Alle må i arbeid. Hilsen regjeringen

KOMMENTAR: For å få flest mulig mennesker ut i arbeid må regjeringen vurdere helt nye tiltak. Som endringer i sykelønnsordningen.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) la fredag fram regjeringens utsikter fram mot 2060. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Fredag la finansminister Jan Tore Sanner (H) fram regjeringens perspektivmelding. Den skulle egentlig vært lagt fram i fjor. Men så kom pandemien.

Perspektivmeldingen beskriver regjeringens strategier for å møte utfordringene Norge står overfor frem mot 2030 og 2060.

«Dette er ikke lenger et fremtidsscenario», sa Sanner i et møte med journalister før framleggelsen. For ifølge finansministeren vil statens utgifter om få år øke mer enn inntektene. Da må vi ta grep.

Inntekter og utgifter

Ifølge beregningene vil det fram mot 2060 være et udekket finansieringsbehov over statsbudsjettet på rundt 5 milliarder kroner per år.

«Velferdsordningene er basert på at forholdet mellom de som yter og de som mottar ikke kan bli for skjevt», heter det i meldingen.

Framskrivningene viser at andelen av befolkningen over 80 år vil øke fra rett over 4 prosent i dag til 12 prosent i 2060. Det vil føre til en økning på 110.000 flere årsverk i helse- og omsorgssektoren i 2035 sammenlignet med 2018, og med 260.000 i 2060.

Det vil være færre i arbeidsdyktig alder som kan ta vare på de eldre. Da blir det færre som skal betale for økende utgifter til folketrygden.

Olje- og gassproduksjonen vil være 65 prosent lavere i 2060 enn i dag, så oljeinntektene vil falle. Klimatiltak og omstilling vil koste. Usikkerhet og svingninger i verdens aksjemarkeder vil påvirke verdien av Oljefondet.

Med videreføring av dagens politikk anslås den årlige, underliggende veksten i statens skatteinntekter å avta fra 18 milliarder kroner årlig i perioden 2011–2019 til 10 milliarder kroner årlig i perioden 2023–2030.

Les også

Oljearbeidere produserer 21 ganger så store verdier som andre industriarbeidere

Flere i jobb

Utgiftene til folketrygden anslås å øke med vel 11 milliarder kroner per år fram mot 2030, sammenlignet med knapt 9 milliarder kroner per år i det siste tiåret.

At det blir mindre inntekter og større utgifter betyr selvsagt at handlingsrommet i statsbudsjettet også blir mindre. Beregningene viser at det kan bli redusert til bare 4 milliarder kroner i året det neste tiåret, sammenlignet med 21 milliarder kroner de foregående årene. Dette handlingsrommet vil i praksis bli spist opp av de økte utgiftene i helseforetakene og kommunene.

Noen av løsningene regjeringen ser for seg er flere kommunesammenslåinger, lavest mulig offentlige investeringer, internasjonalt samarbeid, produktivitetsvekst, omstilling i offentlig sektor og flere jobber i privat sektor.

Men det er økt arbeidsinnsats som er regjeringens hovedstrategi. Flest mulig må i jobb.

I 2019 stod 19,2 prosent av alle mellom 20 og 66 år utenfor arbeidsstyrken i Norge, ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen fra SSB. I overkant av 40 prosent av disse mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Dette koster samfunnet rundt 40 milliarder kroner over statsbudsjettet, og vi går glipp av 139.000 årsverk hvert år.

Norge er det landet i OECD med høyest andel av personer på uføretrygdytelser, og vi har det høyeste sykefraværet.

Mål

«Vi har fått flere nye innbyggere fra land med dårligere tilgang på utdanning og lavere arbeidsdeltakelse. Vi har også mange utenfor arbeidsstyrken på ulike helserelaterte ytelser. Særlig bekymringsfullt er det når unge faller varig utenfor arbeidsmarkedet», heter det i perspektivmeldingen.

Ifølge regjeringens beregninger vil det at flere uføre kommer over i arbeid, slik at forskjellen mellom norsk og svensk uføreandel blir redusert til det halve, føre til 80.000 flere i jobb og 44 milliarder kroner i økt handlingsrom om ti år.

Og en reduksjon i sykefraværet med to tredeler sammenlignet med Sverige, ville gitt anslagsvis 20.000 flere i jobb og 20 milliarder kroner mer i handlingsrom om ti år. Økt sysselsetting blant innvandrere ville gitt i overkant av 20.000 flere sysselsatte og 10 milliarder kroner i økt handlingsrom om ti år.

Regjeringen har noen heller ulne mål om å «sikre høy sysselsetting og lav arbeidsledighet over tid gjennom en forutsigbar økonomisk politikk» og «bevare et omstillingsdyktig arbeidsmarked».

Litt mer konkrete mål er at flere ungdommer må fullføre videregående skole, at det settes inn tidlig innsats i barnehage og skole, og at det må legges til rette for videreutdanning. Gjennomsnittlig arbeidstid må holdes oppe, og ufrivillig deltid skal bekjempes, mener regjeringen.

Sanner mener også at flere i jobb er en mye bedre strategi enn å øke skattene, som er SV og Arbeiderpartiets svar. Finansministeren advarte mot at skattene må økes mye mer enn disse partiene har anslått dersom det skal monne like mye som å øke sysselsettingen.

Ikke noe nytt

Målet om økt sysselsetting er ikke noe nytt fra regjeringens side. I flere år har både statsminister Erna Solberg og andre Høyre-folk gjentatt dette budskapet. Og i den samme perioden har lite skjedd.

Torsdag la sysselsettingsutvalget, ledet av professor Steinar Holden, fram et forslag om å utrede en ny sykelønnsordning i delrapport nummer to fra sitt arbeid.

Forslaget går blant annet ut på at sykelønn skal gjelde fra første dag, arbeidsgiver skal betale for de første tolv dagene, staten betaler så til det har gått tre måneder og etter dette skal arbeidsgiver ta 10 prosent av kostnaden.

Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kalte det «et spennende forslag vi er nødt til å vurdere». Det har han helt rett i.

Blir det bare mer prat, ser det ikke så lyst ut for ungdommen Sanner har snakket med i arbeidet med perspektivmeldingen. For hvis regjeringens mål er at skattene ikke skal økes, og at vi må slutte å stikke hånden ned i oljefondet for å hente ut mer penger etter at pandemien er over, er de nødt å vurdere helt nye tiltak.

Les også

  1. Perspektivmeldingen: Opp mot én av tre må jobbe i helse og omsorg i 2060

  2. Nå er det full barne­hage­dekning. I 1980 måtte de bygge barne­hagen selv

  3. Dette er Norges største utfordringer frem mot 2060, ifølge finansministeren

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Mener politikerne virkelig at klima er den viktigste politiske saken, burde de ha behandlet klimaplanen deretter

  2. Før valget kan det være en god idé å lese partiprogrammene og ikke bare lytte til populistiske utspill

  3. Tror du at ullen i Norge kommer fra de norske sauene? Tro om igjen

  4. MDG har gode inten­sjoner. Problemet er de løse trådene, den mang­lende hel­heten og realisme

  5. Baklengs inn i framtiden?

  6. Problemet for Rødt er at ønsket om radikale endringer kan bli for skremmende for velgerne

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Perspektivmeldingen
  3. Sysselsetting
  4. Politikk
  5. Sykefravær