Kristendommen og humanismen sliter begge med menneskeverdet

GJESTEKOMMENTAR: KrF-leder Kjell Ingolf Ropstads utspill om at menneskeverdet trues av strømninger i miljøbevegelsen, har satt i gang en viktig debatt.

Publisert: Publisert:

Både kristendom og naturvitenskap sliter med å beskrive hva menneskeverd er. Og utfordringen blir større når vi i framtiden vil kunne bli «forbedret» til å bli både menneske og maskin.

  • Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistoriker

«Det kristne menneskesynet er under angrep fra miljøbevegelsen. Deler av den mener mennesket ikke er noe annet enn et litt intelligent dyr» og står for en «total avvisning av tanken om at mennesket er skapt med iboende egenverdi», uttalte Ropstad.

Ikke bare i miljøbevegelsen

MDGs Une Bastholm rykket straks ut og kalte dette vrøvl. Men Ropstad hadde et poeng. Problemet var at han rettet siktet for smalt – et liknende menneskesyn finnes i langt videre deler av befolkningen. At mennesket dypest sett er et intelligent pattedyr, er blitt en gjengs oppfatning hos sekulære, velutdannede mennesker i verden i dag – det synet en tar for gitt, om man ikke spesifikt bekjenner seg som tilhenger av noe annet.

Som Eivor Andersen Oftestad skrev i Dag og Tid (krever innlogging) 22. november: «Som ei skodde sig eit nytt menneskesyn sakte, men sikkert inn over oss – det har ikkje spesifikt med dei grøne å gjere. Det er langt meir komplisert og handlar om eit paradigmeskifte i kulturen: ei ny forståing av mennesket og verda.»

De siste par hundre årene har vi sett en glidning fra et etablert kristent syn der mennesket har iboende verdi fordi det er guddommelig skapt – til en moderne sekulærhumanisme, som riktignok postulerer et menneskeverd, men som har lite å forankre det i. Man vil ideelt sett basere natur- og menneskesynet på fornuft og (natur)vitenskap.

Men naturvitenskapen er nært knyttet til et naturalistisk syn på verden, der det ikke er noen bakenforliggende mening eller hensikt med verden, mennesket eller livet som sådan. Da bygges menneskeverdet på sandgrunn. For hvordan kan det finnes «iboende verdier» i et åndelig tomt univers uten hensikt og gitt mening?

Hvorfor menneskeverd?

Men er det noe galt i å bare bestemme seg for at mennesket har ukrenkelig verdi? Er det ikke det kristendommen også gjør?

Jo, kristendommens menneskeverd er også et postulat, siden Gud ikke er tilgjengelig for å bekrefte påstanden om at vi er guddommelig skapte. Like fullt har kristendommen en indre konsistens som en tankebygning med menneskeverdet som en logisk konsekvens.

Naturalismen gir på sin side intet grunnlag for å postulere noe menneskeverd. Snarere later den til å oppløse det.

Noen eksempler. Evolusjonsteorien er grunnleggende i naturalismen. Hvis det er slik at de sterkeste og mest overlevelsesdyktige overlever, hvorfor ta vare på handikappede og andre med «dårlige» gener?

Og hvis alle arter er oppstått ved blind tilfeldighet, hva er det unike ved mennesket som gir oss større verdi? Høy intelligens? Selvbevissthet? Hva da med spedbarn og psykisk utviklingshemmede? Og hvorfor skulle intelligens og selvbevissthet være mer verdifulle egenskaper enn styrke, evnen til å fly, sylskarpe sanser – egenskaper som andre arter i har i overflod?

Man kunne også tenke seg framtidige scenarioer: Hva hvis sjimpanser utvikler sivilisasjon, språk og kultur? Eller hvis utdødde menneskearter ble vakt til live ved genteknologi? Hva når mennesket utvikler seg til en ny art, eller flere? Hvilke av disse, om noen, skulle ha menneskeverd?

Sekulærhumanismen må derfor stadig beskytte menneskeverdet fra å bli argumentert i stykker av tenkere som – på ekte humanistisk vis – resonnerer ut fra fornuft og vitenskap, men som likevel kommer frem til andre syn på mennesket og dets verdi.

Et eksempel er filosofen Peter Singer, som mener at evnen til å være bevisst og kunne se for seg en fremtid er et kriterium for å regnes som en person. Da kan ikke spedbarn eller sterkt psykisk utviklingshemmede regnes som personer, mens høyerestående dyr kan det.

For et par år siden vakte stipendiat Aksel Braanen Sterri en stor debatt fordi han skilte mellom mennesker som kan leve «leve fullverdige liv», og de som ifølge ham ikke kan det – f.eks. mennesker med Downs.

Eller som Teodor Bruu fra Grønn Ungdom hevdet i Klassekampen 11. november, det er ingen logisk grunn til at mennesket som art burde ha et spesielt vern.

Ikke helt tilfredsstillende

Verken kristendom eller sekulærhumanisme er helt tilfredsstillende som et solid fundament for menneskeverdet. Men de svikter på forskjellige måter.

Kristendommen begrunner menneskeverdet på en noenlunde konsistent måte, men tankebygningen holder seg oppe etter skolissene, siden det er et trossystem som ikke hviler på bevis eller vitenskap.

Sekulærhumanismen bygger derimot på fornuft og vitenskap, men knytter seg til et naturalistisk verdensbilde som ikke kan begrunne iboende menneskeverd, snarere tvert imot. Naturen er jo hinsides rett og galt.

Det filosofiske grunnlaget for menneskeverdet er selvsagt ikke noe akutt dilemma i hverdagen. De fleste har nok en klar oppfatning om at mennesket har en egenverdi, og når filosofer og etikere i sine elfenbenstårn relativiserer den, vekker det spontant negative reaksjoner.

Men jeg tror det i lengden er uheldig ikke å ha et avklart, metafysisk grunnlag for menneskeverdet. Vi vil komme ut for stadig større etiske utfordringer etter hvert som teknologien skrider fram; ved genteknologi, selektiv abort, aktiv dødshjelp – i det hele tatt transhumanismens muligheter og farer.

Det ideelle ville være å forankre menneskeverdet i vitenskap, men så lenge den knytter seg strengt opp mot naturalisme, er det vanskelig. For biologisk sett er mennesket et dyr. Og hva vi er åndelig sett – som i denne sammenheng er det avgjørende – er ikke et naturvitenskapelig spørsmål.

Les også

Sven Egil Omdal: «Den som har sett Kjell Ingolf Ropstad løpe naken gjennom biblioteket, får aldri mer en rolig natt»

Les også

Jarle Mong: «Omdal er naken på en nudiststrand»

Les også

Aftenbladet mener: «Skivebom fra Ropstad»

Les også

Kristian Kise Haugland: «Ropstads helbom om ’kristent verdisyn’ og ’menneskeverd’»

Les også

Erik Lunde (KrF): «Menneskeverd – det står noe på spill»

Les også

Sigmund Lende: «Aftenbladets leder om Kjell Ingolf Ropstad viser at objektiviteten er forlatt»


Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Transhumanismens evangelium»

Les også

Ståle Økland: «Ny medisinsk teknologi kan gjøre oss mer produktive. Det har en pris.»


Publisert:

Les også

  1. «I en verden der sosiale medier bombarderer oss med falske nyheter, kan vi i det minste holde debatten real og ekte»

  1. Gjestekommentar
  2. Kristendom
  3. Filosofi
  4. Jørg Arne Jørgensen
  5. Vitenskap