Er nord­menn bort­skjemte og ubrukelige?

KOMMENTAR: Pandemien har avdekket et samfunn der det finnes jobber vi nordmenn helst ikke vil ha lenger. Det er lett å heller velge vekk å jobbe. Har nordmenn blitt for bortskjemte til å plukke jordbær?

En vietnamesisk jordbærplukker jobbet i fjor i åkeren til jordbærbonde Per Isingrud ved Minnesund i Viken. Isingrud gikk sammen med andre jordbærbønder om å chartre et fly med arbeidere fra Asia for å skaffe nok arbeidskraft. Foto: Heiko Junge

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

NRK skrev i mai om bøndene Christel Taranger Freberg og Bernt Freberg på Nøtterøy som fikk 10 arbeidsledige nordmenn henvist fra Nav for å høste asparges. Bare fem av dem stilte opp. Tre av dem gikk før jobben begynte. Og de siste to ga opp før første dag var omme.

«Forestill deg at bedriften din omsetter for 40 millioner. Og så skal du bytte ut alle dine ansatte med ufaglærte som enten 1) maks kan jobbe 8–16 og ikke i helgene, 2) er ungdommer hvis foreldre synes at burde få seg sommerjobb, eller 3) folk som egentlig ikke vil være i jobb fordi det er mer behagelig med dagpenger. Er erfaring, utholdenhet, vilje og lysten til å arbeide spesialkompetanse?» skrev Taranger Freberg i et innlegg på Facebook.

Les også

Norges mann i Moskva har som 77-åring fått ny jobb – i verdens viktigste yrke

Ikke nok faglærte

Navs bedriftsundersøkelse fra mai viser at norske virksomheter mangler 46.000 arbeidstakere. Samtidig som det er stor mangel på arbeidskraft i enkelte yrkesgrupper, viste Navs tall også at det i midten av juni var rundt 85.000 helt ledige i Norge.

Noe av dette skyldes pandemien. Men tallene viste også at det over lang tid har vært en uoverensstemmelse mellom utdanning og behov i arbeidsmarkedet. Pandemien har avdekket hvor avhengige vi er av utenlandsk arbeidskraft, spesielt i de praktiske yrkene.

En SSB-rapport fra i fjor viste at Norge vil ha for få med yrkesfaglig bakgrunn i årene som kommer. Og at dersom det ikke blitt satt i gang tiltak, vil denne mangelen sannsynligvis forsterke seg framover. Samtidig velger færre og færre nordmenn de praktiske utdanningene, og flere utlendinger jobber i disse yrkene.

Hvorfor har det blitt sånn?

Les også

Tok med barna og flyttet fra Oslo til rorbu i Lofoten: – Riktig å følge den indre stemmen.

Bortskjemte

I boken «Arbeiderklassen» har Jon Horgen Friberg og Arnfinn H. Midtbøen et kapittel de har kalt «Bortskjemte nordmenn og sultne innvandrere». Her peker de på akkurat dette med at koronakrisen har vist oss hvor tett innvevet i globale migrasjonsprosesser norsk næringsliv har blitt.

Gjennom analyser av fiskeribransjen, hotellbransjen og byggebransjen, fant de at arbeidsmarkedet ikke bare styres av tilbud og etterspørsel, men også av arbeidsgivernes forestilling om hvilke typer arbeid som egner seg for hvilke typer mennesker.

Arbeidsgivere og ledere forteller om nordmenn som ser på mange av jobbene i disse bransjene som lavstatusyrker og for lavt lønnet. Nordmenn kan for eksempel godt jobbe i resepsjonen på et hotell, men vi finner ikke mange nordmenn som vasker rommene.

Det som også kommer fram av analysen, er at mange arbeidsgivere mener nordmenn ikke lenger er egnet til denne typen arbeid.

«Motviljen mot å ansette nordmenn i de laveste stillingskategoriene ble begrunnet med manglende arbeidsmoral, manglende evner, manglende fleksibilitet og det mange arbeidsgivere kalte rettighetsorientering», skriver Friberg og Midtbøen.

En av grunnene til at det har blitt sånn, mener forskerne, er det økende velstandsnivået og høye forventninger til lønn og såkalte høystatusjobber.

Les også

Jordbærkrangel på Stortinget: – Helt sjokkert over Bollestad

Les også

Jaktar på ungdommar med raske hender som kan redda årets jordbær

Dyre jordbær

Fordi nordmenn ikke lenger har de ferdighetene som trengs til jobbene vi har «satt ut» til utlendinger, må vi for eksempel denne sommeren betale mer for jordbærene. Som jordbærbonde Arnstein Pollestad sa til Dagsavisen: «Ikke fordi de norske arbeiderne vil ha bedre lønn, men fordi de sannsynligvis vil plukke færre bær».

I revidert nasjonalbudsjett lovet regjeringen 40 millioner kroner til opplæring av norske sesongarbeidere.

«Ved å lære opp norsk ungdom nå, har bøndene kanskje vikarer og sesongarbeidere i lang tid», sa landbruks- og matminister Olaug Bollestad til NRK.

Det hadde vært fint om det var så enkelt som det, men det er det ikke. Vi har brukt flere tiår på å innrette oss sånn at vi er avhengige av utenlandsk arbeidskraft i en rekke yrker. Dette er ikke noe man kan snu over natten. Det er ikke bare å tro at de arbeidsledige kan eller vil snu seg rundt og begynne å jobbe i disse bransjene.

Nav-direktør Hans Christian Holte sa i slutten av april at 4000 arbeidsledige nordmenn hadde sagt de ville jobbe i jordbruket. Men behovet for sesongarbeidere i bransjen er på inntil 30.000, ifølge Bondelaget.

Les også

Politikere, hvem skal dyrke grønnsaker, bær og blomster til dere?

Ledighet

Navs statistikk viser en kraftig økning i arbeidsledigheten blant unge og lavt utdannede. Andelen langtidsledige arbeidssøkere er også unormalt høy. Risikoen for at disse vil være ledige i lang tid fremover er stor, ifølge Nav.

Vi utdanner ungdom til arbeidsledighet, mens det står jobber ledige i en rekke bransjer.

Kanskje er svaret å ikke snakke ned yrkesfag. Kanskje er svaret høyere lønninger i disse yrkene. Så lenge de takler jobben og innkjøpsprisen blir økt, sa jordbærbonde Pollestad at han gjerne kunne ha brukt norsk arbeidskraft hvert år.

Pia Gulbrandsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i grossisten Bama, sa til Dagsavisen at undersøkelser viser at forbrukerne er villige til å betale mer for norsk mat enn importert mat. Men når nordmenn flokker til Sverige for billigere kjøtt, – er vi egentlig det?

Kanskje det er sånn at vi har skapt et samfunn av et A-lag og et B-lag, der noen bor dårlig, har dårligere lønnsvilkår og blir behandlet verre enn oss andre.

En arbeidsleder på et fiskemottak sa til Friberg og Midtbøen at «jeg vet jo om folk som er arbeidsledige på øya her, men de har ikke søkt om å jobbe her».

Pandemien har avdekket et samfunn der det finnes jobber vi nordmenn helst ikke vil ha lenger, og der det er lett å heller velge vekk å jobbe. Dette er det ingen enkel løsning på, men det er noe som bør få oss alle til å tenke på om det er sånn vi egentlig vil ha det.

Les også

  1. Hotellsjef reagerer på NHO-utspill: – Umulig å få tak i nok norske ansatte i sommer

  2. Den norske arbeids­stokken må stemme overens med de jobbene som trengs

  3. Da Åsbjørn Kvame kjøpte huset, var hagen bare plen. Slik forvandlet han den til en grønn oase

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. De siste ti årene har vist oss at det er på høy tid at politikere og andre snakker med hverandre, og ikke mot hverandre, om 22. juli

  2. «Lytt til andre enn oljelobbyen. Ikke bruk skattepenger på et potensielt tapsprosjekt med betydelig miljø- og klimarisiko»

  3. Det var en tid da vi var opptatt av å lytte til hverandre. Nå er vi i våre egne ekkokamre og bobler

  4. Er vi nord­menn for bort­skjemte til å plukke jord­bær?

  5. Å bruke hjemmekontor som et ledd i distrikts­politikken er en dårlig idé og bare et billig triks

  6. «Eg var ein av dei elevane som Jørgensen meiner skulle ta seg saman i staden for å ’dvele med det emosjonelle’»

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Arbeidsliv
  3. Jordbær
  4. Yrkesfag
  5. Hans Christian Holte