Rekkevidden av alt vi deler

KOMMENTAR: Vi deler stadig mer på nettet, men det er ikke den teite Facebook-statusen som er det største problemet vårt.

James Joseph DeAngelo er kjent som «Golden State Killer». Etter et DNA-treff i en slektsforskningsbase på nett, ble han arrestert 26. april i sitt hjem i California, mistenkt for å ha begått minst 12 drap og over femti voldtekter.
  • Audhild Skoglund
    Audhild Skoglund
    Fagbokforfatter, cand. philol. i religion og populærkultur
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

I det siste har flere viktige saker sørget for å rette søkelyset mot alt vi deler på nett. Og det har blitt veldig klart at det kan bli brukt på måter vi slett ikke hadde sett for oss.

Facebook har vært i hardt vær for måten de lar app-utviklere høste personlig informasjon om brukere uten at disse er klar over det. Analyseselskapet Cambridge Analytica har rett og slett måttet legge ned på grunn av negativ omtale for måten de høstet og benyttet slik informasjon for å drive målrettet valgkamp på vegne av Donald Trump.

Og sist, men ikke minst, en seriemorder ble tatt etter 40 år på frifot ved hjelp av et DNA-treff i en slektsforskningsdatabase.

Det positive

Det siste er på alle måter en gladsak og et bevis på hvordan all den tilgjengelige personlige informasjonen som befinner seg på nettet, kan brukes positivt.

James Joseph DeAngelo er kjent som «Golden State Killer». Han ble arrestert 26. april i sitt hjem i California, mistenkt for å ha begått minst 12 drap og over femti voldtekter, alle med sadistiske innslag. I tillegg er han mistenkt for rundt 100 innbrudd. Voldtektene og drapene fant sted over en tiårsperiode fra midten av 70-tallet til midten av 80-tallet.

Sakene spredte skrekk over store deler av California, men til tross for massiv etterforskning ble ingen tatt. DeAngelo, som er tidligere politimann, var heller aldri mistenkt.

Avansert etterforskning

Til slutt var det altså et DNA-treff på en fjern slektning i slektsforskningsdatabasen GEDmatch som felte DeAngelo. GEDmatch fungerer slik at man kan legge inn DNA-profilen sin og søke etter slektninger ved hjelp av den. Databasen er åpen, og firmaet skal ikke ha vært kjent med at politiet hadde benyttet den til å lete etter en seriemorder.

Etter å ha matchet DNA fra et åsted med denne slektningen, arbeidet etterforskerne metodisk med å finne noen i familien som kunne passe med gjerningsmannsprofilen. Det måtte være en mann i rett alder, og han måtte ha bodd i det aktuelle området hvor forbrytelsene fant sted i den aktuelle perioden.

Til slutt sto man igjen med én mistenkt og ventet på at han skulle kvitte seg med noe man kunne finne DNA-et hans på. Spaningen lyktes, DNA-et var identisk med det fra åstedet, og DeAngelo ble arrestert.

En ny verden

Kritikken som har kommet i etterkant, er ikke først og fremst rettet mot politiet, som har gjort et strålende etterforskningsarbeid. Derimot er spørsmålet hva annet en slik database kan brukes til.

Vil forsikringsselskaper kunne spore genetiske sykdommer der, og slik nekte folk forsikring? Vil slike data kunne bli brukt i politiske kampanjer? Hvem sitter på dypt personlig informasjon om oss fordi noen andre har lagt ut sin DNA-profil, helt uten at vi aner noe om det?

Men mer enn noe konkret problemfelt vi kan se for oss – vi aner rett og slett ikke hva informasjonen kan bli brukt til. Firmaer som opererer med DNA-analyse i det kommersielle markedet, har opplevd sterk vekst de siste årene. Og kundene skriver villig under på avtaler hvor firmaene kan gjøre stort sett hva de vil med informasjonen vi gir dem.

Personvern

Sakene med Facebook, Cambridge Analytica eller DNA-jakten på en seriemorder har det til felles at de handler om personvern. Og om at vi som nettbrukere ikke bare setter eget personvern på spill når vi svarer på tullete tester, tar i bruk morsomme apper eller legger ut personlig informasjon på en slektsgranskingsside. I samme slengen selger vi potensielt ut venner og familie og slektninger og bekjente.

For omfanget av Cambridge Analytica-skandalen ble ikke det den ble fordi selskapet høstet profilene og de private meldingene til de få tusener som hadde svart på en personlighetstest. Den virkelig store skandalen var at de i samme slengen høstet hele Facebook-kretsen deres. Resultatet ble at så mange som 87 millioner brukere kan ha fått informasjonen fra profilen sin utlevert til analysefirmaet.

Vill vest

Det er viktig at selskaper som Facebook får et kritisk lys rettet mot seg, og det trengs lovregulering på feltet. Frem til nå har det nemlig vært vill vest.

Samtidig må vi begynne å oppdra oss selv. Og vi må være klar over at vi høyst sannsynlig bare ser toppen av isfjellet. Det er mange firmaer der ute som skor seg på at vi ikke skjønner rekkevidden av alt vi deler. Ifølge flere rapporter er Cambridge Analytica allerede i ferd med å gjenoppstå gjennom andre firmanavn. Men hvor mange slike firmaer som eksisterer, hvordan de henter ut informasjonen sin og hva de bruker den til, vet vi ikke.

Litt smartere

Det er ikke lenger realistisk å melde seg av sosiale medier. Og all den nye teknologien fører fantastiske muligheter med seg, på både godt og ondt. Det beste vi kan gjøre er å fortsette å bruke den, men kanskje være litt smartere enn vi har vært til nå.

Det enkleste grepet vi kan ta, er å kutte ut apper og tester og tant og fjas i sosiale medier som gir ukjente opphavsmenn og firmaer tilgang til profilen vår.

Les også

  1. Skoledrapsmenn – psykologi eller våpenkultur?

  2. Når rettsvesenet forfølger kunstnere

  3. «Om han slår deg, betyr det at han elsker deg»

Publisert:
  1. Facebook
  2. Cambridge Analytica
  3. Sosiale medier

Mest lest akkurat nå

  1. Denne gjengen skal bli yrkessjåfører, men det kan oppstå problemer for andre som vil følge samme spor

  2. Trafikknedgang for Høgsfjord-sambandet

  3. – Vulkanutbruddet og tsunamien er en katastrofe uten sidestykke

  4. Viking tar med ung storscorer til Spania

  5. Kommunen snur – Ellen Marie (102) får plass på sykehjem likevel: – Nå kan jeg slappe helt av

  6. - Den mest kunn­skaps­rike vi kjente