Vi må stille krav til nye partier

KOMMENTAR: Når protest- og ensakspartier tar mer og mer plass i norsk politikk, er det på tide å stille flere krav før de stiller til valg.

Publisert:
Hilde Øvrebekk
Kommentator

Sandnes er et av stedene FNB etter valget nærmest har implodert på grunn av manglende fellesregler- og politikk. Avbildet er styreleder i Stavanger FNB Morten Malmin og Alexandra Eva Lind. Foto: Pål Christensen

Valget i september var et vendepunkt i norsk politikk. For mens partiene tidligere lå på en tydelig høyre–venstre-akse, var det i kommune- og fylkesvalget protest- og ensakspartiene som vant fram. FNB og MDG var de store vinnerne, mens de tradisjonelle styringspartiene gikk tilbake.

Trenden har vi sett i Europa, og nå har den også kommet til Norge. Mange flere velgere stemmer ut fra sinne og i protest. Da er det ensakspartiene som vinner fram.

Anders Lange

Det er ikke første gang i historien at et ensaksparti har hatt plutselig framgang. I april 1973 stiftet Anders Lange partiet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. I valget samme år fikk partiet 5 prosent av stemmene, og fire representanter på Stortinget.

Det var mye krangling og splittelse internt i begynnelsen. Men etter Langes død, endte det i 1975 med forsoning. Partiet skiftet navn til Fremskrittspartiet og skaffet seg et fullverdig partiprogram og demokratiske vedtak.

På landsmøtet i 1978 ble Carl I. Hagen valgt til formann. Det som startet som et ensaksparti, ble til slutt et etablert parti, og det ble liggende til høyre for Høyre på den politiske aksen.

Les også

Politisk spill trumfer kompetanse i kommunale styreverv

Les også

Slutt å sløse med skattepengene våre!

Kaos

Problemet med ensakspartier er ofte at den ene saken teller mer enn alt annet. Og da ser både partimedlemmer og velgere seg blinde på akkurat denne saken. De glemmer rett og slett ut at politikk handler om prioriteringer og en helhetlig, økonomiske politikk.

Kaoset vi har sett i FNB etter valget viser tydelig hva som skjer når et parti verken har blitt enige innad om et partiprogram, hvilken side av norsk politikk de står på eller vedtekter. Eksklusjoner, mot-ekslusjoner, splittelse og forvirring er bare noen av ordene som beskriver tiden etter valget. Ett ord oppsummerer det best: kaos.

Medlemmer føler seg lurt, og velgerne føler seg lurt. Noen trodde de stemte på et parti på venstresiden, andre trodde de stemte på et parti til høyre for Fremskrittspartiet.

Les også

Advokaten til FNB-styret: – Derfor kan styret bli sittende, på tross av mistillit

Les også

«Styret kan kreve å sitte i sine verv frem til 2023»

Enda et nytt parti

I forrige uke lanserte oljearbeider og tidligere Ap-medlem Owe Ingemann Waltherzøe enda et nytt protestparti: Industri- og næringspartiet (INP).

«Vi blir et industri- og næringsparti. Partiet blir stiftet som en konsekvens av at Arbeiderpartiet går i en mørkere grønn retning, mens Høyre går i en blåere retning. Næringslivet føler en ustabilitet i Norge, og jeg tror mange som har stemt Ap, Høyre og Frp har ventet lenge på et slikt initiativ», sa Waltherzøe, som til daglig jobber i Equinor og er konserntillitsvalgt for fagforbundet Safe, til Nettavisen.

«Får vi noe som helst vi skulle ha sagt etter valget 2021, vil første sak være å legge ned denne ’datostemplingskommisjonen’», skriver Waltherzøe på Facebook.

Partiet er altså et protestparti mot dem som vil avvikle oljenæringen, og mot de kaffelatte-drikkende MDG-erne i Oslo, som ikke skjønner seg på industri.

INP har også kastet seg på en annen protestbevegelse – vindmøller på land, som de er mot. Det vil også helt sikkert appellere til en del, og trekke noen stemmer.

Men så synes det, basert på diskusjonene blant de rundt 9000 medlemmene på INPs Facebook-gruppe, som om det er full forvirring rundt stort sett alle andre saker.

Les også

Aafløy melder seg ut av FNBs åpne diskusjonsgruppe på Facebook

Les også

Valgets vinnere i Stavanger tapte

Økonomisk helhet

Det er ikke nok å ha bare én sak som trumfer alle andre i partiprogrammet. Verden er ikke så enkel at den handler bare om bompenger, oljeindustri eller vindmøller. Partier må være i stand til å se helheten, og å ha en plan for den økonomiske politikken som sørger for at vi klarer oss også i framtiden.

La oss ta ett eksempel: I forslaget til statsbudsjett denne uken skrev regjeringen at budsjettene i stadig større grad framover vil preges av at en eldre befolkning trekker opp utgifter til helse- og omsorgstjenester og pensjoner. Det vil med andre ord bli svært vanskelig å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter, spesielt etter 2030. Ikke engang Oljefondet vil være nok til å dekke disse utgiftene.

Kan virkelig et parti som tar utgangspunkt i en protest være i stand til å håndtere de økonomiske prioriteringene, helheten og ansvaret som ligger i det å styre den økonomiske politikken framover?

Les også

En salig bomrøre

5000 underskrifter

I Norge trengs det 5000 underskrifter fra stemmeberettigede personer for å starte et politisk parti. Det er alt.

Men er det for eksempel greit ikke å ha vedtekter på plass som sørger for at alle vet hva reglene er for eksklusjoner? Eller ikke å ha gjort det tydelig og klart for velgerne hva partiet står for i alle politiske saker? For Anders Langes parti ble det først ro og stabilitet da de satte seg sammen og ble enige om partiprogram, vedtekter, verdigrunnlag og partiledelse.

FNB har allerede vært med og styrt Stavanger i fire år. Og da partiet fikk lokallag flere steder i landet, burde de ha samlet seg før valget for å bli enige om hva de stod for og hvilke regler som skulle være gjeldende. Industri- og næringspartiet, om de får nok underskrifter, bør begynne dette arbeidet med en gang.

Det er selvsagt et demokratisk problem hvis vi fratar nordmenn retten til å stifte et nytt parti. Flere partier skaper mangfold. Men vi bør kunne diskutere om det bør stilles strengere krav til partiene som stiller til valg.

Vi bør stille krav til at elementer som visjon, helhetlig politikk og prioriteringer, samt en ansvarlig økonomisk politikk, er på plass før et valg.

Landet og økonomien kan ikke styres etter innfallsmetoden.

Les også:

Publisert: