Hvit jul eller ei?

For 25 år siden kunne jeg bare si at jeg ikke visste om det ble hvit jul. Nå derimot, føler jeg meg forpliktet til å si noe vettugt om det.

Stavanger sentrum, julaften 2010.
  • Siri M. Kalvig
    Siri M. Kalvig
    PhD, leder for Forskningsnettverket for miljøvennlig energi ved UiS og IRIS, førsteamanuensis ved UiS
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Blir det hvit jul i år? Når jeg er ute på julegaveinnkjøp får jeg stadig dette spørsmålet over disken. Før i tiden, altså for 25 år siden da vi startet å varsle været på TV2, var det lett å bare si at jeg ikke visste. Det var ikke teknisk mulig å gi et godt svar. Nå derimot føler jeg meg forpliktet til å si noe vettugt. Det har skjedd en utvikling innenfor meteorologien som krever et mer komplisert svar. Det er bare det at det ikke egner seg å ta over disken. Det fortjener litt spalteplass.

Jetstrømmen og snø i Sibir

Husker dere det fine været vi hadde i oktober? Et såkalt blokkerende høytrykk la seg til over Skandinavia og sperret for lavtrykkene som presset på i fra vest. Det fine været varte i tre uker.

Det er litt som med sjakksendingene i NRK.

StormGeo-meteorolog Frode Korneliussen leter etter trender som kan gi oss indikasjoner på hvilken «tilstand» atmosfæren er i og derav si noe om værmønsteret flere uker frem i tid. I oktober kunne det se ut som om det lå an til hvit jul. Den polare jetstrømmen var svak i høst. Jetstrømmen er en kraftig vind i den øverste delen av troposfæren og denne strømmen styrer lavtrykkene. Statistikken til Frode viser at år med svak jetstrøm i oktober har en tendens til å få svak jetstrøm også i januar. Hvis et høytrykk bygger seg opp i slutten av desember er det da gode sjanser for at de blir liggende. Andre hvit-jul tegn Frode så i oktober var relatert til is i polarhavet og snø i Sibir.

Det er litt som med sjakksendingene i NRK, mener Frode. «Sjakkpilen» lå et godt stykke over på den hvite siden. Men selv om det er gode «vinnersjanser» for hvit, så må atmosfæren, på samme måte som Magnus Carlsen, finne ut hvordan den skal komme seg dit. Det har ikke atmosfæren klart, og for ca. to uker siden skjedde en endring som har snudd pilen kraftig over på andre siden, i alle fall for desember og starten av januar sin del.

Litt av et rigg

Frode Korneliussen er min tidligere kollega i StormGeo. En svært dyktig meteorolog og en iherdig wikipedianer. Frode utmerker seg med imponerende forklaringer av fysikk og meteorologi på nynorsk – tilgjengelige for alle på gratisleksikonet. Frode er fagmann på sin hals, og når han gir langtidsvarsler er det basert på vitenskap og ikke spådom. Værvarslingsmetodene er i rivende utvikling og lenger enn lang langtidsvarsling er et spennende forskningsfelt. Det er derfor hvit jul- spørsmålet ikke er så lett å svare på på stående fot nå til dags. Det er et meget komplisert spørsmål, og svaret er beheftet med stor usikkerhet. Allikevel er det i 2016 mulig å gi bedre langtidsvarsel enn da TV2 starta med værmeldinger i 1992.

Likningene og observasjonene utgjør et gigantisk datasett

For å varsle været beskriver vi prosessene i atmosfæren matematisk, og vi må også vite start-tilstanden for å si noe om utviklingen fremover. Vi må altså ha observasjoner av været. Likningene og observasjonene utgjør et gigantisk datasett stappfullt med differensiallikninger som vi må løse. Vi bruker numerisk metode for å løse disse og trenger tilgang til verdens kraftigste datamaskiner for å klare å beregne svarene i denne numeriske værvarslingsmodellen. Det er altså litt av et «rigg» som skal til for å varsle været.

Sten på sten

De numeriske værvarslingsmodellene er blitt bedre de siste 25 årene og værobservasjonene er også blitt flere og bedre. Særlig nyere satellittovervåking av atmosfæren vår har sørget for det. Forskningen bygger sten på sten, vi har fått bedre kjennskap til og forståelse for de fysiske prosessene, og vi har hatt en utrolig vekst i regnekapasitet. Alt dette har gjort meteorologer i stand til å lage bedre langtidsvarsel, og de tør også å varsle enda lengre frem i tid.

Noe av det mest spennende feltet er forskning på såkalte ‘Atmospheric teleconnections’. Kanskje kan det oversettes til norsk med atmosfærisk fjernforbindelse? Det engelske ordet er dog bedre, selv om teleconnections får meg til å tenke på telekinese og telepati. Men dette er ikke mystikk. Teleconnections er en link mellom værfenomener som opptrer langt fra hverandre. Får vi en bedre forståelse av disse mekanismene, vil vi også klare å lage bedre langtidsvarsel og sesongvarsel. Frode forklarer teleconnections illustrativt på følgende måte; tenk deg et enormt langt tau. Om en slår på tauet et sted vil en sette i gang svingninger som vil merkes i andre enden av tauet. På samme måte er det i atmosfæren. En værhendelse en plass, kan være forbundet med en annen værhendelse lengre vekke.

Norge er vanskelig

Det vi trodde var normalt vær og det vi forventer oss, blir mindre sannsynlig.

Å kartlegge slike forbindelser, systematisere dem og forstå dem er målet. For Norge er det ekstra vanskelig. Vi har verdens mest varierende vær, og teleconnections-signalene er svake. I tropiske strøk er det derimot lettere å varsle været langt frem i tid. Meteorologer klarer for eksempel å forutsi værfenomenet El Niño et halvt år i forveien. På våre nordlige breddegrader betyr den Nord-Atlantiske osillasjon mye. Vi snakker gjerne i den forbindelse om NOA-indeksen. Den beskriver forholdet mellom lufttrykket over Island og Azorene. En positiv NAO-indeks gir mildt vestavær og en negativ NAO gir kaldt østavær. Det er et visst mønster i NAO-indeksen, og dette mønsteret kan bidra til lange og gode langtidsvarsel.

Nå er det mindre enn en uke til jul, og det er fortsatt ikke lett å få varslet været på julaften. Men langtidsvarslene er i en rivende utvikling og om nye 25 år vil det være mulig å forutsi langtidsværet med bedre presisjon. I fremtiden blir langtidsvarsler også ennå viktigere. For det vi trodde var normalt vær og det vi forventer oss, blir mindre sannsynlig. Klimaendringene endrer de fysiske forutsetningene og gir oss nye værmønster og ett nytt normalvær som det vil ta generasjoner å bli vant med!

Les også

  1. Siri Kalvig: Vær er energi

  2. Siri Kalvig: Til alle unge jenter

  3. Jetstrøm til å smile av

Publisert:
  1. Vær
  2. StormGeo
  3. Forskning og vitenskap

Mest lest akkurat nå

  1. 122 nye smittede på Nord-Jæren, 10 innlagte på SUS

  2. Smertene kan være sterkere enn ved fødsel. Emilie (24) får krampene daglig

  3. – Ikke ta nakkegrep på de som velger annerledes

  4. – Viktig for byen og identiteten vår. Fortjent!

  5. Sjålet bil funnet i hage på Stokka

  6. Brast i gråt etter bestemannspremie: – En drøm for meg