En perfekt sak for riksrett

KOMMENTAR: Donald Trump har åpenbart misbrukt stillingen som president. Det er et perfekt utgangspunkt for en riksrettssak.

Publisert:
Arild I. Olsson
Journalist

«Den største heksejakten i den politiske historien» åpner dørene for publikum. Foto: LEAH MILLIS, Reuters/Scanpix

I likhet med mange andre land, Norge for eksempel, har USA en tredeling av makten: Regjeringens/presidentens utøvende makt, nasjonalforsamlingens lovgivende makt og rettsvesenets dømmende makt. Dette er en ordning som skal motvirke maktmisbruk.

Prinsippet er at hver av de tre statsmaktene kan kontrollere de andre, og gripe inn ved mistanke om at maktmisbruk finner sted. Det er akkurat dette Kongressen holder på med, når den nå holder høringer og gjennomfører undersøkelser for å se om det er grunnlag for å stille Donald Trump for en riksrettssak som kan ende med at han blir tvunget til å gå av. Medlemmene av Representantenes hus gjør rett og slett sin plikt.

En riksrettssak mot Donald Trump er fullstendig på linje med den amerikanske grunnlovens intensjon. En bajas som tror at han er en slags valgt diktator, kan kastes av den folkevalgte forsamlingen, hvis den finner at presidenten har gått ut over fullmaktene som hører til embetet. Altså i dette tilfellet – satt sine egne interesser foran landets interesser.

Les også

LES OGSÅ: Trumps mål var å etterforske Biden

Mer åpenhet

Det er grunn til å tro at kongresshøringene som nå er direktesendt tv kan svekke Trump. Allerede synes 49 prosent av de spurte i en nasjonal meningsmåling utført av NBC og Wall Street Journal at Trump bør stilles for riksrett (46 prosent er imot). At et flertall av velgerne heller ikke vil ha ham i Det hvite hus, bør ikke overraske noen. Trump ble valgt inn med færre stemmer enn motkandidaten for tre år siden, og han ville tapt dersom fjorårets mellomvalg hadde vært et presidentvalg.

Etter andre verdenskrig er det bare Jimmy Carter som har hatt lavere oppslutning enn Donald Trump, på samme tidspunkt i presidentperioden, ifølge tallknuserne på nettstedet Fivethirtyeight.

Senatorer på valg

Nå er det heldigvis ikke slik at det er meningsmålinger som ansetter og avsetter presidenter. Likevel kan det som synes å være folkeviljen komme til å spille en viss rolle i prosessen mot Trump. Demokratene har flertall i det ene kongresskammeret – Representantenes hus – populært kalt Huset. I det andre kammeret – Senatet – er det Republikanerne, Trumps eget parti, som har flertall.

Det betyr at Demokratene har det nødvendige flertallet som skal til for å stille Donald Trump for riksrett, men at de er i mindretall når det kommer til å dømme ham, ettersom den avgjørelsen krever to-tredels flertall i Senatet. Demokratene må med andre ord få 20 republikanere til å stemme imot sin egen president.

Og det er her jeg mener folkeviljen – slik den kommer til syne gjennom meningsmålingene – faktisk kan komme til å spille en rolle. Det er nemlig flere enn presidenten som er på valg i 2020. 35 av de 100 setene i Senatet er også på valg. 21 av disse er i dag besatt av republikanere som ikke bør gå imot en åpenbar folkevilje, dersom de har ambisjoner om å bli gjenvalgt.

Trumps strategi

Det hvite hus’ svar på riksrettsprosessen så langt, har vært å lansere personangrep på dem som vitner imot presidenten – og forsøk på å stemple selve prosessen som ulovlig, noe den altså ikke er.

Selv kaller Donald Trump den pågående prosessen for «den største heksejakten i den politiske historien». Han om det. Strategien til Det hvite hus går ut på ikke å snakke om sakens fakta, nemlig forsøket på å presse en fremmed makt til å etterforske en politisk motstander, men å stille varslere og opposisjon i et dårlig lys.

En panisk strategi, iverksatt av folk som vet at de har en dårlig sak, spør du meg. Men så hører det jo også med til historien, at i den grad Donald Trump har hatt profesjonelle folk rundt seg, har de sagt opp eller fått sparken. Det hvite hus framstår i dag som en slags «amatørenes aften». Trump gikk jo til valg, blant annet for å «drenere sumpen». Han har i hvert fall greid å drenere Det hvite hus for politisk kompetanse.

En del av Trump-leirens kritikk har gått ut på at prosessen i Kongressen hittil har foregått bak lukkede dører. Jeg tror ikke Trump har noen ting å vinne på at dørene nå skal åpnes, og at kamera og mikrofoner rulles inn.

Veien til riksrett

  1. Lederen for Representantenes hus gir grønt lys for etterforskning og riksrettshøringer.
  2. Justiskomiteen legger fram et forslag om riksrett til votering i Representantenes hus. Det var da prosessen kom til dette punktet, at Richard M. Nixon trakk seg fra presidentembetet i 1974.
  3. Minst 218 av Husets 435 medlemmer stemmer for å gå til riksrettssak.
  4. Senatet setter opp en riksrettssak der Justiskomiteen har ansvar for framlegging av beviser og gjennomføring av vitneforklaringer. Den tiltalte møter med sine forsvarsadvokater.
  5. Etter riksrettssaken er det avstemning i Senatet. Her må minst 67 av de 100 senatorene stemme for å fjerne tiltalte fra embetet. Det er 45 senatorer fra Det demokratiske partiet, 2 uavhengige og 53 fra Det republikanske partiet i denne perioden. De uavhengige stemmer med Demokratene. Det betyr at Demokratene må få med seg 20 fra Republikanerne for å ha flertall i en sak mot Trump.
Publisert: