Slik står vi imot

Kommentar: Når retten blir satt etter Varhaug-drapet, starter en fire uker lang øvelse i sivilisasjon. Det skylder vi Sunniva, som bare ble 13 år.

Publisert: Publisert:

Rettsaken kommer til å bli krevende. Under ett år etter at Sunnivas familie opplevde marerittet, skal saken brettes ut i alle sine opprivende detaljer, skriver Harald Birkevold. Foto: Rune Vandvik

  • Harald Birkevold
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Nå starter rettssaken mot den nå 18 år gamle mannen som drepte 13 år gamle Sunniva Ødegård på Varhaug natt til 30. juli i fjor. Retten settes i Jæren tingrett onsdag morgen.

Vilkårlige drap på barn er - heldigvis - en meget sjelden hendelse i Norge. Og ennå sjeldnere er saker der også den tiltalte var mindreårig på gjerningstidspunktet. Når en slik tragedie til overmål rammer et lite lokalsamfunn der det er en forbindelse mellom offeret og hennes familie og gjerningsmannen og hans familie, er det vanskelig å fatte hva slags belastninger dette har påført samfunnet og familiene.

Ubesvarte spørsmål

Dette er en sak der det ikke er tvil om hvem som er ansvarlig. Gjerningsmannen har tilstått at det var han som på egen hånd overfalt og drepte Sunniva. Det er, midt oppe i det forferdelige, en trøst.

Det vil derimot bli mye snakk i retten om hva slags straffereaksjon tiltalte skal ha, og om han i det hele tatt kan straffes.

For det første har statsadvokat Nina Grande, som har tatt ut tiltale etter ordre fra Riksadvokaten, signalisert at det kan bli aktuelt å be om en forvaringsdom, altså en fengselsstraff uten tidsbegrensning.

For det andre er det åpenbart at det vil bli satt spørsmålstegn ved tiltaltes tilregnelighet, altså om han er strafferettslig ansvarlig for handlingen. Hvis ikke, kan han ikke dømmes til fengsel, men må i stedet vurderes for tvungent psykisk helsevern.

Forvaring er ekstremt

Begge disse temaene er selvsagt av både praktisk og prinsipiell betydning.

Det er - og det skal være - bare i spesielle unntakstilfeller at så unge mennesker som den tiltalte kan dømmes til forvaring. Høyesterett har åpnet for forvaringsstraff i ekstreme tilfeller, men flere forsvarere frykter at en ytterligere oppmykning vil kunne føre til at mange flere svært unge forbrytere blir satt i fengsel uten en tidsbegrensning. Det er en bekymring jeg deler, ikke minst fordi det er sagt uttrykkelig i forarbeidene til loven at forvaring for unge lovbrytere skal unngås.

Retten må vurdere om det er fare for at tiltalte kan begå nye alvorlige kriminelle handlinger dersom han i stedet dømmes til en ordinær, tidsavgrenset fengselsstraff, og forvaring må være det eneste realistiske alternativet for å ivareta vern av samfunnet. I dette tilfellet er strafferammen 15 års fengsel.

Skulle han bli dømt til dette, vil han ordinært kunne være en fri mann når han er i underkant av 30 år gammel.

Tilregnelighet

Når det gjelder spørsmålet om tiltalte kan straffes, er det også grunn til å anta at forsvaret vil legge vekt på hans sinnstilstand før og under drapet. Tre sakkyndige rapporter har konkludert med at tiltalte var strafferettslig tilregnelig, men slike rapporter er ikke bindende for retten. Retten skal forholde seg til summen av de opplysningene, vitnemålene og bevisene som blir lagt fram.

Det er utvilsomt at nedsatt bevissthet som følge av selvpåført rus ikke regnes som en formildende omstendighet i norsk rett. Og det er heller ikke et argument for strafferettslig utilregnelighet. Annerledes stiller det seg hvis tiltalte kan ha utviklet en psykisk sykdom av mer permanent karakter, som eventuelt kan ha blitt utløst av rusmidler.

Vær varsom

Rettsaken kommer til å bli krevende. Under ett år etter at Sunnivas familie opplevde marerittet, skal saken brettes ut i alle sine opprivende detaljer. Sakene som pressen vil skrive fra rettssalen i Sandnes vil bli lest av venner og kjente av Sunniva, venner og kjente av den tiltalte.

Det er på sin plass å minne alle de involverte, også mine egne kolleger, om det ansvaret som hviler på aktørene. Det kan være detaljer i denne saken som ikke egner seg for publisering. Konkurransen mellom nyhetsmediene om å være først ute med mest detaljer kan med fordel tones ned.

Så kan man spørre seg om hvorfor vi likevel velger å dekke slike saker så bredt. Dét er det mange grunner til. Aftenbladet skal gi våre lesere full beskjed, også om det som er vondt og vanskelig. En sak som dette utløser et stort informasjonsbehov.

Sivilisasjon

En rettssak som dette er også et kraftfullt uttrykk for noe av det aller beste ved en rettsstat. De formelle rammene for rettssaken, der tiltalte, aktoratet, forsvarere, bistandsadvokater, dommere, vitner, medier og tilhørere spiller sine roller, sikrer at rettsstaten består.

I en situasjon der mange helt naturlig føler trang til hevn, kanskje til selvtekt, setter rettssaken en grense. Den viser at samfunnet nekter å la seg manipulere. Skal noen dømmes, skal deres skyld være bevist hinsides enhver rimelig tvil. Når straffen skal utmåles, skal det skje innenfor fastlagte rammer. Slik står vi imot.

Når retten blir satt, starter en fire uker lang øvelse i sivilisasjon. Som, må vi håpe, vil munne ut i enda et skritt framover for dem som har blitt rammet av denne forferdelige tragedien. Rettssaken skal og må gjennomføres, de nødvendige ordene må sies. Og så skal dommen falle. Fordi det ikke finnes noe alternativ.

Det skylder vi Sunniva, som bare ble 13 år.

Publisert:

Varhaug-drapet

  1. Varhaug-drapet: Forsvarer krever at dommene blir opphevet

  2. Drapsdømt 19-åring anker til Høyesterett

  3. Varhaug-drapet: Statsadvokaten innstiller på anke

  4. Varhaug-drapet: Drapsmannens far anker ikke dommen

  5. Varhaug-drapet: Faren dømt for å ha motarbeidet politiet

  6. «For de pårørende vil alltid en slik straff framstå som mild. I norsk sammenheng er det likevel en streng dom»

  1. Varhaug-drapet
  2. Drap
  3. Krim
  4. Varhaug
  5. Jæren tingrett