Om brexit, gamle koner og melk i teen

KOMMENTAR: Er det virkelig den britiske arbeiderklassen som skal ha skylden for brexit? Og når skal melken i teen?

Publisert:
Arild I. Olsson
Journalist

Eksempel på gammel kone som får en kopp te. Foto: Paul Hackett, Reuters/Scanpix

Da britiske velgere skulle gå for «Leave» eller «Remain» under EU-valget i 2016, kom et knapt flertall på 52 prosent til å velge «Leave». Den typiske brexit-tilhengeren viser seg å være hvit, middelklasse og bosatt i det sørlige England. Til tross for dette, er det et faktum at hvite velgere med lav inntekt, lav utdannelse og høy alder er overrepresentert i «Leave»-gruppen.

Samtidig er den lille gruppen som tilhører den britiske overklassen, overveiende positiv til å forlate EU, noe som må bety at velgere fra alle samfunnslag og med forskjellige kulturelle og politiske tilhørigheter har stemt både ja og nei. Det er med andre ord ingen bestemt gruppe som står bak kaoset som nå preger britisk politikk.

Utdannelse og partitilhørighet

Det konservative partiet er i ferd med å sønderrives av brexit-striden, mens det britiske arbeiderpartiet – Labour – navigerer mer forsiktig gjennom den politiske London-tåken. 80 prosent av Labour-medlemmene stemte for å bli i EU, noe som forteller om et politisk parti som er i takt med sin egen velgermasse: 65 prosent av Labour-velgerne stemte nemlig for det samme.

Hvis den britiske arbeiderklassen stemmer på det britiske arbeiderpartiet, kan ingen beskylde disse velgerne for å ha kastet landet ut i politisk kaos, men er det virkelig slik at arbeiderklassen stemmer Labour? La oss se på sammenhengen mellom utdannelse og standpunkt i EU-saken:

Bare 32 prosent av «Leave»-velgerne kan skilte med en universitetsgrad. Over 70 prosent av brexit-tilhengerne har utelukkende folkeskolen å slå i bordet med, mens halvparten av dem har bestått eksamen i videregående skole («A level»). Den typiske «Leave»-velgeren har lav eller ingen utdannelse. Arbeiderklassen har altså stemt for brexit, i motsetning til Arbeiderpartiets velgere.

Med disse tallene innabords kan vi la oss friste til å mene at hele brexit-greia er et folkelig opprør mot en opplevd elite, men det er selvfølgelig ikke så enkelt.

Hvem utgjør eliten?

Det konservative partiet – Toriene – har vært og er det toneangivende politiske partiet i Storbritannia, spesielt i England. Den politiske eliten i London har en tendens til å være konservativ. Likefullt stemte 61 prosent av de konservative velgerne for å forlate EU, men det er ikke fordi de mangler utdannelse, det er fordi de er gamle.

Britisk politikk hadde vært dominert av Arbeiderpartiet og De grønne, hvis det var opp til de unge velgerne. Det er kort og greit konservative gamlinger som mimrer over imperietiden, som er i ferd med å drive Storbritannia ut av det europeiske fellesskapet, og det i en vanhellig allianse med den marginaliserte og til dels fremmedgjorte arbeiderklassen, som ser en trussel i at hundretusenvis av innvandrere fra fattige land i Øst-Europa kommer inn i det britiske arbeidsmarkedet.

I aldersgruppen 18–24 stemte bare 29 prosent for å forlate EU. Av det kan vi slutte at britiske ungdommer oppfatter seg som europeere. Blant den eldre garde – velgere over 65 år – stemte 64 prosent for å forlate EU. Hvordan henger alt dette sammen?

Yngre velgere har høyere utdannelse enn eldre velgere. Konservative velgere er eldre enn sosialdemokratiske velgere, og selv om praktisk talt alle har melk i teen, tilhører de også forskjellige kjønnsgrupper. Til og med britene har en hang til å være kvinner eller menn.

Gamle koner vil ut av EU

Den tydeligste «Remain»-gruppen er Storbritannias unge kvinner. 80 prosent av landets unge kvinner stemte for å bli i EU, mens tallet for unge menn er 61 prosent. Under EU-valget i 2016 var kvinner gjennomgående mer EU-vennlige enn menn.

I aldersgruppen over 65 år stemte imidlertid 66 prosent av kvinnene for å forlate EU, mens 62 prosent av mennene delte dette synet. Altså er gamle koner den mest EU-skeptiske velgergruppen i Storbritannia.

Og dermed over til dette med melk i teen: Fra gammelt av heter det at melken må i koppen først, for at ikke det skjøre porselenet skal sprekke når den varme teen kommer i. Samtidig har dette vært et spørsmål om klassetilhørighet. Rikfolk har nemlig demonstrert at de har porselen av ypperste kvalitet, ved å ha i den varme teen først – fordi eksklusive kopper tåler det – for deretter å kjøle den varme drikken ned med melk.

I et land der det går unna hele 165 millioner kopper te daglig – de aller fleste med melk – antar derfor melk-først-eller-sist-spørsmålet grandiose dimensjoner. Dette har fått avisa The Telegraph til å kjøre en meningsmåling som faktisk beviser at det er mulig for britene å enes om noe.

Her fastslår nemlig en overveldende majoritet på 80 prosent at melken skal i etter teen, men også her spiller alder en rolle. De gamle konene vil nemlig ha melken i først, og deretter den varme teen.

De er selvfølgelig redde for å ødelegge koppene sine, i motsetning til de unge kvinnene: Bare fire prosent av dem gjør som de gamle konene sier. Skjødesløse som de er.

Tall fra: YouGov, ScienceDirect og The Telegraph.

Publisert: