Bør vi gi kampfly til Ukraina?

KOMMENTAR: Den ukrainske presidenten reiser verden rundt og høster støtte i form av våpen og penger. Bør det gå en grense for hva vi skal stille opp med?

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj kommer sjelden tomhendt hjem. Det er hjelp å få, for det kjempende ukrainske folket. Nå kan til og med presidentens aller mest høytflygende planer få luft under vingene, etter at USAs president Joe Biden har gitt grønt lys til at land med amerikanskproduserte F-16-kampfly kan eksportere dem til Ukraina.

Nyheten var knapt gått inn for landing før Troels Lund Poulsen, som er fungerende forsvarsminister i Danmark, kunne fortelle at danskene drøfter en konkret plan for å trene ukrainske piloter til å fly F-16.

Effektivt, men komplisert

I dag bruker ukrainerne gamle, sovjetiske fly. Ifølge det ukrainske luftforsvaret vil en overgang til F-16 gjøre dem fire til fem ganger mer effektive. Så snart planen for opptrening av piloter er klar, kan de første ukrainerne sette seg bak spakene i de gamle Nato-flyene. Ifølge den danske militæranalytikeren Peter Viggo Jakobsen vil det ta minst seks måneder å utdanne flygerne.

Nabolandet vårt melder seg samtidig som kandidat til å være vertsland for et internasjonalt toppmøte om framtiden til Ukraina, som kan bli avholdt i juli. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen sa på et EU-ministermøte i Brussel mandag at København gjerne stiller seg til rådighet.

Tidligere i vår uttalte Per Erik Solli, tidligere jagerflypilot og pensjonert oberst fra det norske luftforsvaret til TV2, at det er «urealistisk» og «for komplisert» å innføre F-16 i det ukrainske luftforsvaret mens krigen pågår. Han skyter ikke ned Zelenskyjs drøm, men peker på en rekke faktorer som må være på plass om det gamle Nato-flyet skal komme på vingene over Ukraina.

Ukrainske flybaser må ha et teknisk støtteapparat som kan vedlikeholde flyene. Det betyr at det ikke er nok å utdanne piloter. Også bakkepersonell må på skolebenken. I tillegg må de ukrainske flyplassene oppgraderes fordi de ikke tilfredsstiller standarden F-16 krever av rullebaner.

På toppen av dette kommer grunnen til at flere Nato-land har skiftet ut det amerikanske kampflyet med nyere maskiner: F-16 er rett og slett utdatert i forhold til det moderne russiske luftvernet.

Natos involvering

Her hjemme har vi solgt mange av de gamle F-16-flyene våre allerede. 22 av de 57 gjenværende flyene er solgt til Romania, noen venter på eksportlisens, andre skal på museum. Men om jeg ikke tar feil, har vi 11 kampfly av denne typen tilgjengelig som kan doneres til Ukraina.

En god hjelp fra Norge så langt er bakke-til-luft-missilsystem Nasams. Det kan skilte med en suksessrate som er i verdenstoppen for slike systemer, og er et defensivt våpen.

Kampfly kan også brukes til offensive aksjoner, ikke bare over russiskokkuperte områder i Ukraina, men også mot mål inne i Russland. Det har så langt ikke vært norsk politikk å bidra til det sistnevnte.

– Hvis Ukraina får kampfly fra Vesten, vil flyene ikke bli brukt til angrep mot mål i Russland, forsikrer Joe Biden, ifølge AFP og Reuters.

– Å sende jagerfly til Ukraina kan bety at de må ta av fra Nato-flyplasser, påpeker Russlands ambassadør til USA, Anatolij Antonov, ifølge NTB.

Han mener at manglende infrastruktur og bemanning i Ukraina kan skape et behov for at F-16-fly i praksis trenger flyplasser på Nato-territorium for å operere. – Det vil reise spørsmål om Natos involvering i konflikten, sier han.

Allerede under krigens første dager ba ukrainerne Nato fly inn og sikre luftrommet over landet. Det ble avvist av forsvarsalliansen, som argumenterte med at det ville ført til at Nato ble en part i konflikten. Men det er en vesentlig forskjell på å delta aktivt i krigen og på å levere våpen og annen bistand til det overfalte landet.

Moral og umoral

Vladimir Putin må ikke få lov til å lykkes. Den russiske invasjonen og okkupasjonen må stanses. Vi europeere vet dessverre altfor godt hvor det kan føre hen om despoter og diktatorer får ture fram. Blant annet derfor er krigen i Ukraina mye mer enn et nasjonalt anliggende for bare Volodymyr Zelenskyj og hans folk.

«Ondskapen kjenner ingen landegrenser», har Zelenskyj sagt. Det gjør heldigvis ikke godheten heller. Over hele Europa – og ikke minst inne i krigsherjede Ukraina – jobber frivillige helsa av seg for å bistå det ukrainske folket.

Samtidig pøser Nato-landene inn våpen til forsvar mot Putins arméer. Bør det gå en grense for våpenhjelpen, eller er det rett og slett umoralsk ikke å gjøre alt vi kan?