Mye skrik, lite ull

KOMMENTAR: Renta på lånet i banken er den desidert viktigste prisen for folk flest. Den blir ikke fastsatt i statsbudsjettet. Så hva betyr budsjettet, egentlig?

Bryr vi oss for mye om detaljer i statsbudsjettet og for lite om de store linjen? spør kommentator Harald Birkevold. Her Høyre-statsrådene Erna Solberg, Bent Høie og Jan Tore Sanner i samband med at sistnevnte kl. 10 onsdag la regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 fram for Stortinget. Foto: Heiko Junge

  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:

«En skatteskandale.» Det er ordene Ap-leder Jonas Gahr Støre onsdag brukte for å karakterisere regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Bakgrunnen for disse harde ordene er forslaget om å endre beregningsgrunnlaget for formuesskatt på aksjer og driftsmidler.

Endringen gjør at de som eier bedrifter, må betale mindre i personlig formuesskatt, en reduksjon som var både varslet og ventet.

Tro og liv

Debatten om skatt er et av de områdene i politikken som sterkest er preget av det jeg vil kalle følelsesbaserte, nesten religiøst betonede standpunkter.

Mens høyresida insisterer på at redusert skatt for de rikeste vil medføre velsignelser for de fleste, insisterer venstresida på at høyere skatter vil ha samme effekt. Problemet er at ingen av sidene kan slå i bordet med harde, empiriske fakta som underbygger troen.

Ekstra pikant blir det selvsagt at regjeringen fikk levert en rapport bare dager før framleggelsen av budsjettet, en rapport den selv hadde bestilt. Den konkluderte med at formuesskatten faktisk fører til økt sysselsetting i små og mellomstore bedrifter, fordi eierne investerer i selskapet i stedet.

Dette var ikke det svaret regjeringen ønsket, og næringsminister Iselin Nybø (V) var lynraskt på banen for å understreke at målet om kutt i formuesskatten lå fast. Hun visste jo da hva forslaget til statsbudsjettet inneholdt. Det er da helt naturlig å lure på hva regjeringen egentlig ville da den bestilte rapporten.

Ubehagelige fakta

Det å se bort fra faglige vurderinger som ikke passer med det politiske programmet, er selvsagt en helt normal politisk øvelse i alle partier. Men en effekt av dette er selvsagt at høyresidens argumenter om at reduserte skatter er en velsignelse fordi de fører til økt aktivitet og verdiskaping, også må tas med en klype salt. Det blir jo ikke sant selv om det gjentas hele tiden.

Økte ulikheter virker destabiliserende. Det er urovekkende både at antall uføretrygdede og antall milliardærer øker i Norge, på samme tid.

Ikke krisebudsjett

Statsbudsjettets kanskje største overraskelse (i alle fall for meg) er at oljepengebruken ikke er høyere. På forhånd hadde jeg trodd at den ekstraordinære situasjonen som er skapt av koronapandemien skulle utløse mer statlige penger til å dempe skadevirkningene.

Det er fortsatt 100.000 flere arbeidsledige i Norge enn før 12. mars i år. Kommunene trygler om økte overføringer i form av såkalte frie midler. Og det er ikke lenge siden Ap-ordførere i sørfylket hudflettet helseminister Bent Høie for å ta for lett på de økonomiske problemene kommunene har pådratt seg på grunn av korona.

Bruken av oljepenger i 2021-budsjettet er så å si i tråd med den berømte handlingsregelen, som bestemmer hvor stort underskuddet på statsbudsjettet kan være, målt i forhold til størrelsen på Statens pensjonsfond utland, altså Oljefondet. For tiden sier denne regelen at underskuddet kan være på maksimalt 3 prosent av fondets markedsverdi.

Selv en beskjeden økning i bankenes utlånsrente vil effektivt utradere for eksempel små oppjusteringer i barnetrygda.

Renta er viktigere

«Hva betyr statsbudsjettet for deg?» er vanligvis den første øvelsen mediene gjør i forbindelse med framleggingen av budsjettet. Dessverre er det ikke alltid så godt å si. Budsjettet inneholder tusenvis av poster, og det er detaljer i den enkeltes livssituasjon som kan avgjøre om man tjener eller taper. Har du en bensinbil? Bensinen blir dyrere. Men har du også små barn? Barnetrygden øker? Har du hytte? Hvor ligger den? Og så videre, og så videre.

Den desidert viktigste prisen for folk flest er renta, og den fastsettes ikke i statsbudsjettet. Det eneste vi kan si med sikkerhet om renta, er at den skal opp. For den kan ikke bli lavere. Selv en beskjeden økning i bankenes utlånsrente vil effektivt utradere for eksempel små oppjusteringer i barnetrygda.

Derfor bør «folk flest» være mer opptatt av hvordan budsjettet påvirker kronekursen og konkurranseevnen til næringslivet, og mindre opptatt av detaljene. Men det er nok ren ønsketenkning fra min side.

Jernbane = Oslo

I Rogaland er samferdselsbudsjettet en post som studeres ekstra nøye. Fordi en rekke av de store prosjektene som er i gang, krever store statlige bevilgninger for å kunne bli realisert.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) var for flere uker siden på banen for å varsle at mange vil bli skuffet. Det er ikke nok penger til alt. Dessuten har regjeringen varslet en stor økning (23 milliarder) i budsjettet for jernbane, og bare smuler av dette vil bli brukt i Rogaland. Naturlig nok, fordi situasjonen rundt Oslo er prekær og krever drastiske tiltak.

Den aller største utbyggingen på våre kanter er Rogfast, prosjektet som skal gi ferjefri forbindelse over Boknafjorden og binde sammen nord- og sørfylket til ett bo- og arbeidsområde.

Rogfast er uløst

Arbeidet med Rogfast ble stanset av daværende statsråd Jon Georg Dale (Frp) da det viste seg at de første anbudene lå langt over budsjettet, som foreløpig har kommet opp i over 16 milliarder kroner.

Denne økonomiske kattepinen er fortsatt ikke løst. Ja, regjeringen sier at «arbeidet med Rogfast skal videreføres». Men det som sies i budsjettet, er at arbeidet med å finne ut om prosjektet kan realiseres, skal videreføres. Kanskje kommer konklusjonen før årsskiftet. Kanskje ikke.

Les også

  1. Se spesial: Det viktigste fra stats­budsjettet

  2. Slik er statsbudsjettet for idretten

  3. Statsbudsjettet: Spesielt én ting overrasker sjeføkonomen

  4. Støre kaller budsjettet for en skatteskandale

  5. De med inntekt over 1 million får 3400 kroner i skattelette. De med inntekt på 300.000 får 300 kroner

Publisert:
  1. Statsbudsjettet 2021
  2. Formuesskatt
  3. Statens pensjonsfond utland
  4. Handlingsregelen
  5. Oljepenger

Mest lest akkurat nå

  1. Pappa Haaland reagerer etter sønnens exit mot City: – Merkelige avgjørelser

  2. – Som alenemor er dagene krevende nok i seg selv

  3. – Utviklingen i Rogaland er ufattelig trist

  4. Står Europa på randen av en ny krig?

  5. Tre elever ved Sola-skole smittet - 74 i karantene

  6. Her er Jone Laugalands dom over Rogalands første elferje