Tom cruise-politikk

KOMMENTAR: Hva med å redusere antall cruiseturister fra 9000 om dagen til ... 9000 om dagen?

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Rett etter jul fikk mine foreldre besøk av noen fjerne slektninger fra Amerika. Dette ekteparet tok jeg med på en svingom i Stavanger for å vise dem gammalt ræl fra jernalderen, hermetikkalderen, trassalderen (Oljemuseet) og vårt utmerkede vær (2 grader, sludd og kuling fra sørøstvestnord).

Før jeg fikk lurt den svært kjøttglade Herr Amerikaner inn for å spise 15 gratinerte sardiner («yes, yes, we eat this all the time»), ruslet vi gjennom Gamle Stavanger. Det var altså så bjutilfult og så amaisingt at både Herr og Fru Amerikaner ble helt salige og vurderte å søke asyl. Etter sardinmåltidet var de mer usikre.

Uansett.

På et tidspunkt ble vi stående og se ut over hustakene, ned i Bergsmauet, i retning Hotel Victoria. «Her», kunne jeg kjentmannsaktig dosere, «kan det ligge to-tre svære cruiseskip en sommerdag, og da ser vi bare båtene».

Amerikanernes reaksjon?

Han: «Ouch, that’s not good».

Hun: «Ahhh, that’s so nice».

Få vekk de forbanna båtene!

Cruise-diskusjonen i Stavanger er en tautrekking mellom ulemper og fordeler. Begge deler finnes åpenbart. Folk vekter dem ulikt og er sterkt uenige om hvilken ende av tauet vi skal trekke i. Få inn alle tyskere, amerikanere, italienere, nederlendere, etiopiere, samaritanere, jesuitter og alle som kan legge igjen noen kroner. Hvis folk fra Moi eller Tonstad er sugne på en tur, skaff en flytende, tungoljedrevet all inclusive-fornøyelsespark og rydd Vågen! Motsatsen: La oss være i fred. Vi vil ha det stille og rolig, vi trenger ikke pengene.

Fornuften ligger nok et sted midt mellom, kjedelig nok. Men de siste årene før pandemien gikk tallene opp, opp, opp og opp. Det ville politikerne gjøre noe med.

Litt nyere historie:

• I 2004 kom det 46 cruiseskip til Stavanger.
• I 2019 kom det 243 cruiseskip.

Særlig de siste ti årene har økningen vært eksplosiv. I toppåret 2019 kom det nesten en halv million cruiseturister til byen. For noen er disse menneskene vandrende tyske, italienske eller amerikanske minibanker. Jobber du med Se, natur!-turisme i Lysefjorden, med lysdrypping på Byrkjedalstunet eller i Preikestol-bransjen er dette alle tiders mulighet til å få lønn.

Så må turistinntektene vektes mot hensynet til folk som bor her året rundt.

Færre skip ble til flere skip

Dagens politiske flertall styrer etter Stavangerplattformen, og vi siterer:

Vi vil flytte cruiseskipene ut av Vågen, og innføre et tak som reduserer antall årlige anløp.

Dette var noe Kari Nessa Nordtun og hennes band of Brothers (and sisters) proklamerte med trommer og basuner i valgkampen for fire år siden. Rødts Mímir Kristjánsson nøret det samme hatet til cruisemarakkelset som han nøret til Rosenborg: Få. Driden. Vekk.

På flertallspartienes ekstremt framoverlente skrytetavle, karileverer.no, har de allerede innkassert seieren. For å sitere Fru Amerikaner da hun fikk tilbud om 15 gratinerte sardiner i 12-draget: «Sorry, it’s too early for that».

Forslaget til cruisestrategi fra Stavangerregionen Havn IKS, som politikerne snart skal ta stilling til, åpner for det motsatte. Detaljer og mikkmakk til side, sånn var innstillingen:

• Maks 200 skip i månedene mai – september, med maksimalt 3 skip samtidig.
• At antall daglige anløp i perioden oktober-april begrenses til 3 cruiseskip samtidig.
• Antall cruiseturister per dag begrenses til 9000 hele året, i kombinasjon med tiltakene over.

Vent nå litt. Det åpner jo for ... flere cruiseskip? Mange flere enn toppnoteringen på 243.

Det remmer og tøy kan tåle

I teorien kan det komme over 800 skip med 3.285.000 cruiseturister til byen (jajaja, det er lek med tall, men ligavel). De fleste kommer på sommeren, men et slikt vedtak vil jo være akkurat motsatt av det Kari Nessa Nordtun sine ville ha.

I bunn ligger et forslag fra Stavangerregionen Havn IKS og administrasjonen i kommunen og en «tålegrenseanalyse». Smak litt på det ordet. Hvor mye tåler byen og folkene som bor der? Skal vi styre etter «det remmer og tøy kan tåle»-prinsippet? Er dette en Tom Cruise-film, eller er det bærekraftig cruise-politikk? Legge oss heeeelt opp til maksgrensen for hva byen tåler? Virkelig?

Turisme er problematisk. Ikke nødvendigvis galt, men utvilsomt problematisk. Din tur til Spania, min fotballhelg i London, Hank og Vanessas cruisestopp i Stavanger. Masseturismen er en miljøbombe, bidrar til overforbruk, sliter ned byer, strender og ruiner, forstyrrer dyreliv, ødelegger boligmarkeder og sliper ned den lokale koloritten. «Tourists, go home» og «Tourists, you terrorists!» har blitt slagord i Barcelona, i Venezia og på Mallorca, steder som blir fullstendig kjørt i senk av turister. Disse stedene har ikke klart å finne en fornuftig balanse mellom besøkende og fastboende. Stavanger er ikke der, og vi skal passe veldig godt på at vi ikke havner i nærheten av noe som ligner.

Vi får krysse fingrene og folde hendene for at politikerne ikke legger seg på den «det remmer og tøy kan tåle»-linje for cruisetrafikken, som er foreslått av styret i Stavangerregionen Havn IKS.

Et stort politisk flertall lovet å dempe cruise-trøkket. Da får det samme flertallet vise at de kan gjennomføre det, ikke outsource havnepolitikken til Tom Cruise.