Vi trenger en ny norsk olje- og gassfortelling

KOMMENTAR: Mens utslippene øker på grunn av manglende klimatiltak, svelger norske politikere blant annet oljeindustriens bløff om at elektrifisering kutter utslipp. Det er på tide å endre den norske fortellingen.

Publisert:
Hilde Øvrebekk
Kommentator

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg på Johan Sverdrup-feltet, som er elektrifisert med strøm fra land. Foto: Jarle Aasland

Klimaforsker ved Bjerknessenteret i Bergen, Kikki Kleiven, gikk på et frokostmøte i regi Norsk klimastiftelse i Stavanger tirsdag gjennom den siste klimastatusen i verden.

Den viser at innholdet av CO2 i atmosfæren har gått opp med 3,03 prosent fra samme måned i fjor, og er nå i overkant av 400 ppm. Endringene går mye fortere enn tidligere.

Det er nå 3 millioner år siden det var så mye CO2 i atmosfæren.

Temperaturen globalt har økt med 1,05 grader fra førindustrielt nivå. Spørsmålet er om kloden tåler å varmes opp med 0,95 grader til.

Les også

Når regnet kommer, vet Ola Borten Moe at han må være ferdig

Varmeste årene

2019 blir et av de varmeste årene som er observert, sa Kleivens sjef, Tore Furevik. Alle de siste fem årene er de fem varmeste som er observert.

Det går ikke raskt nok med de landene som har sagt de skal kutte. Vi er på vei mot det de som lager framtidsutsikter kaller «business as usual». Da er vi på vei mot en klode som blir nærmere 4 grader varmere enn førindustriell tid, og ikke 1,5 som er målet fra Paris i 2015.

Ifølge karbonbudsjettet klimaforskerne opererer med har vi allerede sluppet ut og forbrent 2300 milliarder tonn CO2, av de 2800 milliarder tonnene vi kan slippe ut totalt for å nå målet.

Med dagens utslipp, betyr det at vi har mellom 10 og 12 år igjen.

Les også

Flere Equinor-plattformer får kraft fra land: - Omfatter totalt 10 felt

Norsk olje og gass

Ifølge FNs siste World energy outlook må vi gå dramatisk vekk fra den kursen vi er på i dag. Furevik snakker om to forskjellige måter å gjøre dette på.

«I en bærekraftig verden må utslippene gå kraftig ned,» sa sjefen for Bjerknessenteret.

Furevik kaller dette «den trygge vei». Der vi når målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Men da må vi ha en veldig rask reduksjon av fossil energi og industri.

Det norsk oljeindustri, med Norsk olje og gass i spissen, stadig trekker fram er at også FN mener det må være en betydelig mengde olje og gass i energimiksen i mange tiår framover. Men dette baserer seg på at vi skal finne teknologier og måter på å trekke CO2 ut av atmosfæren, etter det punktet der det allerede er for mye CO2.

«Dette er en sovepute, og ikke særlig realistisk,» sa Furevik.

Les også

For tregt

Les også

Kjære ungdom – verden kan reddes!

«Lave utslipp»

Den norske fortellingen består av en kombinasjon av at vi må fortsette å produsere vår olje og gass fordi det er den reneste i verden. I en ideell verden er det selvsagt logisk, men det er ingen andre som slutter å produsere den skitneste oljen bare fordi Norge har den reneste.

Den norske historien går også ut på at vår gass skal fortrenge kullkraft, og dermed sørge for at utslippene i hele Europa går ned.

Det er en fin fortelling, for den passer så godt inn i argumentasjonen om at vi må fortsette som før med olje- og gassproduksjonen vår her i landet. Og det er selvfølgelig best for både arbeidsplasser og norsk økonomi hvis det viser seg å stemme.

Men så er det ikke sånn at vi verken kan se inn i framtiden eller påvirke den i vår retning dersom andre drar i en annen. Det er her risiko kommer inn. Skal vi stole blindt på vår egen fortelling, eller skal vi se risikoen inn i øynene og tilpasse oss det verden rundt oss holder på med?

Les også

Hun leder jobben med å gjøre norsk oljeproduksjon utslippsfri

Rett til fornybar

I oktober deltok Nick Butler, fra Kings College i London og energikommentator i Financial Times, på økonomifestivalen KåkåNomics.

Han hadde fått i oppdrag å svare på om gassen er en blindvei eller en mulighet for framtiden. Ingen av delene, mente han.

Den norske gassen er stort sett avhengig av Europa, siden det meste blir transportert gjennom gassrørledninger. Og i Europa er det flere og flere som nå snakker om å gå rett fra kull til fornybar energi.

I forrige uke slapp den Europeiske investeringsbanken (EIB) nyheten om at de fra 2021 vil slutte å gi lån til fossilprosjekter, altså kull, olje og gass. De vil heller låne pengene sine ut til selskaper som investerer i fornybarprosjekter.

Det er den første multilaterale banken som signaliserer dette. Og signaleffekten kan være stor.

Les også

«Det grønne skiftet» trenger ny kjernekraft

Bløffen

Oljeindustrien, med Equinor i spissen, annonserte nylig at totalt skal nå 10 olje- og gassfelt elektrifiseres med strøm fra land, og ikke bare fire.

Ifølge en svært fornøyd oljeminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) skal dette kutte 1,15 millioner tonn CO₂ i årlige utslipp. Det utgjør litt over 2 prosent av norske utslipp.

Men her har vel Freiberg enten svelget oljeindustriens agn rått, eller så bruker han det for alt han kan til å «bevise» den norske fortellingen.

For Equinor kutter kanskje sine utslipp internt, siden de bare er ansvarlige for produksjonen. Og Norge kan bokføre at de har kuttet utslippene innenlands.

Problemet er bare at gassen ikke blir borte. Et sted skal den brennes. Og da kommer utslippene bare et annet sted.

Ifølge NVE antas Norges kraftoverskudd å øke til omtrent 15 TWh i 2030. Elektrifisering av hele sokkelen vil spise opp 12 TWh av dette, ifølge tall fra Unitech. Skal vi virkelig bruke opp all kraften vår på å flytte utslippene ut av landet?

Les også

Oljekjemper fyller på med folk

Les også

Verden styrer stødig mot 2,5 graders oppvarming – til tross for elbil-revolusjonen

Ikke noe å skryte av

Det er ikke god klimapolitikk å eksportere. Det er rett og slett ikke noe å skryte av.

Vi må ha en oljeminister som klarer å se sammenhengene, men her må også Venstres klimaminister Ola Elvestuen henge med.

Det er på tide å endre den norske fortellingen. Den må inneholde mer samarbeid for å få til en raskere endring, i tråd med det som skjer ellers i verden.

Den må inneholde mindre pynting på tall og flere konkrete tiltak. Elektrifisering er bare ett eksempel på tallpynting som ikke har noen reell effekt på klima.

Denne uken skal Equinor holde dialogmøte om klima og energi, og Sølvberget arrangerer et folkemøte om klimaskam i oljehovedstaden. Dette bør være tema der.

Les også

– Ja, oljebransjen har et omdømmeproblem

Les også

– Hywind Tampen er viktig for norske leverandører

Publisert: