Ikke drep de unges engasjement

KOMMENTAR: Voksne mennesker trenger ikke mobbe ungdommen når de viser at de bryr seg om noe annet enn sminke, perfekte kropper og dyre dunjakker.

Publisert: Publisert:

Hundrevis av ungdommer fylte gatene i Stavanger sentrum sist fredag med krav om større innsats mot klimaendringene. Elever fra mange ulike skoler deltok. Foto: Pål Christensen

  1. Leserne mener

Sist fredag trosset rundt 500 elever i Stavanger regnet og deltok i klimastreik. De stod med plakater utenfor rådhuset. De var minst like mange som de som ofte roper høyest i denne byen, nemlig bompengemotstanderne.

De unge er inspirert av 16 år gamle Greta Thunberg fra Sverige, som begynte sin skolestreik i fjor sommer. Thunberg har fått enorm oppmerksomhet for sitt engasjement, over hele verden. Hennes til å begynne med ensomme kamp, har nå blitt en global bevegelse. Og verden over har det vært arrangert skolestreik for klimaet.

På fredag er det Natur og Ungdoms nasjonale streikedag, og da er det lagt opp til nye demonstrasjoner her i landet. Også i Stavanger.

Les også

Klimaopprør som trenger flere opprørere

Les også

Vi kjemper for klimaet!

Latterliggjort

Rogaland fylkeskommune har ikke godkjent klimastreik som politisk fravær. Heller ikke grunnskoleelever i Sandnes, Stavanger eller Randaberg får gyldig fravær. Det bør de heller ikke gjøre. Men når de likevel velger å trosse dette, skal vi ta dem på alvor.

I stedet blir de latterliggjort av foreldre- og besteforeldregenerasjonen.

I kommentarfeltene bugner det over av det noen andre i kommentarfeltet har kalt «sure, bitre gamle gubber». Ofte de som kaller seg klimarealister, og som påberoper seg å ha den hele og fulle sannheten når de påstår at menneskene ikke har noe å gjøre med at klimaet er i endring. Selv om så og si alle klimaforskere i verden er enige i at klimaendringene vi ser nå er menneskeskapte.

På Twitter og Facebook er det fri flyt av voksne som skriver at nå må ungdommene slutte å spise kjøtt, kutte ut ferien til varmere strøk, sykle til treninger. Og så videre. Og som setter sine likes på et Facebook-innlegg som harselerer over at de unge engasjerer seg.

Men er det noen som har spurt ungdommen om hva de egentlig vil? Er det ikke mamma og pappa som bestemmer at i år har vi lyst å reise til Syden, eller som lager de fleste middagene hjemme? Og som har oppdradd barna til overforbruk?

Les også

Mulig å leve uten olje i Norge

Les også

Klimaskygge

Tåpelig spørsmål

Når voksne diskuterer med andre voksne i kommentarfeltetene, spør de: «Hvilke velferdsgoder er det du er villig til å gi opp når vi skal kvitte oss med olje og gass?» Det er et tåpelig spørsmål, for endringer kommer enten vi vil det eller ei.

I forrige uke deltok jeg på årskonferansen bransjeforeningen Norsk olje og gass arrangerer hvert år i Oslo. Der møtes oljetopper og politikere. Og det diskuteres. «Det store bildet» var navnet på konferansen i år, og det handler ikke lenger bare om olje og gass. Nå var også klima en stor del av programmet.

Det snakkes ikke lenger om at vi ikke skal gjøre noe, eller om at oljeindustrien ikke skal være med på endringene som kommer. Endringene er drevet av både klimaavtaler, politikk og sterke markedskrefter. Da kan vi velge å være med og finne løsningene, og være det Norge som klarer å bruke den kompetansen vi har på noe nytt.

Eller vi kan velge å stikke hodet i sanden og tro at vi bare kan kjøre på som før, og ta den økonomiske risikoen det innebærer.

Les også

Et klimasignal både til verden og oljebyen

Les også

Hun leder Rogaland Natur og Ungdom. Han er ordfører i Eigersund. De er datter og far - og uenige om mye.

Diskusjoner

I juni i fjor skrev jeg en kommentar om hvordan nettopp Norsk olje og gass sin argumentasjon sørget for at debatten ikke kom noen vei. Da var administrerende direktør, Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen, i debatt med WWF. Begge fronter var steile.

I år hadde oljebransjens fremste talsmann invitert både unge og kritikerne av industrien til konferansen sin. Blant annet argumenterte AUF-leder Ina Rangønes Libak for hvorfor vi skal avvikle oljeindustrien. Samtalen som fulgte med to unge oljearbeidere er det vi trenger.

Argumentasjonen med at vi har tjent så mye penger på olje og gass, og at det er norsk olje og gass som skal redde klima, holder ikke lenger. Spesielt ikke når utslippstallene viser det motsatte.

Det ser ungdommen. De klarer fint å tenke selv, selv om enkelte mener at skolen har sviktet.

Les også

Aps oljekrangel, tåkeprat og vingling

Les også

Vi voksne må våkne opp og ta ansvar

Svart-hvit

Ungdommer er selvfølgelig preget av det at de er nettopp det. De er ungdommer, og da er verden ofte svart-hvit. Men vi trenger også disse stemmene.

Poenget de unge prøver å få fram er at vi både kan gjøre små endringer selv for at våre utslipp skal gå ned. Men det er politikerne som må gjøre noe drastisk for at vi kan oppnå store endringer. Det har de jo rett i, og så er det opp til voksne å faktisk finne løsningene som virker.

Skolenes landsforbunds leder Anne Finborud sa at vi må lytte til elevenes røst, og glede oss over at elever finner en tverrpolitisk arena som skaper engasjement. Det har hun helt rett i.

Skoler bør også tenke på at dette er en sak de kan bruke i undervisningen i flere fag. Da kan vi fange engasjementet på flere måter.

Les også

Erna Solberg gjentar Nysnø-løftet, men røper ikke konkrete tall

Les også

Industrien frykter konsekvenser av Aps interne oljestrid

De unges stemme teller

Mener disse voksne som sitter og trykker «like» på et innlegg som latterliggjør ungdom bak et tastaturet at det er bedre om de sitter inne og spiller dataspill hele tiden, eller at de bare leser blogger om sminke og klær? Eller at de sitter foran TVen og ser på Ex on the Beach?

Jeg synes at vi skal heie fram engasjementet hos ungdommen, ikke prøve å sable det ned.

Det er faktisk de unge som skal lede denne verden framover. Det er deres framtid, og da skal deres stemme også bli hørt. At vi alle har egne meninger og får lov til å ytre disse, er viktig i et demokrati. Unge mennesker skal ikke bli møtt med det som nærmest er mobbing fra voksne når de står opp for sine meninger.

Og bare gjennom å lytte til hverandre kan vi finne de gode løsningene.

Publisert: