Trump forstår kanskje velgerbasen bedre enn vi gjør

GJESTEKOMMENTAR: Rikmannsvelde-populismen virker tilsynelatende for Republikanerne. Og Trumps tilhengere i folket forstår tilsynelatende ikke at de taper på presidentens politikk. Men kanskje gjør de ikke det, likevel.

I valgkampen lovte Trump å gjøre livene til arbeiderklassen bedre. Som president gjør han motsatt, men får fortsatt støtte. Handler det ikke om økonomi? Foto: Jae C. Hong, AP/NTB Scanpix

  • Fareed Zakaria
    Fareed Zakaria
    Redaktør og forfatter
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Når en ser republikanernes suser i vei for å få skattereformen gjennom Kongressen, blir en påminnet om en stor, tilsynelatende forskjell mellom Donald Trumps program og andre populistiske bevegelser i vestlige land. I USA leder Trump noe som best kan beskrives som plutokratisk populisme (rikmannsvelde-populisme; red.anm.), en blanding av tradisjonelle populistiske saker med ekstremt libertarianske (maksimum individuell frihet, minimum statlig inngripen; red.anm.).

Les også

Senatet vedtar historisk skattereform i USA

Mye mer til de rike, mye mindre til resten

Kongressens egen tenketank − Joint Committee on Taxation and the Congressional Budget Office (Kongressens skattekontor og Kongressens budsjettkontor, begge partipolitisk uavhengige; red.anm.) − har beregnet at i løpet av 10 år vil personer med årslønn på mellom 50.000 og 75.000 dollar (ca. 415.000−620.000 kr; red.anm.), med den aktuelle skattereformen til sammen betale heidundrende 4 milliarder dollar mer i skatt, − mens personer som tjener 1 million dollar eller mer, samlet vil betale 5,8 milliarder dollar mindre. Og det tar ikke hensyn til de massive kuttene i tjenester, helsevesenet og andre fordeler som den sannsynligvis vil resultere i.

Martin Wolf, den edruelige og faktabaserte sjefkommentatoren for økonomi i Financial Times, konkluderer slik: «Dette er et målbevisst forsøk på å fordele ressurser fra bunnen, midten og til og med øvre middelklasse i USAs inntektsfordeling til den øverste toppen, kombinert med stor økning i økonomisk usikkerhet for den store majoritet.»

Gåten, sier Wolf, er hvordan dette kan være en politisk vellykket strategi. Det republikanske partiet følger en økonomisk agenda for 0,1 prosent av befolkningen, mens det må vinne stemmer fra majoriteten.

Dette er spørsmålet Paul Pierson, statsviter ved University of California, Berkeley, drøfter i et nylig publisert essay. I The British Journal of Sociology bemerker han at Trumps program har sterke populistiske aspekter, spesielt når det gjelder handel og innvandring. Men, påpeker han: «I de store økonomiske sakene skatt, kostnader og reguleringer − de som har jaget konservative eliter fram i en generasjon − har han fulgt, eller støttet, en agenda som er ekstremt vennlig overfor store selskaper, de aller mest velstående familier og godt posisjonerte finanshaier. Hans budsjettpolitikk (og den som blir fulgt av hans republikanske allierte i Kongressen) vil − om den blir satt i verk − være ødeleggende for de samme bygdesamfunnene og middels inntektsgruppene som hjalp ham med å vinne presidentvalget.

Lurer Det republikanske partiet klokt og vellykket sine velgere ved å love dem populisme, mens de gjennomfører rikmannsveldets kapitalisme i stedet?

Kapret av høyrefløyen

Pierson hevder at Trump kom inn i Det hvite hus med et sett av tomme ideer og ingen reell organisasjon. Dermed var hans administrasjon moden for overtakelse av de mest ildfulle, organiserte og velfinansierte elementene i Det republikanske partiet − dets libertarianske fløy. Ernært og bygget opp over år bestemte denne gruppen av konservative seg for å alliere seg med Trump-administrasjonen for å få gjennom sin langvarige agenda. Pierson siterer Grover Norquist, den ildfulle politiske agitatoren på republikansk side, som i 2012 slik forklarte sitt syn på utvelgelsen av en republikansk presidentkandidat: «Vi holder ikke audition for å finne en fryktløs leder. Vi trenger ikke en president som forteller oss i hvilken retning vi skal gå. Vi vet i hvilken retning vi skal gå. […] Vi trenger bare en president til å skrive under på sakene.»

Er dette som skjer, at Det republikanske partiet klokt og vellykket lurer sine velgere ved å love dem populisme, mens de gjennomfører rikmannsveldets kapitalisme i stedet? Dette synet har vært et fast punkt i liberal analyse i mange år, mest framtredende i Thomas Franks bok «What’s the Matter with Kansas?» (Hva er galt med Kansas?). Frank hevdet at republikanerne har lykkes med å gjøre dette magiske trikset ved å løfte sosial saker fram for arbeiderklasse-velgere, som så tar åtet og ikke oppdager at de stemmer imot sine egne interesser. Men Wolf og Pierson tror at denne triksingen vil vise seg å være farlig for Republikanerne. «Plutokratene rir på en sulten tiger», skriver Wolf.

Velgerbasens virkelige interesser

Men hva om folk ikke blir lurt i det hele tatt? Hva om folk virkelig er langt dypere motivert av saker rundt religion, rase og kultur enn de er av økonomi? Det er økende bevis for at Trumps velgerbase støtter ham fordi de opplever en dypt følelsesmessig kulturell tilhørighet og klassetilhørighet til ham? Og mens skattereformen blir analysert av økonomer, velger Trump seg kamper mot svarte idrettsutøvere, re-tweeter misvisende, anti-muslimske videoer og lover at han ikke viker på innvandring. Kanskje kjenner han sin egen base bedre enn vi gjør. Faktisk kan Trumps populisme være mindre unik enn den blir gjort til. Meningsmålinger i Europa tyder på at kjernesakene som motiverte folk til å støtte Brexit eller ytre høyre-partiene i Frankrike og Tyskland, og til og med de populistiske partiene i Øst- og Sentral-Europa, er kulturelle og sosiale.

Den viktigste revolusjonen i økonomi-vitenskapen den siste generasjonen har vær framveksten av atferdsforskere med bakgrunn i psykologi, som finner at folk systematisk tar avgjørelser i strid med sine egne «interesser». Dette kan være toppen av isberget i å forstå menneskelig motivasjon. Virkeligheten kan være at folk ser sine egne interesser på mye mer følelsesmessige måter og mer ut fra «stammetilhørighet» enn forskere skjønner. Hva om det, i øynene til en stor gruppe amerikanere, er for disse sakene de vil stå opp, protestere, støtte politikere og til og med betale en økonomisk pris? Hva om det for mange, i USA og rundt i verden, er disse sakene som er deres virkelige interesser?

Les også

  1. ABC-journalist suspendert for feilrapportering om Trump i Flynn-saken

  2. Kommentator «Kongressen må granske Trumps påståtte seksuelle oppførsel»

  3. Flynn: − Noen i Trumps overgangsteam styrte Russland-kontakten

  4. Demokrat: − Flynn viser at det er nok bevis til å etterforske Trump

  5. Medier: − Trumps svigersønn ba Flynn kontakte russerne

  6. Samfunnets sentrum brister

Publisert:
  1. Amerikansk politikk
  2. Populisme
  3. Gjestekommentar
  4. Donald Trump
  5. Fareed Zakaria

Mest lest akkurat nå

  1. Dette er den siste kommunen i Rogaland som tvinger huseierne til å bo der hele tiden

  2. Storaksjonærer slår ring rundt Berntsen: - Klønete og uverdig

  3. Han er 20 år, singel og tror dette løftet kan være et godt sjekketriks

  4. Vi må legge vekk våre egne perspektiver og litt nedlatende holdninger, og komme ungdommen i møte om koronatiltakene

  5. Skole­barn, barne­hage­barn, bok­klubbens barn og barn av regn­buen regnes som samme kahoot, gitt at disse er nær­kontakter

  6. EU kan stenge norske skibakker