Trumps tid med viten­skaps­fornek­telse er over. USAs nye klima­planer vil føre til store globale endringer

KOMMENTAR: Etter fire år med pause fra klimapolitikken får USA nå en egen klimasjef. Det kan bety raske endringer i energimarkedene i hele verden.

John Kerry signerte i 2016 Parisavtalen med sitt da to år gamle barnebarn på fanget. Foto: Mark Lennihan, AP/NTB

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Mandag utnevnte påtroppende president Joe Biden mange av sine nye støttespillere i regjering. Blant dem var John Kerry, som skal lede administrasjonens forsøk på å bekjempe klimaendringene.

Kerry er tidligere mest kjent som Demokratenes presidentkandidat i 2004, da han tapte for George W. Bush. Og som utenriksminister under president Barack Obama fra 2013 til 2017.

Etter at han forlot regjeringen sammen med Obama i januar 2017, har Kerry ligget relativt lavt politisk. Men han har hatt mange prosjekter, blant annet har han vært med i Leonardo DiCaprios klimadokumentar «Before the flood». Sammen jobber de nå med en dokumentarserie om havene.

Les også

Bilgigant snur ryggen til Trump-søksmål

Klimaengasjement

Før valget i USA, i slutten av oktober, intervjuet den britiske avisen The Guardian Kerry i forbindelse med et samarbeid med tre britiske filmmakere om tre filmer. Disse skal handle om å jobbe mot falske nyheter, skitne triks og feilinformasjon. Her skal Kerry ha rollen som rådgiver og produsent.

Kerry understreket i intervjuet at hans mål ikke var å bli en ny Al Gore. For hans klimaengasjement går flere tiår tilbake. I 1970 var han med på å organisere Earth Day i Massachusetts, han har vært med på klimadiskusjoner på senatsnivå siden 1980-tallet, og i fjor grunnla han World War Zero. Dette er et initiativ for å få til et nullutslippssamfunn innen 2050, med deltakelse fra politikere og kjendiser.

I 2016 ledet han USAs delegasjon da Parisavtalen ble signert. Denne avtalen trakk Donald Trump landet ut av, og USA forlot den formelt 4. november i år. Joe Biden har sagt at han kommer til å signere avtalen igjen så snart han tar over som president 20. januar neste år.

Les også

Norge faller av den grønne bølgen

Les også

Slik kan USAs presidentvalg påvirke klimaet

Kullet som forsvant

Da Donald Trump tok over som president i 2017, lovet han å få arbeiderne i kullgruvene i landet tilbake i jobb. Men til tross for at hans administrasjon var full av folk som fikk inn store donasjoner fra kullindustrien, kuttet klima- og miljølover og blandet seg direkte inn i lokale saker, har kullindustrien fortsatt sitt fall i landet.

Ifølge en analyse fra S & P Global Market Intelligence, har antall arbeidsplasser i kullindustrien i USA falt med 23,6 prosent fra Trump tok over til nå. Kullproduksjonen er 31,5 prosent lavere.

Obama-administrasjonen bandt seg i 2015 til å redusere USAs klimagassutslipp med mellom 26 og 28 prosent fra 2005-nivå innen 2025. Tiden med Trump som president har, til tross for utviklingen i kullmarkedet, ført til økte utslipp. Det betyr at USA ikke vil nå sine tidligere mål for 2025.

Les også

Hva er forskjellen på Trump og Biden?

Les også

Korona kan endre alt

Nye planer

Men Joe Biden har nye planer – en energi- og klimapakke – som har som mål å tette dette gapet slik at USA likevel kan nå målene for 2030.

Bidens forslag innebærer blant annet å investere 1,7 billioner dollar over 10 år i en rekke teknologier for fornybar energi. Som flere elektriske kjøretøy, nettverk for ladestasjoner, nye strømnett, batteriteknologi, skatte-incitamenter for fornybar energi og støtte til nye energikilder som grønn hydrogen og avanserte kjernekraftverk. I tillegg vil Biden satse på mer sol og vind.

Planen innebærer også storskala energieffektivitetsprosjekter, og å få 250.000 oljearbeidere til å lokalisere, plugge og gjenvinne titusenvis av forlatte olje- og gassbrønner og kullminer som lekker metan.

Målet er null utslipp innen 2050, det samme som EUs og Norges mål. Kinas mål er null utslipp innen 2060.

USA og Kina er de to landene i verden som slipper ut mest klimagasser i verden. Til sammen er de ansvarlige for 40 prosent av utslippene globalt. Hvis USA vedtar sine mål, vil det bety at 61 prosent av alle klimautslippene i verden kommer fra land som har nullutslippsmål, ifølge en rapport fra Asia Society Policy Institute og Climate Analytics. Dette kan være med på å sende et tydelig signal til andre land.

Les også

Stillheten etterpå

Les også

En avgjørende tid for verden

Handel og diplomati

Demokratene, inkludert Biden, har lenge også snakket om å bruke handelspolitikk og diplomati for å legge press på andre land for at de skal innføre lignende og bindende mål for utslippskutt. Dette kan innebære reforhandling av handelsavtaler der det innføres avgifter eller kvoter på import av karbonintensive varer.

Kerry har ikke vært nådig i omtalen av Donald Trumps klimapolitikk.

I fjor sa han at «mennesker vil dø som følge av Trumps beslutning om å trekke USA ut av Parisavtalen». Og at det var en løgn at denne avtalen ville komme til å bety et tap av millioner av jobber og at det ville føre til økonomisk nedgang.

«Vi har blitt fortalt titusenvis av løgner av presidenten i USA de siste årene. Det betyr at vi har blitt fullstendig frakoblet virkeligheten», sa Kerry til The Guardian i oktober.

Les også

Hvis klimakrisen ikke eksisterte

Trumps tid er over

Trumps tid med fornektelse av vitenskap og med «alternative virkeligheter» er over, og det er tydelig at Bidens og Kerrys ambisjoner og planer vil føre til store globale endringer.

Ett tegn på at markedet reagerer på Bidens planer var at General Motors denne uken snudde ryggen til Trumps søksmål for å hindre at California setter strengere regler for klima- og miljøutslipp fra biler.

Toppsjef Mary Barra uttalte at selskapet vil jobbe for en elektrisk fremtid, i tråd med Bidens planer.

Når store penger settes inn til utvikling av ny teknologi og press legges på land som kanskje ikke har vært så frampå i å sette seg klimamål av et land med så stor tyngde som USA, kan de endringene som allerede er i gang i energimarkedene i verden, få enda større fart.

Dette kan få store følger for etterspørselen etter olje og gass.

For Norges del vil dette bety at dersom vi ikke følger med i timen, vil vi komme helt bakpå og gå glipp av de mulighetene som ligger der nå.

Les også

  1. – Klimafornektere og klimasinker, og Norges moralske ansvar

  2. «Det er ikke første gang Tybring-Gjedde bruker denne metoden og lar sine følgere drive netthets mot enkeltpersoner»

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. De siste ti årene har vist oss at det er på høy tid at politikere og andre snakker med hverandre, og ikke mot hverandre, om 22. juli

  2. «Lytt til andre enn oljelobbyen. Ikke bruk skattepenger på et potensielt tapsprosjekt med betydelig miljø- og klimarisiko»

  3. Det var en tid da vi var opptatt av å lytte til hverandre. Nå er vi i våre egne ekkokamre og bobler

  4. Er vi nord­menn for bort­skjemte til å plukke jord­bær?

  5. Å bruke hjemmekontor som et ledd i distrikts­politikken er en dårlig idé og bare et billig triks

  6. «Eg var ein av dei elevane som Jørgensen meiner skulle ta seg saman i staden for å ’dvele med det emosjonelle’»

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Amerikansk politikk
  3. Donald Trump
  4. John Kerry
  5. Joe Biden