Trump og Biden, samme greia?

KOMMENTAR: Er det grunn til å tro at en tilbaketrekning fra Afghanistan under Trump ville vært annerledes?

Donald Trump og Joe Biden. Mye er forskjellig, men er det utenpå?
  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

Joe Biden har måttet tåle kritikk for tilbaketrekningen fra Afghanistan. Selv har han uttalt at det ikke ville gjøre noen forskjell om USA og Nato ble stående i det sentralasiatiske fjellandet noen år til, eller ikke. Allerede som visepresident (2009–2017) ivret Biden for å trekke landet ut. Han har også uttalt at tilbaketrekningen og evakueringen «ville blitt hard og vond uansett når den hadde skjedd».

En av dem som kritiserer ham sterkest, er USAs forrige president, Donald Trump. Det til tross for at den amerikanske tilbaketrekningen baserer seg på en plan og en avtale som ble gjort i Trumps tid. Tump ville nok klaget og båret seg uansett, men hva er egentlig likt og ulikt når det kommer til de to presidentenes utenrikspolitikk?

Likt og ulikt

Det er en del grunnleggende ting som skiller dem. Donald Trump førte en utenrikspolitikk som var basert på frykt. Han forholdt seg fiendtlig til omverdenen, enten det dreide seg om atomtrusler fra Fjerne østen, eller underfinansiering av Nato fra den europeiske kanten. I tillegg vil han bli husket for å ha revet i stykker en rekke internasjonale avtaler, som for eksempel handelsavtalen med Kina, Paris-avtalen og atomavtalen med Iran.

Trump var en glad amatør og en ihuga antiglobalist, drevet av en paranoid frykt for at alle var ute etter å ta ham. Han evnet ikke å bygge allianser, heller ikke egentlig å delta i noen. Bildet fra G7-møtet i Taormina på Sicilia, der de andre statslederne ruslet og tatlet sammen, mens Trump kjørte ensom etter dem i en golfbil er talende.

Joe Biden er på sin side en dreven utenrikspolitiker. Han er en sterk alliansebygger og har hatt sin fulle hyre med å ta USA tilbake i det internasjonale samarbeidet etter Trumps isolasjonistiske linje. Joe Bidens politikk hviler på inngåelse av avtaler, og overholdelse av disse. Men den dramatiske tilbaketrekningen fra Afghanistan vitner samtidig om en kynisme som på sett og vis er drevet av samme «America First»-holdning som Donald Trump lente seg til.

Sett med Bidens øyne var oppdraget i Afghanistan gjennomført den dagen al-Qaida lå med brukket rygg. Han er ikke interessert i å bygge opp landet. Det får afghanerne ta seg av selv, mener han. Donald Trump ville antakelig sagt og gjort akkurat det samme, om han fortsatt satt med makten.

Joe Biden var imot amerikansk innblanding i Midtøsten under «Den arabiske våren» for ti år siden. Heller ikke støttet han angrepet mot Libya som fjernet oberst Gaddafi og gjorde landet om til et ruinert kaos. Han er en politiker som er preget av motstand mot etterkrigstidens doktriner som etablerte USA som et slags verdenspoliti som skulle rykke inn og rydde opp der kommunismen og sovjetinnflytelsen slo rot, altså en global intervensjonspolitikk. Da Biden først ble valgt inn i rikspolitikken – til Senatet i 1972 – var det blant annet på et program som krevde at USA skulle trekke seg ut av Vietnam.

Joe Biden er en internasjonalist som insisterer på at USA skal være den viktigste aktøren på den internasjonale scenen, enten det dreier seg om handel, miljø eller krig og fred. Verden eller Amerika først? Det kommer an på øynene som ser.

Les også

LES OGSÅ: Jakten på Joe

Biden går tilbake

Til tross for at tilbaketrekningen fra Afghanistan er basert på Trumps avtale med Taliban, tyr ekspresidenten til harde ord i sin kritikk av presidenten: «Joe Biden ga fiendene våre over hele verden en stor og varig seier da han uventet og uforklarlig fjernet våre ærerike soldater fra Afghanistan», meldte Trump i sedvanlig svulstige vendinger søndag. Trump insisterer i kjent stil på at tilbaketrekningen fra Afghanistan er «the greatest embarrassment for our country – in it’s history», og henviser dermed slaveriet til en ny plass i historien.

Donald Trumps oppvisning i historieløshet overrasker ikke, heller ikke den harde kritikken av Joe Biden. Men når det kommer til stykket, er det liten grunn til å tro at en tilbaketrekning under Trump ville vært særlig annerledes enn den Biden må stå til ansvar for.

63 prosent av de spurte i en meningsmåling, gjort av YouGov for CBS, mener det var riktig å trekke soldatene ut av Afghanistan nå, men bare 47 prosent synes Biden har løst tilbaketrekningen godt. Dette påvirker også Bidens totale popularitet. Etter å ha ligget fjellstøtt mellom 50 og 60 prosent på det amerikanerne kaller «approval rating», altså popularitet, må den sittende presidenten nå leve med mellom 50 og 48 prosent – forøvrig tall Trump bare kunne drømme om.

Bare annenhver velger støtter Biden nå, og det er neppe Afghanistan alene som gir ham en dupp i populariteten. Krisene står i kø: Naturkatastrofene raser, grenseproblemene tårner seg opp og koronasmitten øker. Noen kriser er av nyere dato, andre er – som Afghanistan – arvestykker som ikke alltid er like enkle å tilpasse resten av interiøret.

Hvis ikke Biden-skuta får vind i seilene igjen, må Demokratene stampe gjennom opprørt sjø for å holde posisjonen i neste års viktige mellomvalg.

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. Er det grunn til å tro at en tilbake­trekning fra Afghanistan under Trump ville vært anner­ledes?

  2. Kabul er Joe Bidens Saigon

  3. Det har gått for langt

  4. Israels nye statsminister ligger til høyre for Netanyahu, men skal styre ved hjelp av sosialister og palestinere

  5. – Kom tilbake Donald, alt er tilgitt!

  6. Storbritannia slår sprekker

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Amerikansk politikk
  3. Afghanistan
  4. Joe Biden
  5. Donald Trump