På tide å prioritere

KOMMENTAR: Det er så mange ting som ikke henger sammen i Bymiljøpakken nå at det er på tide med en helt ny gjennomgang.

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Målet med bymiljøpakken er å få til nullvekst eller nedgang i biltrafikken og flere over på kollektivtransport, sykkel eller gange. Går biltrafikken ned, er paradoksalt nok resultatet at det blir mindre penger inn og mindre penger å bruke på de forskjellige prosjektene.

Bymiljøpakken skal finansieres delvis av bompenger, men anslagene for hvor mye bompenger som skulle komme inn har ikke slått til. Inntektene har sviktet fordi elbilandelen går opp.

Samtidig øker kostnadene. Nylig kom nyheten om at anslaget for sykkelstamveien fra Stavanger til Sandnes nå er på drøye 1,9 milliarder kroner, opp fra styringsmålet på 1,5 milliarder kroner.

Les også

Sola truer med veto i Bymiljøpakken

Målet nås ikke

Sykkelstamvegen blir finansiert av statlige midler, gjennom byvekstavtalen. Men da må forutsetningene fra staten være på plass.

Byvekstavtalene skal legge til rette for at veksten i persontransport i byene ikke skal føre til vekst i personbiltrafikken. Dette kalles nullvekstmålet.

I handlingsprogrammet for 2022–2025 bruker Bymiljøpakken tall fra januar 2021, som viste at det hadde vært en reduksjon i biltrafikken på 9,5 prosent fra referanseåret 2017. Kanskje ikke så rart midt i en pandemi, der en god del av oss satt på hjemmekontor?

Henter vi derimot Statens Vegvesens siste byindeks-tall fra april 2022 viser disse at biltrafikken på Nord-Jæren hadde økt med 0,5 prosent.

Nord-Jæren ligger altså ikke an til å nå nullvekstmålet, dersom de ikke får trafikken ned. Og da er det langt fra sikkert at staten vil betale.

Les også

Pollestad om E39 Osli-Ålgård: – Vi vil jobbe for å innfri veien så fort som mulig

Sykehuset og bussvei

Det nye sykehuset får bare 500 parkeringsplasser til rundt 8000 ansatte. Det er en lavere parkeringsdekning enn den som er på sykehuset i dag. Det er på grunn av et pålegg fra Stavanger kommune, for å få folk til å sykle eller reise kollektivt til jobb.

Det skal etter planen bygges en bussvei mellom det nye sykehuset på Ullandhaug og Jåttåvågen. Dette prosjektet haster det å komme i gang med, for kravet er at den skal være ferdigbygd til åpningen av nye SUS i 2024. Sånn at de som må ta kollektivtransport til sykehuset kan komme seg dit med tog og buss.

Prosjektet skulle egentlig finansieres med statlige midler. Fra møtereferater virker det som om både styringsgruppen for Bymiljøpakken og Fylkestinget har tatt dette for gitt. Fylkestinget vedtok derfor å lyse ut jobben med å bygge kollektivtraséen før sommeren, sånn at prosjektet ikke skulle bli forsinket.

Forutsetningen var at finansieringen var på plass. Staten skulle jo stille opp. Men så kom det ingen penger i revidert nasjonalbudsjett likevel.

Les også

Sandnes bruker korona­midler på sykkel­bane ved Sandvedparken

Hvor er pengene?

Så hvor skal pengene komme fra da?

Styringsgruppen for Bymiljøpakken vedtok at de skal lånes fra fylkeskommunens fond, som består av såkalte belønningsmidler fra staten. Problemet er bare at disse pengene egentlig skulle brukes til andre deler av bussveien. Og foreløpig er det bare 254,7 millioner kroner avsatt i dette fondet. Ullandhaug-Jåttåvågen vil etter dagens anslag koste 449 millioner kroner.

«Når prosjektet får tildeling i statsbudsjettet skal midlene tilbakeføres som belønningsmidler, avsatt til investering i bussveien,» vedtok styringsgruppen på et møte 17. juni.

Men det er vel ganske naivt å bare gå ut fra at staten kommer til å betale.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) sa nemlig i juni at på grunn av det reduserte økonomiske handlingsrommet framover, kommer regjeringen til å legge fram nasjonal transportplan (NTP) ett år tidligere enn planlagt, i 2024.

Han varslet en gjennomgang av alle prosjekter.

«Vi kan ikke planlegge etter ambisjoner som ikke er troverdige å gjennomføre», sa Nygård. I dag er det derfor ingen som vet om dette innebærer kutt i midler fra staten til for eksempel bygging av mer bussvei på Nord-Jæren.

Les også

Bymiljøpakken nok en katastrofe, men det blir god læring av det

Regningen

I tillegg til at kostnadene på sykkelstamveien går i taket, har kostnadene for bussveien gjennom Jåttåvågen også steget fra 2,2 til 2,38 milliarder kroner. Så langt.

For den tre kilometer nye firefeltsveien på E39 fra Hove til Osli i Sandnes ble det klart i september at kostnadene ville øke med 122 millioner kroner sammenlignet med det såkalte styringsmålet på 576 millioner.

Vegvesenet har jobbet med å redusere kostnadene, men ville i juni da de la ut anbudene for prosjektet ikke komme med noen nye prisantydninger.

«Slike anslag er utfordrende i dagens marked, blant annet på grunn av store svingninger og sterk prisstigning på varer som asfalt, betong, stål og trelast,» sa Geir Strømstad, Statens vegvesens prosjektleder for utbyggingsprosjektet, til Aftenbladet.

Det samme vil jo gjelde for de andre prosjektene i Bymiljøpakken. Så hvem skal da ta regningen, når kostnadene øker på en rekke prosjekter og bompengefinansieringen ikke dekker opp for det?

Les også

Bymiljøpakke-sjefen vil ha ekstern granskning av underskuddet

Gjennomgang

Det som er vanlig når ting ikke henger sammen og at regnestykkene ikke går opp, er at man setter seg ned på nytt og går gjennom hva som skal prioriteres og hva som kan velges vekk.

Er det for eksempel virkelig nødvending å bygge en bussveitrase med parallell bilvei, og tilhørende løsninger for krysstilpasninger, stasjonsområder og krysningspunkter, fra sentrum til Mosvannet? Eller fra Forus til Sola?

Hvem og hvordan skal det betales for alt dette? Er det høyere bompengesatser som skal stå for finansieringen? Selv om styringsgruppen har sagt de ikke ønsker det, er det vanskelig å se at alle prosjektene kan realiseres uten. Vi kan ikke bare regne med at staten stiller opp.

Derfor er det nå på tide å ta en helt ny gjennomgang av Bymiljøpakken.