Livmor, regjeringen og flere barn

KOMMENTAR: Nei, regjeringen blander seg ikke inn i hvordan kvinner disponerer livmoren sin. Men det er heller ikke sånn at politikernes oppfordringer nødvendigvis fører til at kvinner får flere barn.

Statsminister Erna Solberg lyttet etter hjertelyd på gravide Ida Marie Sandhaugen på Oppdal helsestasjon i 2017. Solberg har oppfordret nordmenn til å få flere barn. Foto: Vidar Ruud, NTB

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

I et innlegg i Aftenposten denne uken kom Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen med noe som nesten kan kalles tidenes overdrivelse.

Marthinsen skrev at hun var mentalt uforberedt på at «det var fremleggelsen av perspektivmeldingen som, av alle ting, skulle bli den berømmelige dråpen».

Dråpen hun snakker om er statsminister Erna Solbergs uttalelse om at dersom fødselskurvene fortsetter som nå, kommer vi ikke til å ha nok mennesker i yrkesaktiv alder til å ta vare på de eldre.

«De kan nekte meg å gå på Vinmonopolet i nabokommunen, men hvor godt jeg disponerer egen livmor, det får regjeringen faktisk ikke lov til å ha noen som helst oppfatning om», skrev Marthinsen.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Alle må i arbeid. Hilsen regjeringen»

Les også

Perspektivmeldingen: Opp mot én av tre må jobbe i helse og omsorg i 2060

«Oppsiktsvekkende»

Marthinsen mener det er oppsiktsvekkende at en statsleder har en oppfatning om hvor mye vi bør føde. Og ekstra provosert blir hun av at det er Solberg som sier dette, fordi det er «vanskelig å glemme at hun var villig til å sette abortloven og kvinners trygghet under svangerskapet på spill for å sikre regjeringsmakt».

«Grenser for politikk, sa de i Høyre i gamle dager», skriver Marthinsen. Men det får være grenser for å trekke «kvinners rettigheter»-kortet også.

For det å peke på at fødselstallene har gått ned de siste årene betyr ikke at noen prøver å bestemme over kvinners livmor.

De siste ti årene har norske kvinner gått fra å føde to barn i snitt, til rett over 1,5 barn. Ifølge regjeringens spådommer i perspektivmeldingen, vil to yrkesaktive personer stå bak hver pensjonist i 2060, mot fire i dag. Og tror regjeringen at det vil skje, er det klart at den må få regnestykket til å gå opp.

Les også

I 40 år har kvinner halt innpå menn. På ett område har de sust forbi

Ikke farlig

Det kan være irriterende med politikere som kommer med formaninger om hvordan vi skal leve våre liv. Men det er ikke farlig, og det er ikke en kvinnesak. Det handler ikke om at noen skal vedta at vi kvinner skal ta i bruk livmoren vår mer enn vi ønsker. For vi lever i et fritt land, og perspektivmeldingen er bare et politisk dokument som peker på ulike utfordringer vi kan komme til å måtte løse i framtiden.

Det var heller ikke farlig i 2018, da Marthinsens partifelle og nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik skrev i et innlegg i Aftenposten at «veien til arbeid, bosetting og næringsutvikling i distriktene går via en politikk som gjør det lettere å få flere barn tidligere», – under overskriften: «Norge trenger flere barn».

Det er ikke første gang Solberg har oppfordret nordmenn til å få flere barn. I nyttårstalen i 2019 var budskapet det samme.

Begge gangene har hun pekt på at nordmenn venter for lenge med å få barn. Statsministeren mente det var grunn til å spørre seg om det er «for vanskelig å få barn tidlig», og sa at de som styrer må legge godt til rette for å få barn i studietiden og tidlig i karrieren.

Les også

– Unge jenter skal se at de har mulighet

Ikke enkelt

Men er det virkelig så enkelt? Nei, ifølge forskning er det mange grunner til at folk ikke velger å få flere barn.

Forskerne Sara Cools og Marte Strøm ved Institutt for samfunnsforskning utførte i fjor en spørreundersøkelse blant mer enn 7600 norske kvinner og menn mellom 24 og 46 år. De stilte blant annet spørsmål som: Hvor mange barn ønsker du deg? Hva bør være på plass i livet før du får barn? Hvordan tror du at det å få barn vil påvirke yrkeslivet og livet ellers? Hva slags politikk kan gjøre at du får flere barn enn du ellers så for deg?

Både kvinnene og mennene i undersøkelsen svarte at de ønsket seg flere barn enn hva et gjennomsnittspar faktisk får. Kvinnene ønsket seg 2,36 barn i snitt, mens mennene i snitt ønsket seg 2,09 barn.

Menn sa at ideell alder for å bli far for første gang var 28 år. Kvinner mente i snitt at det ideelle ville være å bli mor når en er 26,7 år, som er under snittalder ved første fødsel.

Les også

Bekymret for dårligere kvalitet i barnehagene

Det tredje barnet

Viktigste årsak til at de norske fødselstallene synker, er ikke at antallet barnløse øker, men at færre velger å få et tredje barn, konkluderte forskerne. Og her er det som regel mannen som setter foten ned. 47 prosent av mennene syntes at to barn var nok.

Undersøkelsen viste også at det er mer sammensatt enn bare ønsker. Her spiller forhold som behov for større bolig, økte utgifter og belastning knyttet til svangerskap, fødsel og søvn inn.

Øystein Kravdal, professor i demografi ved Universitetet i Oslo, sa til Forskning.no i november i fjor at ønsket om barn er situasjonsbetinget:

«Noen ønsker å få barn bare hvis de er i parforhold, og så finner de ingen partner. Andre kan ha vært i parforhold og hatt muligheten til å få barn, men utsatt det til de ikke lenger er i stand til det. Noen er i parforhold og kan få barn, men ønsker det ikke.»

Les også

Sandnes har vokst hvert eneste kvartal siden 1997

Andre løsninger

Det er bra hvis hullene som finnes tettes, sånn at regjeringen sørger for at de som ønsker å få barn tidlig ikke havner i økonomisk uføre. Men Redd Barnas årlige tilstandsrapport for verdens mødre har samtidig flere ganger vist at Norge ligger helt i toppen som land å være mor i.

Alt tyder på at Marthinsens uro for kvinners rettigheter i denne saken er helt ubegrunnet. Nettopp det at kvinner har råderett over sin egen livmor, er noe av det som har ført til færre fødsler.

Men det går an å stille spørsmål ved om det har noen hensikt at politikere som Tajik og Solberg skal fortsette å fortelle oss at vi må få flere barn. For det er jo faktisk sånn at kvinner bestemmer over sin egen livmor. Politikerne må se på andre løsninger for framtidens utfordringer.

Få et tredje barn? Oftest er det menn som sier nei.
Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Ikke Arbeiderpartiet verdig

  2. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener at partiet nå er et samlet lag. Men indre stridig­heter om viktige saker tyder på noe helt annet

  3. Mener politikerne virkelig at klima er den viktigste politiske saken, burde de ha behandlet klimaplanen deretter

  4. Før valget kan det være en god idé å lese partiprogrammene og ikke bare lytte til populistiske utspill

  5. Tror du at ullen i Norge kommer fra de norske sauene? Tro om igjen

  6. MDG har gode inten­sjoner. Problemet er de løse trådene, den mang­lende hel­heten og realisme

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Politikk
  3. Svangerskap
  4. Perspektivmeldingen
  5. Marianne Marthinsen