Når fornybar energi ikke er nok: Kjernekraft kan være løsningen

GJESTEKOMMENTAR: Verdens kraftproduksjon må gjennom store omlegginger. Men det er fortsatt i det blå hvordan vi skal skaffe nok stabil, CO₂-nøytral energi.

Publisert: Publisert:

Kjernekraft er mest energitette ressurs vi kjenner, som gir kolossale mengder stabil, utslippsfri kraft med små inngrep i naturen, lav risiko og lite og håndterlig avfall. Foto: NTB scanpix

  • Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistoriker
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Å utnytte fossilt brennstoff var en revolusjon i vår historie. Denne ekstremt energitette ressursen har vært drivkraften bak vår velstand og befolkningsøkning de siste par hundre årene. Klimakrisen krever imidlertid en storstilt overgang til CO₂-nøytrale energikilder. Men hvordan få nok stabil, grønn energi som i minst mulig grad går på bekostning av naturen?

Norges unike posisjon

På «den skandinaviske regnkysten» regner det jevnt året rundt, med trange daler som er enkle å demme opp. Dette har i hundre år gitt oss verdens reneste og billigste fornybare kraft. Vi produserer mer vannkraft enn hele Afrika til sammen, og er en av svært få industrialiserte nasjoner som i praksis dekker strømbehovet med fornybar kraft. Ja, vannkraft innebærer naturinngrep, men til gjengjeld får vi en langt mer verdifull energi enn andre fornybare kilder, fordi den kan lagres. Energien ligger samlet i vannmagasiner og porsjoneres ut gjennom turbinene, akkurat så mye som trengs, når det trengs. Men det er dessverre for lite potensiell vannkraft igjen til at dette kan være en realistisk kraftkilde på verdensbasis.

Ustabil sol og vind

I dag står sol- og vindkraft sentralt i visjonen om CO₂-fri energi. Men de har dessverre en del ulemper, de fleste av naturlig art som ikke kan løses ved teknologi. For det første er de uforutsigbare. Solcellepaneler produserer kun strøm når solen skinner. Vindturbiner produserer kun når det blåser passe, de stopper ved for lite og for mye vind. Forskjellen fra vannkraft er tydelig: Hvis vannkraft fungerte slik, fikk vi bare strøm mens det regnet i akkurat passe mengder. Til en viss grad er det mulig å lagre strømmen, men å forsyne et helt samfunn med strøm fra batterier er urealistisk. Investor Bill Gates bare ler av tanken. Dessuten er batterier miljøfiendtlige og krever mye sjeldne metaller og andre råstoff.

Produksjonen av vindturbinene og solcellepanelene er også ressurskrevende og miljøfiendtlig, og gir enorme mengder skadelig avfall som er vanskelig å resirkulere når de skal skrotes. Et gedigent fremtidig problem uten gode løsninger. Hvis vi skal satse på dette i stor skala, er det et åpent spørsmål om kloden har nok ressurser til å bygge alle som trengs og kontinuerlig skifte dem ut når de blir utslitt. For ikke å snakke om det omfattende nettverket av kraftledninger som må bygges, som må være svært kraftig for å tåle de voldsomme mengdene strøm som genereres når det blåser mye og solen skinner. Et kraftnett med sine egne miljøproblemer.

En annen ulempe er av naturlig art: Sol og vind er svært energidiffuse ressurser. For å generere nok kraft kreves det derfor at vi bygger ut store deler av landarealet, dermed øker vi inngrepene i naturen i stedet for å begrense dem. Dette er svært problematisk, siden vår arealbruk er den største trussel mot klodens naturmangfold. Eventuelt kan vi bygge i kulturlandskap nær der folk bor, men det er også begrenset hvor mye folk kan tåle av det. Tyskland har bygget hele 30.000 vindturbiner som står for ca. 17 prosent av landets strømproduksjon. Solkraft står for 7 prosent (av hele kraftbruken henholdsvis 3 prosent og 1,5 prosent.) Dette er vel og bra, men likevel har CO₂-utslippene bare gått ubetydelig ned. Og nå nærmer man seg smertegrensen for utbygging, som Der Spiegel nylig belyste i en lang artikkel. Så det er vanskelig å se at sol og vind skal kunne monne til å skape kraft for en hel klode. Ikke uten store omkostninger med uttømte ressurser, tapt landareal og ødelagte naturområder.

I Tyskland bidro sol (gult) og vind (grønt) i april 2019 en del i strømproduksjonen, men vi ser tydelig uforutsigbarheten og ustabiliteten i produksjonen. Det er en tyvedobling av produksjonen fra laveste til høyeste produksjon. Hovedsakelig brukes kull og gass som balansekraft for å prøve å jevne ut dette. Blått: vannkraft. Grønt: biomasse. Rødt: kjernekraft. Lysegrå: brunkull. Mørkegrå: svartkull. Oransje: gass. Lyseblått: spillvarme/lagret varme. Grønt: vindkraft. Gult: solkraft. Foto: www.energy-charts.de

Den stabile kraften

Og da er vi tilbake til hovedproblemet – hvilken stabil og forutsigbar kraft skal være samfunnets ryggrad? Norge er jo i en særstilling med vannkraften, som ved oppgradering kombinert med enøk-tiltak vil kunne gi nok kraft i overskuelig framtid. Men på verdensbasis synes det eneste realistiske å være kull og gass, akkurat det vi prøver å bli kvitt. Dette virker som et uløselig dilemma.

Men det finnes en løsning: kjernekraft. Den mest energitette ressurs vi kjenner, som gir kolossale mengder stabil CO₂-nøytral kraft med små inngrep i naturen. Avfallet er lite og konsentrert, et helt lands atomavfall kan lagres i et rom, og i motsetning til annen kraftproduksjon har man rutiner for å håndtere det. Den amerikanske miljøpolitikeren Michael Shellenberg er opptatt av at frykten for kjernekraft er lite rasjonell. All kraftproduksjon er risikabel, men kjernekraft kommer faktisk svært godt ut i sammenligning. Likevel legges den ned i Tyskland og en rekke andre land. Man kvitter seg rett og slett med store mengder trygg (!), CO₂-nøytral kraftproduksjon – stikk motsatt av det klimakrisen krever.

Det er altså et politisk vedtatt kraftproblem. For å bøte på dette bygger Norge nå ned naturen i stor skala med vindkraft til eksport, med knapt noen målbar effekt. Med denne satsingen på en ustabil B-vare innen kraft setter vi dessuten på spill et av verdens beste, mest velfungerende og billigste fornybare kraftsystemer – med uante konsekvenser for strømpriser, forutsigbarhet og stabil forsyning.

Trolig må tabuet mot kjernekraft overvinnes om verden skal klare en omstilling til CO₂-fri kraft. Sol og vind kan bidra, men en storsatsing på slik ustabil og energidiffus kraft ser ut til å være en naturødeleggende, areal- og ressurskrevende blindvei.

Les også

Aftenbladet på lederplass: «Ny vår for atomkraft?»

Les også

Seniortanken: «Vi trenger en ny vår for kjernekraft»

Les også

Harald N. Røstvik: «Kjernekraftens vår – eller dens høst?»

Les også

Rune Haaland/Knut Erik Nilsen: «Om oljens fremtid, se på Kinas biler»


Publisert:

Les også

  1. – Åndelig utvikling bør ha større ambisjoner enn underholdning, emosjonell beruselse og egodyrkelse

  2. – Letingen i Australia er forsvarlig, feil at protestene er så store

Mest lest akkurat nå

  1. – Risikerer å gå glipp av kunnskap om både Stavangers historie og norgeshistorien

  2. Arvid Mæland vil hogge ut hodet til kong Harald i fjellet og sette opp «Sound of music» ved Ørsdalsvatnet

  3. Slår Oilers tilbake mot Sparta?

  4. Kvinne på biltur fra Midt-Norge smittet familiemedlemmer i Sandnes

  5. Kollapset i løp: Nå har Jakob Ingebrigtsen funnet ut hvorfor

  6. Svensk studie: Alle koronasmittede utviklet antistoffer

  1. Energi
  2. Fornybar energi
  3. Klimapolitikk
  4. CO2
  5. Kraftproduksjon