Visjoner og vrangforestillinger

GJESTEKOMMENTAR: Hva skjer når en ikke-religiøs journalist uten forvarsel opplever å møte Jesus? Hun skriver en åpenhjertig og reflekterende bok.

Publisert: Publisert:

Den danske journalisten Charlotte Rørths bok om hvordan Jesus åpenbarte seg for henne har vakt stor oppsikt i Danmark. Nå kommer den også på norsk.

  • Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistoriker
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

I DANMARK har Charlotte Rørths bok «Jeg mødte Jesus. Bekendelser fra en modvilligt troende» ligget på toppen av bestselgerlistene og vært mye diskutert, og nå gis den ut på norsk. Verken Rørth, hennes familie eller nærmeste venner var kristne. Som de fleste innen den velutdannede kultureliten på venstresiden var religion noe man hadde en viss toleranse for, et samfunnsfenomen man måtte forholde seg til, men hun hadde ingen interesse for religion som noe spirituelt og personlig. I 2009 endret dette seg brått.

I EN KIRKE I SPANIA, der hun er på jobb som journalist, kommer en eldre dame bort til henne og sier innstendig «du er utvalgt». Etter hvert får hun en serie av merkelige opplevelser. En dag er hun plutselig ute av stand til å røre seg, mens turistguiden forundret spør hvorfor det lyser rundt henne. Senere skyter et lys ned i pannen hennes og videre ned i ryggraden, det er så kraftig at hun besvimer, og da hun våkner, er hun fylt av en intens lykkefølelse.

Hvordan i all verden skulle hun forstå disse hendelsene?

Serien av opplevelser kulminerer i det hun beskriver som et møte med Jesus. Det viste seg et «hologram» av en person som hun umiddelbart vet er ham. En fullstendig virkelighetstro opplevelse, helt inn til «de hvite hårene på oversiden av tærne» og hans øyne, «grønne og grå med en stenk av blått». Hun ser ham på en grusvei i et solbadet, bølgende landskap fylt med sitrontrær, et landskap som hun senere gjenkjenner på en reise til Genesaret. Han snakket til henne på et fremmed språk, som hun senere finner ut ligner på arameisk, språket den historiske Jesus snakket. Hun forstår ikke hva han sier, men det betyr ingenting. Det er den overveldende opplevelsen av at han ser og kjenner henne, elsker henne betingelsesløst, som betyr noe. I etterkant kjente hun seg som «forelsket ganger hundre», med en voldsom økning av energinivået, slik at hun tok av 15 kg på kort tid.

HVORDAN I ALL VERDEN skulle hun forstå disse hendelsene? Hun hadde intet rammeverk, ingen fornuftige kategorier som hun pent kunne sortere dem under. Hun tenkte først at det kunne skyldes en nevrologisk skade, og oppsøker både psykiater, psykolog og nevrolog. De finner ingenting i veien, og kan heller ikke tilby noen tilfredsstillende forklaringer.

Det at opplevelsene er subjektive og umulige å verifisere, gjør det fristende å avfeie dem som irrelevante.

I stedet er det i religiøse og spirituelle tradisjoner hun finner støtte. Utallige har beskrevet lignende erfaringer, helt fra disiplenes pinseopplevelse, Paulus’ dramatiske møte med Jesus, via middelaldermystikere som Hildegard av Bingen (1098–1179), senere Emanuel Swedenborg (1688–1772) og helt opp til våre dager. Men også ikke-kristne tradisjoner vekker gjenklang. Rørth leste beskrivelser av det hinduene kaller kundalini-oppvåkning, at en spirituell urkraft lokalisert i ryggraden begynner å bli aktiv, og det var som å lese om sine egne opplevelser.

SLIKE OPPLEVELSER av det hellige – «mystikk» i faglige termer – er noe av et stebarn i vår moderne verden. Det at de er subjektive og umulige å verifisere, gjør det fristende å avfeie dem som irrelevante. Og at de viser til møter med en oversanselig virkelighet, gjør dem enda vanskeligere å forholde seg til vitenskapelig.

Men tidvis har det vært stor interesse for dem. Teologen Rudolf Ottos innflytelsesrike «Das Heilige» (1917) er opptatt av den direkte opplevelsen av det hellige som kjernen i all religion. Innen religionspsykologien gir William James’ verk «Varieties of Religious Experience» (1902) en grundig kategorisering og sympatisk innstilt diskusjon av en rekke slike opplevelser. I denne forskningstradisjonen tok man opplevelsene på alvor som møter med en høyere virkelighet. Opplevelsene var interessante nettopp fordi de kunne gi oss kunnskap om det hellige. Et slikt syn virker underlig fjernt i dag.

Det er altså mye som tyder på at dette slett ikke er uvanlig.

Selv om det nok er en svak tendens til at psykologien i større grad anerkjenner at slike opplevelser kan ha positiv verdi for den enkelte, vil man sjelden tilby noe rammeverk eller forsøk på å forstå dem på deres egne premisser. Også den protestantiske kirken har tradisjonelt vært lite åpen, og i Danmark har det i kjølvannet av Rørths bok blitt en debatt innad i kirken om hvordan den kan og bør forholde seg til slik personlig erfart religiøsitet.

LIKEVEL FORTSETTER MENNESKER ufortrødent å ha slike opplevelser. Rørth mottar daglig epost fra mennesker som har hatt lignende erfaringer. Prester får jevnlig vitnesbyrd om slike opplevelser, og på nettet finnes det utallige støttegrupper og andre nettsteder hvor en utveksler erfaringer.

I New Age-miljøer er det stor åpenhet for slikt, og magasiner som «Visjon» er fulle av slike beretninger. Det er altså mye som tyder på at dette slett ikke er uvanlig. Og den uventede suksessen til denne boken i Danmark tyder på en stor interesse for, og et behov for å snakke om slik erfaringer.

STØRRE ÅPENHET kan gi oss en større bevissthet, et rikere språk og en mer nyansert forståelse for slike tilstander. Og kanskje en større evne til å skjelne mellom på den ene siden psykiske lidelser, hallusinasjoner og vrangforestillinger, og på den andre siden de transformerende og dypt meningsfulle opplevelsene Rørth og mange med henne har erfart.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger-lege dømt for bedrageri og underslag

  2. Nekter å forlenge levetiden for vindturbiner hvis ikke kommunene får mer penger

  3. Seks nye smittetilfeller i Stavanger

  4. Forbrukerrådet mistenker at Lyse driv prisjuks

  5. De savnede i Frafjordheiene er funnet av frivillige letemannskaper

  6. Dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

  1. Jørg Arne Jørgensen
  2. Gjestekommentar
  3. Jesus
  4. Religion
  5. Charlotte Rørth