Hva vil dette koste, mon tro?

KOMMENTAR: Hva skal dette koste, og hvordan skal regningen betales? Det er spørsmålet de nye stavangerkameratene må finne et troverdig svar på.

Publisert: Publisert:
Harald Birkevold
Kommentator

Eirik Faret Sakariassen (SV), Frode Myrhol (FNB), Dag Mossige (Ap), Kari Nessa Nordtun (Ap), Daria Maria Johnsen (MDG), Dagny Hausken Sunnanå (Sp) og Mímir Kristjánsson (Rødt) la mandag fram den politiske plattformen sin. Foto: Fredrik Refvem

Den politiske plattformen som mandag ble lagt fram, inneholder en god del konkret, litt mer som er litt tåkete, og noe som er direkte ullent. Plattformen er spekket med formuleringer som «utrede», «vurdere» og «arbeide for», som på politisk betyr intensjoner som ikke umiddelbart lar seg realisere, eller som må regnes på for å finne ut om man egentlig har råd.

Men for å begynne med det konkrete; når inntektene fra bomringen skal reduseres, når det skal ansettes flere jordmødre og helsearbeidere, når bemanningen på sykehjemmene skal økes, når det skal innføres gratis skolemat, da koster dette penger. Mye penger. Plattformen sier ikke noe veldig konkret om hvordan dette skal dekkes inn. Først skal rådmannen legge fram sitt forslag til budsjett, det skjer seinere i høst.

Taust om eiendomsskatt

En økning i eiendomsskatten kunne vært et konkret bidrag til økte inntekter, men der er plattformen taus. Holdningen til økte skatter er ikke unisont positiv blant de seks partiene, og dessuten kan regjeringen, hvor stavangerkameratene ikke har noen nære venner, stikke kjepper i hjulene for en eventuell økning. Frp og finansminister Siv Jensen ønsker i prinsippet å fjerne eiendomsskatten fullstendig. Jensen og hennes våpendragere kan sette Stavangers nye politiske flertall i en skikkelig økonomisk kattepine om så skulle skje.

Plattformen understreker behovet for god økonomisk styring, så det er ikke grunnlag for å beskylde partiene for å overse problemet fullstendig. Og den inneholder enkelte konkrete formuleringer, som å ta mer direkte styring over inntektene som skapes i havneselskapet og Forus Næringspark. Flertallet vil også hegne om eierskapet i Lyse, som i årevis har vært en pengemaskin for eierkommunene.

Noen må tjene pengene

Minst like viktig er det å generere inntekter gjennom næringslivet, som ikke bare betaler skatt, men skaper ringvirkninger på en haug andre måter. Og det er ikke unaturlig at plattformen er passe vag på hva det egentlig betyr å «videreutvikle» olje- og gassnæringen med «vekt på grønn omstilling». Det kan vel bety omtrent hva som helst?

Plattformen bruker formuleringen «næringspolitikk» og signaliserer økt vilje til å bruke politiske kanaler for å styrke byens stilling. Hva dette vil bety helt konkret vites ikke.

Andre kjepphester, som å omorganisere Greater Stavanger, kutte i støtten til Stavanger Forum og sette ned politikernes lønninger, er av mer symbolsk og kosmetisk betydning. Men de vil trolig være populære likevel.

Ja til bil og klima

Det vanskeligste spørsmålet i koalisjonen har hele tiden vært behovet for å gi skikkelig politisk gjennomslag til Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB), samtidig som Miljøpartiet måtte få medhold i at klimaplanen og bymiljøpakken står fast. Det gjenstår å se om dette vil lykkes.

For uansett hva det politiske flertallet i Stavanger bestemmer seg for, kreves det enighet mellom alle fire kommunene på Nord-Jæren, fylkeskommunen og Staten for at bymiljøpakken skal kunne reforhandles. Dersom Staten ikke tror på regnestykkene, er den forpliktet til å sende forslaget i retur.

Og det er foreløpig uklart hvor mye kollektivprisene kan settes ned.

Cruisekontroll

Flertallet er enige om at cruisetrafikken skal ut av Vågen, at det skal settes et tak på antall årlige anløp, og at de mest forurensende, gamle skipene skal nektes anløp. Denne kommentatoren har aldri lagt skjul på at han synes cruisetrafikken på Stavanger har kommet ut av kontroll.

Flertallet vil også vurdere å gjøre det dyrere å parkere lenge i Stavanger sentrum, noe som lå i kortene da det ble klart at rushtidsavgiften forsvinner. Målet er todelt; både oppmuntre til mindre kjøring, og hente inn mer penger fra dem som likevel kjører.

Alle skal med

Samtlige seks partier har satt sitt stempel på plattformen. Minst tydelig er kanskje Ap, som har tatt rollen som tilrettelegger og brobygger mellom fem svært ulike partier. Kari Nessa Nordtuns beste argument i valgkampen var nok i bunn og grunn at 24 år med Høyre var nok, at det uansett var på tide å prøve noe annet.

Senterpartiet, som selvsagt fikk varaordføreren, har fått gjennomslag for en svært streng jordvernpolitikk. Rødt har for eksempel fått gjennom at alle som vil ha skjenkebevilling, må betale minstelønn til de ansatte, og for at det må lages en områdeplan i Paradis før det settes i gang store prosjekter der. SV (og Rødt) har vunnet fram på et omfattende nei til kommersielle velferdstjenester, og har fått gjennom at sosialhjelpsmottakere skal få beholde hele barnetrygden. FNB og MDG har som nevnt fått inn sine hjertesaker.

Prioriteringer

Flertallet setter inn Rødts Mímir Kristjánsson som leder for det nyopprettede utvalget for arbeid og lønn. Han har lenge ivret for at Stavanger skal kopiere den såkalte «Oslo-modellen» som setter strengere seriøsitetskrav til bedrifter som leverer tjenester til kommunen. Denne modellen anses å være et effektivt virkemiddel mot sosial dumping og annen arbeidslivskriminalitet.

Problemet, eller utfordringen, blir å prioritere. Plattformen gjelder jo for fire år, og alle disse gode ønskene lar seg ikke realisere samtidig. Det vet nok alle partiene. Men særlig FNB og MDG har det travelt med å vise skeptiske velgere at samarbeid gir resultater.

Les også

Her er Stavangers nye politiske plattform

Les også

Disse får ledervervene i Stavanger-politikken

Publisert: