Jaktsafari i Afrika kan være godt naturvern

GJESTEKOMMENTAR: Nærer du et masochistisk behov for å bli hatet, prøv å poste et bilde av deg selv med rifla i hånda, på kne foran et dødt afrikansk dyr. Helst en elefant eller et neshorn.

Jakt på spesielt neshorn og elefant i Afrika opprører mange – men den organiserte jakten kan være en god ting for naturen. Foto: Shutterstock

  • Erik Tunstad
    Erik Tunstad
    Biolog og forskningsjournalist
Publisert: Publisert:

Jeg har ikke prøvd det selv, men på sosiale medier ser jeg stadig vekk at andre har. Jeg aner ikke hvem de er, og det vet nok ikke de som har videresendt bildet heller. Det kommer uansett akkompagnert av svulmende fordømmelser av «vestlige, hvite menn».

Det hadde vært morsomt å prøvd det samme med et foto av en norsk bonde, knelende foran sin slaktede gris. Gjerne med caps fra Felleskjøpet. Eller kanskje ikke? Norske dyr skytes jo ikke ute på jordet, de gasses innendørs.

Uansett hvilket motiv du har for å bli rasende over et slikt elefantbilde – det kan være du rett og slett reagerer på at det dyr er blitt drept, eller det kan være at du reagerer på at dyret er utrydningstruet – så vil jeg be deg tenke to ganger. Det du ser på bildet er naturvern.

Forestillinger om Afrika

Det er en fare for at folk som ikke har reist i Afrika, enten ser for seg kontinentet som en eneste stor sult- og tørkekatastrofe, eller som en scene fra en Tarzan-film. Jeg forestiller meg at de som reagerer med sinne, ser det mest på den siste måten.

Kanskje de tror at jegerne begynte å gå på måfå utover savannene på jakt etter noe å skyte på? For alt jeg vet var de iført tropehjelm og ble fulgt av 30 bærere med bylter på hodet? Og kanskje møtte de «stammer» på sin vei, utstyrt med trommer, stråhytter, skjold og fjær?

Ok, jeg skal slutte å tulle. Og jeg er fullt klar over at elefanter og neshorn er truet, og derfor må beskyttes. Men de døde dyrene du ser på bildet er ikke skutt ute i det fri. De er skutt på en safari-ranch.

Disse er en del av Sør-Afrikas «villmark-økonomi», en tilnærming til miljøvern som utviklet seg i kjølvannet av apartheidstyret. Landets elefanter, sjiraffer, neshorn og så videre ble nesten utryddet på 1980-tallet, de ble spist av ulike hærer og geriljagrupper.

Nelson Mandela så problemet, men landet hadde annet å bruke pengene på – så han appellerte til private krefter. Sør-Afrikas vilt er derfor i dag noe som kan selges, noe som igjen fører til at grunneiere gjør alt de kan for å øke antallet dyr på sine inngjerdete landområder. Resultat er at bestandene har steget betraktelig.

I 2010 var det 10.000 private «wildlife ranches» i landet, hvilket ikke bare reddet megafaunaen fra å dø ut, men som også brakte velstand.

Forretningsideen involverer imidlertid – og dessverre, kan vi kanskje si – å selge dyr for jakt. Men husk: Dette er dyr som ikke hadde eksistert uten Mandelas initiativ, og landet de gresser på hadde antagelig vært omgjort til maisåkre.

Men vi forakter og boikotter det, like fullt.

Pragmatisme eller pekefingre?

Et skille innad i miljøbevegelsen går mellom to moralske koder, absolutisme og pragmatisme:

Tilhengeren av førstnevnte vil mene at det finnes absolutte moralske regler som må overholdes, uansett. Noe er enten riktig eller galt. I vårt tilfelle: Det er «galt» å drepe truede dyr. Eller: Det er galt å drepe dyr.

Pragmatikeren vil snarere vurdere hvert enkelt tilfelle: En handlings moralske kvalitet avhenger av om den fører til noe godt eller dårlig. Fører det til noe godt å drepe? Kan jakt rettferdiggjøres av at den redder arter fra utryddelse?

Dette kan være vanskelige vurderinger, og de krever mer enn reaksjoner rett fra mageregionen. Det er som skillet mellom «automat» og «manuell» på et kamera. Til daglig er det lettest å knipse på auto, men av og til er forholdene så spesielle at du må ty til dine mer intrikate ferdigheter – og du skifter til manuell.

Det er nettopp et slikt skille vi ser her.

Enorm suksess med ulver

Da ulven kom tilbake til Yellowstone etter sju tiårs fravær, skjedde det store ting: Hele økosystemet – dyreliv, planter, jordsmonn, fjellsider og elvene – kom i balanse igjen. Foto: Shutterstock/NTB

Jeg skal bringe dilemmaet litt nærmere oss selv:

Safari-rancher er en variant av en miljøverntrend; «rewilding». Dette er rekonstruksjon av villmark, på en måte som skiller seg fra tradisjonelle nasjonalparker. «Rewildere» reintroduserer arter som har forsvunnet, og forsøker på den måten å bygge opp et sunnere økosystem.

Deres største suksess kom på 1990-tallet. Ulven i Yellowstone nasjonalpark ble utryddet i 1926, og deretter forfalt økosystemet: Den mindre coyoten flyttet inn. Den tok for seg av småviltet, men var ingen trussel mot hjorten. Snart beitet store mengder hjort ned skogen, noe som igjen førte til at enda mer småvilt forsvant, blant dem beveren. Mindre trær og røtter førte til at jordsmonnet mistet evnen til å holde på regnvannet, mangel på beverdammer gjorde at elvene mistet sin bufferevne mot flom, og snart hadde utryddelsen av ulven ført til økte flommer og mer jorderosjon. Dette kalles en økologisk kaskadereaksjon.

I 1996 ble ulven brakt tilbake, og økosystemene stabiliserte seg igjen.

  • Fenomenal video: «How Wolves Change Rivers»

Det forvillede Europa

Målet med «rewilding» er å reparere større deler av klodens ødelagte natur, kanskje gjennom å lage korridorer mellom nasjonalparker. På den måten kan vi redde mange arter.

Det eldste slike prosjektet har foregått i Nederland hvor man forsøker å gjenskape et åpent økosystem som likner Europa før siste istid. I mangel av mammuter har man satt ut gamle raser av hest og ku.

Derfra var det meningen at det skulle utvikle seg på egen hånd, men så er det dette med dyreelskerne, da. Alle vet at dyr dør i skogen, både elg og rådyr kan sulte og fryse i hjel. Det kalles naturens gang. Men kan vi akseptere at det samme gjelder for gamle kuraser?

Det viste seg snart at det kan vi ikke, sultende urokser ble for sterk kost. Nok en gang kom dyreelskeres magefølelse i veien for fremtidens friske økosystem.

Les også

  1. «Vi skal etterlate naturen til kommende generasjoner, ikke sant?»

  2. – Hvordan dyr får rettigheter, og hva den enkelte kan gjøre

  3. «Mennesket ødelegger naturen, arter dør ut. Men hvor mange? Er det for sent?»

  4. – Hvordan du kan hjelpe insektene

  5. Norge sitter igjen med en primitiv og svært ubalansert poli­tikk for areal­forvaltning

  6. Røkkes Aker BioMa­rine for­plikter seg til pingvin­vern i Antarktis

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Erik Tunstad
  3. Naturvern
  4. Nelson Mandela
  5. Jakt

Mest lest akkurat nå

  1. Flere kilometer lang kø ved Mortavika ferjekai

  2. Det røde huset på Madla solgt etter heftig bud­runde

  3. Ruben Smith overtar som sjef for Stavanger Hockey

  4. Nå har over 60.000 fått første vaksinedose i Stavanger og Sandnes

  5. Unge over 18 år flyttes fram i vaksinekøen

  6. Viking-helten: Mot Tripic-comeback på Lerkendal torsdag