Vil du være en manipulert vare?

KOMMENTAR: Når vi lar algoritmer i sosiale medier manipulere oss for at selskapene skal tjene mer penger, gir vi makten over til diktatorer og autoritære regimer.

Publisert: Publisert:

Organisasjonen Avaaz demonstrerte mot Facebooks bruk av algoritmer i Washington DC i 2018 gjennom å sette opp et titalls antall pappfigurer av administrerende direktør Mark Zuckerberg. Foto: Leah Millis, Reuters/NTB scanpix

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator

Nylig logget en rekke kjendiser ut av Facebook og Instagram i 24 timer. Blant dem var Kim Kardashian, Naomi Campbell, Leonardo DiCaprio, Orlando Bloom, Katy Perry, Jamie Foxx, Michael B. Jordan og Jennifer Lawrence.

Dette var en del av initiativet «Stop hate for profit» (stopp hat for profitt). Deres krav er at disse selskapene skal slutte å sette profitt over hat, krangling, rasisme, antisemittisme og desinformasjon.

I juli fikk deres kampanje støtte fra mer enn 1100 små og store organisasjoner, inkludert giganter som Verizon, Adidas, Unilever og Ford. Mange av disse selskapene har trukket annonsepengene tilbake i påvente av at kravene møtes.

Borat

Den britiske komikeren Sacha Baron Cohen støttet også aksjonen. I fjor kom han med krass kritikk av Facebook og andre sosiale medier for å tillate spredning av hat og desinformasjon.

Skuespilleren har tidligere brukt fiktive karakterer som «Borat fra Kasakhstan» og den østerrikske, homofile motereporteren «Bruno» til å avdekke ulike holdninger i samfunnet, som antisemittisme, homofobi og islamhat. Nå beskriver han Facebook som «en av de største propagandamaskinene i historien».

«Konspirasjonsteorier som en gang var begrenset til en veldig liten gruppe av befolkningen, har nå blitt helt vanlige. Det er som om fornuftens alder er i ferd med å ta slutt. Bare tenk hva Goebbels kunne ha gjort med Facebook», sa Cohen.

Baksiden

«Internett har gitt oss utrolige muligheter. Men jeg tror vi var naive, og vi tenkte ikke på baksiden av medaljen», sier Tim Kendall, tidligere president for bildedelingstjenesten Pinterest, i dokumentaren «The social dilemma» på Netflix. Han er blant flere tidligere teknologitopper som har hoppet av, og som nå er svært kritiske til måten selskapene opererer på.

Tristan Harris jobbet i Google med etikk for overtalelse av mennesker. Nå er han president for Center for Humane Technology, som jobber for å justere teknologien på nytt på en måte som gagner mennesker.

«Når du ser rundt deg, virker det som om verden holder på å bli gal. Er dette normalt? Eller har vi alle blitt hypnotisert? 2 milliarder mennesker har tanker de aldri trodde at de skulle ha, fordi noen hvite 25 år gamle menn styrer det vi blir servert», sier han.

Alt du gjør på internett blir sporet og registrert. De sosiale mediene vet når du er lei deg, hvilke bilder du ser på og hvor lenge, hva du leser og hva du søker på.

Med disse dataene bygger de modeller av oss, som igjen kan forutsi hva vi kommer til å gjøre i framtiden. Den informasjonen bruker de til å selge reklame til annonsører.

Tre mål

Harris sier at jo mer data de har om deg, jo mer vet de om hva du kommer til å klikke videre på. Og du blir servert mer av det de vet du vil ha.

«Mange av disse teknologiselskapene har tre hovedmål: Engasjement skal gjøre deg til en mer aktiv bruker. Vekst har som mål at du skal komme tilbake og invitere venner. Reklamemålet skal sørge for at selskapene tjener så mye penger som mulig».

Det er algoritmene som sørger for at det du liker kommer opp igjen og igjen. Vil jeg se kattevideoer, får jeg se flere kattevideoer. Ser jeg en video om konspirasjonsteorier, får jeg tilbud om å se flere og flere.

Harris forteller at selskapene har jobbet mye med psykologien bak teknologien og måter den kan brukes til å endre folks meninger og syn på verden. De bruker vår egen psykologi mot oss, og vi blir avhengige og manipulerte.

«Vi er en del av et eksperiment, og vi vet ikke engang at det skjer. Ikke for at vi skal finne kuren mot en sykdom, men for at et lite antall mennesker skal tjene mer penger», sier Harris.

Falske nyheter

Ifølge studien «The Spread of True and False News Online» fra Massachusetts Institute of Technology tar en ekte nyhet seks ganger så lang tid å rekke ut til 1500 personer som det tar for en falsk nyhet. Dette skyldes at mennesker synes falske nyheter er mer spennende og sprer dem. Plattformene gjør det mulig.

Vi ser dette med full styrke under koronapandemien.

Ett eksempel er QAnon-bevegelsen, som sprer konspirasjonsteorier om at mediene, politikere og Hollywood-kjendiser er satanistiske kannibaler som selger barn for sex. QAnon-tilhengerne tror at pandemien er planlagt for at det skal bli lettere å bortføre barn. Ifølge Facebook har QAnon nå over 3 millioner følgere.

Falske nyheter, hat og oppfordring til vold kan også få grusomme følger.

Siden august 2017 er rundt 740.000 rohingyaer i Myanmar drevet til enorme flyktningleirer i Bangladesh. Mer enn 24.000 har blitt drept. Organisasjonen Business for Social Responsibility konkluderte med at Facebook hadde «skapt et miljø som fremmet og oppfordret til stadige menneskerettighetsbrudd» mot rohingyaene.

I 2018 innrømmet Facebook at de hadde mislyktes i å forhindre dette.

Egne bobler

Alle har sine «fakta» og sin egen boble på sosiale medier. Du tror gjerne at alle er som deg, og er enige med deg. Når du ser på «de andre», lurer du på hvordan de ikke forstår, når de har den samme informasjonen. Men de ser ikke det samme som deg, for de er i en annen boble.

«Forestill deg en verden der ingen vet hva som er sant, ingen stoler på myndighetene og alle tror det er en konspirasjon mot dem. Der er på vei», sier Harris.

Den franske filosofen François Voltaire sa: «De som kan få deg til å tro på det absurde, kan få deg til å utføre det grusomme.»

Når alle har sin egen «sannhet», og det ikke lenger finnes kompromisser, risikerer vi å ødelegge samfunnene våre, gir makten til diktatorer og autoritære regimer, og mister demokratiet. Både myndigheter, gjennom reguleringer, selskapene selv og vi som brukere kan være med på å hindre at det skjer.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. På lang sikt ser det ganske mørkt ut for Stavanger, dersom det fort­setter som i dag

  2. Tiltaks­pakkene og den vold­somme olje­penge­bruken må ta slutt

  3. Rydd opp nå, og gi barn og unge den psykiske helsehjelpen de har rett på!

  4. De enorme tapene i USA er en fortelling om feilgrep, og en påminnelse til Equinor om at heller ikke de kan alt

  5. «Sp og Frp har mange likheter, men det er langt fra sikkert at de som par er en god match for Norge»

  6. EØS-avtalen kan bli het potet i valgkampen neste år

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Falske nyheter
  3. Psykologi
  4. Facebook
  5. Konspirasjon