Om næringslivets betydning – og oppgaven Rogalands­benken har nå

KOMMENTAR: Næringslivet i Roga­land sutrer ikke når det etter­lyser bedre forståelse fra regjeringen for hva det driver med.

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Torsdag åpnet Svein Tore Holsether, NHO-president og konsernsjef i Yara, NHOs årskonferanse i Oslo med det som kan kalles et stort hjertesukk.

Han mener Norge har en unik mulighet til å skape nye næringer og arbeidsplasser, men at næringslivet ikke tas på alvor. Hva vi vil som nasjon, er ikke klart, sa han.

«Det handler ikke om kompetanse, og det handler ikke om penger. Det handler om vilje», sa han og viste til at regjeringen har satt seg ambisiøse mål for både klimakutt og eksport. Men at dette ikke følges opp med handling.

«Å lykkes krever tøffe valg, og det må skje nå», sa Holsether. Han sa at mange andre land allerede har tatt disse valgene.

Les også

NHO ser dystrere på økonomien: – Boligprisfallet kommer raskere og blir bråere

Næringslivets rolle

Holsether mener det mangler en forståelse for næringslivets rolle.

«Privat sektor blir møtt med skatteskjerpelser i en tid med økende kostnader. Verktøykassen er for mangelfull for å få fart i omstillingen. Investeringene i fornybar energi går for tregt. Realiteten er at mens verden går på høygir mot et energiskifte, så lunter Norge etter», sa han.

Næringslivet opplevde i høst at rammevilkårene på mange områder ble endret over natten, uten at de fikk komme med innspill.

Både vannkraft-, vindkraft- og laksenæringen har pekt på prosessen rundt dette som det mest problematiske, og ikke nødvendigvis det at de må betale mer til fellesskapet.

Les også

Hadia Tajik etter næringslivets dom over Rogalandsbenken: – Oi, dette var virkelig en brutal tilbakemelding

Arbeidsgiveravgift

Overordnet mål for regjeringen var å hente inn de milliardene som manglet for å få budsjettet til å gå opp.

Et annet eksempel på dette er den økte arbeidsgiveravgiften. Regjeringen vedtok i statsbudsjettet at den for 2023 ville innføre en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønninger over 750.000 kroner.

Gjennom dette skal regjeringen hente inn 7,7 milliarder kroner til statskassen. Det slår hardt inn for bedrifter i Rogaland.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) får de fleste jobber i oljeindustrien økt arbeidsgiveravgift. I 2021 hadde 60 prosent av jobbene innen bergverksdrift og utvinning utbetalinger på over 750.000 kroner.

Og den høyeste andelen jobber med lønninger over dette er i Rogaland, med rett under 18 prosent.

Les også

Strømpriskrisen: – NHO Rogaland-styreleder Eimund Nygaard må ta en alvorsprat med Lyse-sjef Eimund Nygaard

Endret arbeidsform

Tidligere Ap-statsråd, forsker ved Fafo og professor ved BI Gudmund Hernes skrev rett før nyttår et essay i Morgenbladet om Arbeiderpartiets utfordringer. Her skrev han blant annet om hvordan den politiske kulturen er endret gjennom framveksten av det store korpset rådgivere og konsulenter, og hvordan dette har endret politiske arbeidsformer og den politiske kulturen.

«Norsk politikk fremheves ofte som kunnskapsbasert. Sakene utredes før de vedtas, med høringsrunder der både bivirkninger og utilsiktede effekter kan identifiseres, og gjerne med stortingsmeldinger før proposisjoner fremmes. Både forhåndsforskning og følgeforskning er en rutinemessig del av det norske politiske system.»

Som Hernes skriver, er det forskjell på akademia og praktisk politikk. Faren er at både politikere og fagfolk i forvaltningen lener seg for mye på akademia.

Mye tyder på at det er dette som skjer når regjeringen hopper over både samtaler med næringslivet og utredninger.

Les også

Bedriftsledere refser lokale stortingspolitikere: – Fiks strømprisene, svarer Mímir Kristjánsson

«Energiveien»

I sin avsluttende tale på årskonferansen torsdag svarte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) Holsether med at regjeringen skal ha et møte med NHO for å snakke om hva som skal til for «å gå energiveien», om hvordan vi skal skaffe nok kraft til alt vi skal gjøre. Alt som kan elektrifiseres, skal elektrifiseres, sa Støre. Han vil kartlegge hva som kreves av de ulike aktørene for å klare det.

Men det virker noe vagt med et møte om kraftsituasjonen i Norge, når næringslivet etterspør en regjering som lytter og som forstår betydningen av et næringsliv, og som har et mål for hva vi vil som nasjon.

«Kjennetegnet på det det som er bra i Norge er at vi snakker sammen», sa Støre torsdag.

Men samtidig prioriterer han å delta på Arbeiderpartiets sentralstyremøte framfor å møte næringslivsledere på Solamøtet mandag.

Den sittende statsministeren har tradisjon for å holde et innlegg på konferansen. Sist gang det ikke skjedde var i 2016.

Les også

Solamøtet dropper oljå. Støre dropper Solamøtet

Rogalandsbenken

På Solamøtet kommer representanter fra Rogalandsbenken for å treffe næringslivet. Når vi ikke har en regjeringen som lytter, er det de lokale representantene som må spille inn viktige saker fra regionen.

Og et spesielt ansvar for dette ligger på de stortingspolitikerne som er valgt inn fra partiene som sitter i regjering. Det er disse som har mulighet til å komme i direkte kontakt med de relevante statsrådene og partiledelsen, og komme med innspill.

Når nesten 80 prosent av spurte bedriftsledere i Rogaland i en undersøkelse i regi av NHO Rogaland og Sparebank 1 SR-Bank svarer at de aldri har hatt lavere tillit til at Rogalandsbenken jobber til det beste for næringslivet, bør det ringe en bjelle.

Les også

Bedriften startet med å eskortere kontordamer. Nå venter den rekordår

Forutsigbarhet

Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank, sa til Aftenbladet at bedriftslederne ønsker seg forutsigbare rammevilkår, men de har egentlig har fått mye av det motsatte.

Og Tone Grindland, regiondirektør i NHO Rogaland, mener at «næringslivet i vår region opplever seg verken forstått, sett eller hørt».

Mange mener kanskje næringslivet sutrer når de tar opp den manglende forståelsen for deres betydning. Men det er vel tross alt næringslivet som sørger for både mange av arbeidsplassene og velstand her i landet.

Det bør også regjeringen ta innover seg. Det er ikke for mye å forvente forutsigbarhet, dialog og løsninger som fungere i praksis.