump show»

Les også

Tolv russiske agenter tiltalt i Mueller-granskingen

Publisert: