Terrorangrepet: Idéen om sivilisasjonskrig

GJESTEKOMMENTAR: Høyreekstremistiske terrorister vil det samme som jihadister – spre en idé om sivilisasjonskrig.

Publisert: Publisert:

Markering i Toronto, Canada, etter terrorangrepet i New Zealand. Foto: Chris Young / TT NYHETSBYRÅN

  • Audhild Skoglund
    Fagbokforfatter, cand. philol. i religion og populærkultur
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

De siste årene har jihadistiske angrep i en rekke europeiske land gitt oss et inntrykk av at terrorisme er et islamistisk fenomen. Angrepet på to moskeer i New Zealand fredag minner oss på den andre terrorfaren: høyreekstremisme. Og de to sidene kan synes som motpoler, men har mange fellestrekk i både ideologi og hvem og hvordan de rekrutterer.

Les også

Dødstallet etter moské-angrepene har steget til 50

Hva vet vi om terroristen?

28 år gamle Brenton Tarrant fra Australia ser ut til å ha handlet alene. Først angrep han en moské hvor han skjøt med et automatvåpen. Deretter dro han til en annen moské og fortsatte drapsorgien. Til sammen 50 mennesker ble drept og et tilsvarende antall såret.

Motivet for massakrene ble forklart i et 74 sider langt manifest. Her propaganderer massemorderen for en høyreekstrem ideologi og utroper blant annet den norske terroristen Anders Behring Breivik til et forbilde.

Videre forklares motivet som et ønske om å avskrekke immigranter til «europeiske» – det vil si hvite – land. Tarrant klager over lave fødselsrater blant hvite og angrep fra islamister. Fienden er vekselvis islamister og fargede mennesker av alle slag. I likhet med Breivik ønsker han å så mer kaos og vold. Dette skal blant annet oppnås ved å provosere den antatte motparten og så dypere splid mellom «europeere» og «invaderere» som nå «okkuperer» de hvite landene.

De som rekrutteres

Tarrant var arbeidsledig og uten utdanning og ser ut til å ha vært en einstøing med stor våpeninteresse som har tatt til seg høyreekstreme ideer via nettet. Hva slags problemer han ellers måtte ha hatt, vet vi ennå ikke stort om.

Ifølge PST har mennesker som rekrutteres til høyreekstremisme en høy forekomst av psykiske problemer og tilpasningsvansker, i tillegg til rusproblemer. Økt innvandring har gitt økt høyreekstremisme, og angrepene i 2011 ser ut til også å ha bidratt til økt rekruttering i Norge.

Men PST slår også fast at høyreekstremister har mange fellestrekk med ekstreme islamister. De to gruppene rekrutterer i all hovedsak menn. Aldersfordelingen er bredere blant høyreekstremister, mens jihadister i alt overveiende er yngre. Rekrutteringen og radikaliseringen skjer i all hovedsak via internett. Ekstremistene på begge sider sliter med personlige problemer og dårlig tilknytning til arbeidslivet.

Sivilisasjonskrigen

Det vi også vet er felles, er en fortelling hvor man ser seg selv og sin rase eller religion som offer. I jihadistenes fortelling er muslimer overalt en forfulgt gruppe som er truet av Vestens imperialisme. I de høyreekstremes fortelling er Vesten utsatt for en «invasjon» av vekselvis muslimer spesielt eller mørkhudete innvandrere og flyktninger generelt. I hver av fortellingene er ens egen gruppe så truet at det kreves aktiv krigføring mot motparten. Slik kan terrorhandlinger gå inn i et større «sivilisasjonsdrama» hvor man kanskje handler alene, men samtidig oppfatter at man gjør det på vegne av en større gruppe. I etterkant får man også gjerne heder og ære fra meningsfeller på nettet.

Samtidig plukkes strategier både fra «motparten» og fra meningsfeller som tidligere har begått terrorhandlinger.

Høyreekstrem terrorisme

Europol beskriver i sin trusselvurdering fra 2018 at separatistisk terrorisme er den hyppigst rapporterte terrorformen i EU, mens jihadistisk terrorisme tar flest liv. Høyreekstrem terrorisme anses som et marginalt fenomen.

Amerikanske myndigheter har derimot registrert at høyreekstremister og jihadister har tatt omtrent like mange liv i USA mellom 12. september 2001 og 1. januar 2017. Og siden det har vi som kjent hatt et angrep fra en høyreekstremist på en synagoge i Pittsburgh i oktober i fjor som krevde 11 menneskeliv.

Og så har vi Breivik, da, det erklærte forbildet til Tarrant. Terrorangrepene i Norge i 2011 har lenge vært en inspirasjonskilde for høyreekstremister verden over, med sine 77 ofre.

Voldsspiral

Det kan synes som om vi har en pågående voldsspiral. Jihadistisk terrorisme legitimerer fremvekst av høyreekstremisme, samtidig som det inspirerer flere jihadistiske angrep. Høyreekstreme angrep på moskeer og synagoger legitimerer at minoriteter ser seg som forfulgte ofre, samtidig som de inspirerer flere høyreekstreme.

Likhetene i rekrutteringsgrunnlag, radikaliseringsprosess og ideologi gir allikevel et håp: Vi vet en god del om hvem terroristene er og hvor de kommer fra. Derfor er det å avskrive høyreekstremister som «enslige gærninger» mens jihadister er et symptom på en voldelig religion ikke fruktbart.

Det terroristene ønsker

Terrorhandlingene i New Zealand bør minne oss på at det som skjedde på Utøya og i Oslo på ingen måte var en naturkatastrofe, men en villet handling fra en mann som handlet alene, men som like fullt kom fra en flokk. Og at det beste vi kan gjøre er å forkaste ideen om en sivilisasjonskrig, som begge sider propaganderer for og ønsker å selge oss. Den har gang på gang vist seg å føre oss ut i elendighet.

Publisert:

Les også

  1. Gjerningsmann publiserte manifest før skytingen: Skal være inspirert av Breivik 

  2. Terroristen hadde våpenlisens - nå vil New Zealand endre våpenlovene

  3. Verste angrepet mot muslimer i et vestlig land

Mest lest akkurat nå

  1. Nattklubbene i Stavanger får åpne klokken 20

  2. Mann koronasmittet i Sola

  3. Sjekk alle tiltakene: Innfører forbud mot skjenking av alkohol etter midnatt

  4. Nytt smittetilfelle i Sandnes

  5. Koronaens klasseskiller

  6. – Jeg er 43 år og lurer ennå på hvorfor jeg ble forlatt

  1. Terror
  2. New Zealand
  3. Ekstremisme