Lakselobby og annen lobby

KOMMENTAR: Lobbyvirksomhet er en stor del av både laksedebatten og andre brennbare politiske saker i Norge. Politikerne stritter likevel mot åpenhet.

Tidligere statsminister Erna Solberg og hennes tidligere statssekretær Peder Egseth. I dag er hun Høyre-leder og han næringspolitisk sjef i Sjømat Norge.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Næringspolitisk sjef Peder Egseth i Sjømat Norge advarte denne uken mot en normpris på laks. Samtidig er Høyre-leder Erna Solberg svært kritisk til regjeringens forslag til normpris.

Hvorfor er dette viktig?

Fordi Egseth ikke er noen hvemsomhelst. Han var nemlig Solbergs statssekretær da hun var statsminister. Nå jobber han altså for Sjømat Norge.

Hans hovedoppgaver er, ifølge organisasjonens pressemelding, å drive «arbeid opp mot Stortinget, myndigheter, politiske partier, NGOer og andre sentrale aktører». En litt fancy beskrivelse for lobbyvirksomhet.

Les også

Regjeringen vil løse kon­trakts­vegring – varsler opp­klaring om grunn­rente

Lobbyvirksomhet

Lobbyvirksomhet betyr at interesseorganisasjoner, bedrifter, pressgrupper og enkeltpersoner prøver å påvirke politikere og andre beslutningstakere.

Med dagens regler har tidligere stortingsrepresentanter fri adgang til Stortingets bygninger så lenge de lever. De kan komme og gå som de vil uten å lage avtaler på forhånd. Rødt foreslo i mai å avskaffe denne ordningen fordi de mener det kan bli brukt i påvirkningsarbeid. Saken er ennå til behandling i Stortingets presidentskap.

Dette gjør selvfølgelig tidligere stortingspolitikere veldig attraktive for lobbyvirksomhet. Også tidligere politiske rådgivere og statssekretærer med innsikt i de politiske prosessene og kontakt direkte til mennesker med makt, er ettertraktede.

VG kartla i 2020 148 personer som da enten hadde vært politikere og gått til PR-bransjen, som var aktive politikere med bakgrunn fra PR-bransjen eller som hadde gått mellom politikk og PR siden høsten 2009. Dette kalte de svingdøren.

De fant overganger mellom PR-byråene og alle de ni partiene på Stortinget – unntatt Rødt.

Og det er ikke bare PR-byråer som driver med lobbyvirksomhet. Det er også overganger mellom politikk og organisasjoner, selskaper, interesseorganisasjoner, enkelte miljø- og klimaorganisasjoner, LO, NHO, Bondelaget og advokatbransjen.

Ett eksempel er tidligere Høyre-politiker Kårstein Eidem Løvaas, som var saksordfører for arbeidet med stortingsmeldingen om konkurranseforholdene i dagligvarebransjen. Da han sluttet med politikk i fjor høst, begynte han som det som kalles myndighetskontakt i Rema 1000. Altså som lobbyist.

Og det finnes mange andre lignende eksempler.

Les også

Lakse­giganten Lerøy har sendt permit­terings­varsel til 339 ansatte

Lakse-nei

Solberg-regjeringen la i 2019 den nå mye omtalte utvalgsrapporten om grunnrenteskatt for havbruksnæringen i skuffen.

Det var lobbyvirksomhet som bidro til dette, sa tidligere Frp-statsråd Robert Eriksson til Klassekampen i 2019. Han har siden 2017 vært direktør i Sjømatbedriftene, en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for sjømatnæringen.

Eriksson fortalte at det ble jobbet for å påvirke utvalgte politikere på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Sjømatlobbyen jobbet også for å påvirke sammensetningen i utvalget, og mot medlemmene i utvalget.

«Jeg regner med at Norsk Industri og Sjømat Norge – ikke bare regner med, men jeg vet at de på samme måte som oss – jobbet inn mot de politiske miljøene både lokalt, regionalt og nasjonalt,» sa Eriksson.

Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe, som ledet utvalget, har flere ganger sagt at hun aldri har sett en så sterk og massiv lobby som den fra sjømatnæringen.

«Jeg er jo bekymret for at særinteresser får tungt gjennomslag, fordi de har store ressurser,» sa hun til Dagens Næringsliv.

Geir Pollestad, Senterpartiets finanspolitiske talsmann, fortalte til Klassekampen i oktober at de nå igjen merker at sjømat- og lakselobbyen og selskapene igjen «kjører veldig hardt på våre lokale tillitsvalgte».

Les også

Hold på lakseskatten

Tillit og åpenhet

I Europaparlamentet er lobbyvirksomhet svært utbredt. Men i motsetning til i Norge, har de i EU et lobbyregister. Der kan folk flest gå inn og se hvem politikerne har hatt kontakt med, og hvor mye.

Tidligere i år foreslo Venstre å opprette et lobbyregister på Stortinget. De mente at velgerne burde få mer innsikt i maktforholdene i norsk samfunnsliv, og at åpenhet er et viktig verktøy i arbeidet mot korrupsjon.

Men Ap, Høyre, Sp og Frp i Stortingets presidentskap sa i mai nei til forslaget. SV stemte ja. Venstre er ikke representert i presidentskapet. PR-bransjen og flere organisasjoner har stort sett vært positive til et lobbyregister, inkludert Sjømat Norge. Hvorfor politikerne var negative er et åpent spørsmål.

«Vi har tradisjonelle kanaler for å påvirke politikk, som gjennom valg og gjennom de politiske partiene. PR-byråene står for en betalkanal for påvirkning. Da får man et enda tydeligere skille i demokratiet mellom de som har råd til å betale for å påvirke, og de som ikke har det,» sa Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø til VG.

Det er ikke noe galt i seg selv å prøve å påvirke beslutningstakere. Men det kan bli et stort problem dersom det stort sett er de med mest penger og innpass i de rette miljøene som vinner fram med sine saker.

Publisert: