Det palestinske selvstyret kollapser – skal økonomisk kaos tvinge gjennom Trumps fredsplan?

GJESTEKOMMENTAR: 70 prosent av de palestinske myndighetenes inntekter er borte. Oppfatningen er at USA presser dem og befolkningen så hardt at de må gå med på Trumps lenge annonserte fredsplan. Først da vil den komme.

Publisert: Publisert:

Palestinske gateselgere i Ramallah merker også at økonomien kollapser. Skal både de og myndighetene nå knuses økonomisk, slik at de blir tvunget til å gå med på Trumps «fredsplan»? Foto: Reuters/NTB scanpix

  • Ahmad Budeiri
    Journalist, Øst-Jerusalem
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Krisen startet med USAs negative politiske innstilling til palestinerne og den amerikanske administrasjonens stopp av all økonomisk støtte til Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) høsten 2018. Det tilsvarer et tap av en halv milliard dollar. Selv amerikansk støtte til utviklingsprosjektet på Vestbredden ble stoppet. Det fikk virkninger for sykehus, infrastruktur og større prosjekter. Dette har etterlatt et stort hull i det økonomiske kretsløpet.

Deretter fulgte økonomiske straffetiltak fra Israel ved å trekke fra 130 millioner dollar i måneden i importavgifter som israelske myndigheter tar inn på vegne av PA. Israel begrunnet dette med at PA utbetalte månedlige beløp til familiene til fengslete og drepte palestinere, noe PA ser på som et moralsk ansvar overfor familier som har betalt en stor pris for den palestinske saken.

Så si konkurs

Det er komplisert å importere varer til palestinske områder, for både selskaper og enkeltpersoner må importere gjennom israelske havner eller over israelske grenser. Men for å forenkle dette, har palestinske importavgifter i mange år blitt tatt inn av israelske tollmyndigheter, som så har sendt disse inntektene videre til PA, mot en administrasjonsavgift. Disse pengene, som utgjør 70 prosent av PAs månedlige budsjetter, brukes så til å betale lønninger, drifte departementer, lokale myndigheter osv. Nå er Den palestinske selvstyremyndigheten så å si konkurs, og den ligger to måneder etter med lønnsutbetalinger.

PA svarte på Israels betalingsnekt med å nekte å ta imot noe som helst av de avgiftene Israel tok inn på deres vegne, hvis de ikke fikk alt utbetalt. Den franske regjeringen forsøkte å megle; den økonomiske avtalen mellom Israel og PA ble undertegnet i Paris og kalles her for «Parisavtalen». Men Israel nektet å utbetale alle PAs inntekter, og det israelske parlamentet, Knesset, vedtok en resolusjon om ikke å utbetale noen penger som kunne bli sendt videre til familiene til drepte og fengslete.

Resultatet av dette var altså at 70 prosent av Den palestinske selvstyremyndighetens inntekter ikke er blitt overført, og den økonomiske krisen vokste enormt. Palestinernes president, Mahmoud Abbas, har henvendt seg til noen av de arabiske landenes ledere og bedt om lån, men det er ikke klart hvordan de skal kunne betales tilbake med en så svak økonomi. Den er fortsatt kontrollert av den israelske hæren, som kontrollerer veier og grenser. Arabiske land har lovet hjelp, men den arabiske verden står overfor mange kriser, som i Jemen og Syria, og oljeinntektene deres har de siste ti årene.

Skaper sikkerhetskaos

Den israelske finansministeren møtte en ledende representant for PA i forrige uke, men møtet førte ikke fram til noe som helst, selv om begge sider forstår at krisen vokser raskt. Økonomiske eksperter på begge sider av konflikten sier nå at en kollaps av PA er uunngåelig, og at dette vil føre til et sikkerhetskaos som vil ramme begge parter.

Den palestinske regjeringen utnevnte nylig Dr. Mohammad Ibrahim Eshteyeh til å forsøke å håndtere den akutte finanskrisen. Han er en respektert økonom og styremedlem i Islamic Development Bank, en panarabisk utviklingsbank. Blant hans tiltak er reduksjon av lønningene til offentlig ansatte med 50–60 prosent og å stoppe en rekke prosjekter. Bankene stoppet på sin side innkreving av avdrag på lån til offentlige ansatte i tre måneder, men ikke lenger.

Trump vil knuse all motstand

USA har tradisjonelt hatt en meglerrolle i den israelsk-palestinske konflikten, og USA har vært alene om å ha den rollen. Men amerikanske myndigheter ser nå helt bort fra den palestinske finanskrisen. Telefonen mellom Washington og Ramallah har vært død i et år nå, etter de mange ensidige stegene palestinerne har sett USA ta vekk fra sin tradisjonelle meglerrolle.

Mange politiske analytikere sier at denne krisen ble skapt med ett formål, nemlig å presse PA og den palestinske befolkningen til å akseptere det amerikanske initiativet fra Jason Greenblatt, president Trumps spesialrådgiver for internasjonale forhandlinger, og Jared Kushner, Trumps svigersønn og seniorrådgiver med et spesielt ansvar for Midtøsten. Å bruke økonomiske virkemidler til en slik ytterlighet er et amerikansk grep, ikke et israelsk. Selv i de verste periodene den israelsk-palestinske konflikten har Israel aldri gjort noe tilsvarende.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu vant nylig parlamentsvalget, med det resultat at Knesset er blitt enda mer vridd mot høyre. Dermed er Israel fortsatt ikke interessert i å løse konflikten med forhandlinger, i stedet trykker det på for enda mer israelsk bosetting på den okkuperte Vestbredden.

Israelsk etterretning advarer på sin side om at PA kollapser. For hver dag som går, mister en muligheter fordi PAs økonomi står i fare og fordi offentlige ansatte kan risikere enda større kutt i lønningene.

Les også

Liverpool-spiller Mohamed Salah kritiserer kvinnesynet i Midtøsten

Les også

Petter Olsen, Indremisjonsforbundet: «Bibelen har en advarsel til både biskop Ådnøy, St. Petri kirke og prinsesse Märtha Louise»


  • Tidligere fra Ahmad Budeiri:
Publisert:

Les også

  1. Hei, Trump: Palestina er ikke et børsnotert foretak. De kan ikke kjøpes.

  2. «Palestinerne taper på den diplomatiske arenaen – for Israels økonomiske fristelser»

  3. Palestinsk journalist: «Israel er nå en rasist-stat basert på religiøse myter»

  1. Gjestekommentar
  2. Ahmad Budeiri
  3. Israel/Palestina
  4. Donald Trump