Når politikere høvler ned kritikk
GJESTEKOMMENTAR: Når politikerne våre går til angrep på den frie pressen og kulturaktører fordi de får kritikk, har vi et problem som strekker seg langt utover kulturfeltet.
- Natasja AskelundBilledkunstner og helsefagarbeider
Denne artikkelen er over to år gammel
KommentarDebatten som har foregått de siste ukene om kulturlivet, kan synes smal for mange. At kunstnerne er misfornøyd er ikke uvanlig. De klager jo alltid, og blir aldri fornøyd. Så når de ikke synes de får nok under koronakrisen heller, er det jo ikke mer enn forventet.
Men diskusjonen mellom kulturlivet og politikerne om Barnas sommer, 100.000 kroner til digitalisering fra de frie midlene, pålegg om å avlyse festivaler, eller 2 millioner i krisestøtte setter søkelyset på viktigere problemer enn kunstnernes levekår. For måten enkelte politikere har møtt kritikken på er dessverre symptomatisk for et debattklima som er mildt sagt krevende.
Som om vi er politikernes fiender
Ytringsrommet begynner å bli utrolig smalt, og det foregår en ganske rabiat krig på Facebook og på kommentarfeltene i avisen. Velgere og kritikere blir møtt med latterliggjøring og motangrep. Nett-troll har vi sloss mot lenge, det er ubehagelig, men når det er våre egne politikere som vi har stemt inn i kommunestyrer og utvalg i Stavanger som møter velgerne som om vi var fiender, er det verre.
Frode Myrhol (FNB) har etter eget utsagn uendelig mye større arbeidskapasitet enn andre fordi han er singel og barnløs. Mye av denne tiden bruker han åpenbart til å kommentere på Facebook og i avisens kommentarfelt. Det er problematisk av flere grunner at han velger denne måte å svare på. Først og fremst er det vanskelig fordi han faktisk representerer makten. Myrhol sitter, som vi har fått vite, i en haug med utvalg og kan bestemme og styre over mange felt. Da bør han være lydhør og forsiktig når han går i rette med velgerne. I stedet velger han ofte å harselere, – og ydmyke.
I kommentarfeltet under artikkelen i Aftenbladet om kommunens sommerferie for barn der Stavanger Kunstmuseums direktør Hanne Beate Ueland, direktør Per Harald Nilsson i Stavanger Konserthus, teatersjef Glenn Erik Kaada i Rogaland Teater og direktør i Odeon Kino Håvard Erga beskriver hvor dårlig ordningen treffer dem, skrev Myrhol hånlig i kommentarfeltet til artikkelen: «Jeg trodde kulturaktører var både nytenkende og kreative, der tok jeg nok feil.»
At en av våre sentrale politikere synes det er legitimt å svare kritikk fra noen av våre tyngste aktører i kulturfeltet på en så flåsete og nedlatende måte om felt man må kunne anta at de hadde stor kunnskap og innsikt om, levner liten tiltro til politikerne.
- Se Frode Myrhols kommentar i kommentarfeltet under denne artikkelen
Alvorlig anklage i Trumps stil
Da Øyvind Jacobsen (Ap), medlem av utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog, rådgiver i Stavanger Ap og kommunestyrerepresentant, la ut samme artikkelen på sin Facebook-side – som til slutt endte med 34 redigeringer for å luke vekk påstander og usakligheter – var det med en kommentar som begynte slik: «Beklager, nå klarer jeg ikke holde meg lenger. Her kommer en såkalt ’rant’.» («Rant» er engelsk og kan oversettes med «tirade». Red.mrk.)
Det fortsatte med at han tagget både Aftenbladet og Rogalands Avis før han tok journalisten som hadde skrevet artikkelen i samme rennet og skrev: «Foreløpig har samme mediehus gitt mer eller mindre blaffen i å skrive noe som helst om hvem Barnas sommer faktisk ER FOR! Jeg skal hjelpe. For nå orker jeg ikke mer negativ kampanje mot et flott tilbud.»
Så beskyldte han avisen for å skrive «fake news».
Dette er så alvorlig, og minner dessverre om retorikken til en annen kjent politiker, at det rett og slett begynner å bli farlig. Når politikerne våre går til slike angrep på den frie presse fordi de får kritikk, har vi et problem som strekker seg langt utover kulturfeltet.
Ikke det vi hadde sett for oss
Vi har et demokratisk system i Norge der politikerne blir valgt hvert fjerde år. I Stavanger var det et ønske om politisk skifte, og mange i kulturen var med på å heie fram dem som nå sitter i posisjon. Når kulturlivet nå er misfornøyd og uttaler dette i leserinnlegg, intervjuer og kommentarfelt, er det uklokt å møte kritikken med oppgitthet. Når politikere får kritikk for måten de styrer og steller på, må man forvente ordentlige og redelige svar. Det er klokt å ta inn over seg hva som blir sagt, politikerne sitter med makten og må tåle og ta imot kritikk og misnøye fra pressen og velgerne. Det er en del av jobben.
Kulturlivet stemte ikke på et rød-grønt skifte i Stavanger primært for å få støtteordninger til seg selv, men fordi det ønsket å bli hørt. Fordi vi trodde på mer sosiale ordninger. Fordi vi ønsker at de som har minst skal få mer enn de som har mest. Fordi vi faktisk tror at kunsten og kulturlivet er en livsviktig brikke for å få det til. At kunsten er nødvendig for å bygge et samfunn for alle. At man trenger kunst for å få en god skole og eldreomsorg. I et demokrati som Norge hadde vi håpet at politikken og politikerne spilte på lag med oss. At de trodde på den frie stemmen. At de støttet den frie stemmen. At de ga rom til den frie stemmen.
I stedet opplever vi at de aktivt slåss med pressen, at de motarbeider kunsten og høvler ned kritikk. Dette hadde vi ikke sett for oss. Derfor blir arbeidet framover enda viktigere, for kunsten gir seg aldri. Kunsten er den frie stemmen, og den frie stemmen skal holde makten i ørene.
Lite entusiasme i kulturlivet for kommunens sommerprosjekt
Stor pågang for å få gratis drømmesommer
Konserthuset avhengig av å få opp aktiviteten
Kunstnere kritiske til kommunens korona-hjelp
Han strevde seg til 15 tegneseriestriper. Trodde han ble avslørt før 100. Nå passerer han 3000
