Den nye trusselen mot demokratiet − fra venstresiden igjen

GJESTEKOMMENTAR: Ytringsfrihet er grunnleggende for demokratiet. Når ytringsfriheten trues, trues også demokratiet. Det skjer når venstresiden vil nekte høyresiden å komme til orde.

Publisert: Publisert:

Hvis Steve Bannon fra ytre høyre ikke skal få delta i debatter, hva blir da igjen av ytringsfriheten? Foto: Mary Altaffer, AP/NTB Scanpix

  • Fareed Zakaria
    Redaktør og forfatter
iconDenne artikkelen er over to år gammel

I flere år har forskere hevdet at verden opplever en «demokratisk lavkonjunktur». De har bemerket at bevegelsen i retning demokrati er bremset ned eller stoppet i enkelte land, i noen land er den også snudd. De noterer seg også en generell uthuling av demokratiet i den utviklede, industrialiserte delen av verden.

Når vi tenker på dette problemet, bekymrer vi oss − uunngåelig og med rette − over Donald Trump og hans angrep på dommere, den frie pressen og sitt eget Justisdepartement. Men også på venstresiden skjer det en bekymringsfull nedbryting av en kjernenorm for demokratiet.

Fra venstresiden er det blitt vanlig å høre krav om å nekte kontroversielle figurer på høyresiden å få talerstoler å uttrykke sine synspunkter fra. Universiteter har trukket tilbake invitasjoner til talere som Condoleezza Rice og Charles Murray. På grunn av protester som har overdøvet arrangementene, har andre universiteter ikke vært i stand til å la konservative gjester få snakke.

Tilfellet Steve Bannon

Til tross for protester, og til tross for at andre deltakere trakk seg, gjennomførte The Economist 15. september en konferanse med den kontroversielle Steve Bannon fra ytre høyre som deltaker. Foto: Moritz Hager, Reuters/NTB Scanpix

En lignende kontrovers involverer nå Steve Bannon, Trumps tidligere valgkampleder og sjefstrateg i Det hvite hus. De siste månedene har han jevnlig dukket opp i radio/tv og på trykk − inkludert i et intervju jeg gjorde med ham på CNN. Noen har hevdet at fordi Bannon har forlatt Trumps administrasjon, er han nå ganske enkelt uinteressant og irrelevant, og at han derfor ikke bør få ordet.

Men om dette hadde stemt, at Bannon var uinteressant, ville mediene, som tross alt er opptatt av profitt, ha oppdaget mangelen på offentlig interesse og sluttet å invitere ham. Realiteten er de som styrer The Economist, The Financial Times, «60 Minutes», The New Yorker og mange andre medier som den senere tid har sluppet til Bannon, vet at han er en intelligent og innflytelsesrik ideolog, en mann som bygde verdens største medieplattform for det nye høyre, ledet Trumps suksessfulle valgkamp og gjorde tjeneste i Det hvite, − og som fortsetter å formulere og stimulere populismen som er på vei opp i hele den vestlige verden. Han får kanskje sine «15 minutes of fame» som så fisler vekk, men per nå er han fortsatt en overbevisende størrelse.

Den virkelige frykten hos på venstresiden er at Bannon ikke er en kjedelig og uinteressant mann, men det motsatte − at hans ideer forfører og overbeviser mange. Og dermed er løsningen deres: Ikke gi ham en talerstol, og håp at det vil gjøre at ideene hans forsvinner. Men det gjør de ikke. Ved å forsøke å undertrykke Bannon og andre på høyresiden, vil de trolig gjøre ideene deres mer potente. Virket kommunistlandenes forsøk på å knuse kapitalistiske ideer hos dem?

Steve Bannon fikk slippe til på The Economist-konferansen lørdag, men også der ble han møtte med protester: «Nulltoleranse for fremmedfrykt/-hat.» Foto: Mary Altaffer, AP/NTB Scanpix

Arven etter John Stuart Mill

Nå må liberale mennesker påminnes om opprinnelsen til sin ideologi. I 1859, da de styrende verden rundt fortsatt var sterkt undertrykkende − de forbød bøker, sensurerte og kastet folk i fengsel for sine overbevisninger − formulerte John Stuart Mill i sitt verk «On Liberty» («Om frihet») tesen om at beskyttelse mot myndigheter ikke var nok (se 1.kapittel, femte avsnitt): «Det behøves også beskyttelse mot de rådende oppfatningers og følelsers tyranni, mot samfunnets tendens til å påtvinge […] sine egne ideer og praksiser i form av adferdsregler for enhver som er uenig i dem.»

Dette klassiske forsvaret for ytringsfriheten, som høyesterettsjustititarius Oliver Wendell Holmes senere kalte «frihet for den tanken vi hater», er under press i USA − og nå fra venstresiden.

15. april 1974 forklarte fysikeren og Nobelpris-vinneren William B. Shockley på en pressekonferanse sitt forslag om frivillig sterilisering for å motvirke uheldige fysiske egenskaper i befolkningen og arvelig lav intelligens hos svarte. Til høyre hans motdebattant, National Reviews utgiver, William Rusher. Foto: Bob Child , AP/NTB Scanpix

Arven etter Yale

Vi har vært her tidligere. For et halvt århundre siden utestengte studenter også talere som hadde synspunkter de fant dypt støtende. I 1974 ble William B. Shockley, Nobelpris-vinneren som på mange måter var datamaskin-revolusjonens far, invitert av Yale-studenter for å forsvare sin avskyelige oppfatning om at svarte var en genetisk underordnet rase som frivillig burde la seg sterilisere. Han skulle debattere mot Roy Innis, den svarte lederen av Congress of Racial Equality (Foreningen for likestilling av raser). Debatten var Roy Innis’ idé. Et opprør på universitetet førte til at arrangementet ble avlyst. En senere debatt, med en annen motdebattant, William Rusher, ble forstyrret.

Forskjellen fra i dag er at Yale innså at de hadde mislyktes i å sikre at Shockley fikk snakke. De bestilte en rapport om ytringsfrihet som fortsatt er et landemerke av en erklæring om universiteters plikt til å oppmuntre til debatt og uenighet. Rapporten slår enkelt og greit fast at et universitet «ikke kan la dets primære og dominerende verdi være å fostre vennskap, solidaritet, harmoni, høflighet og gjensidig respekt. […] Det vil aldri la disse verdiene […] overstyre dets sentrale formål. Vi verdsetter ytringsfriheten nøyaktig fordi den gir et forum for det nye, det provoserende, det forstyrrende og det uortodokse».

Rapporten la til: «Vi tar en sjanse, på samme måte som Første grunnlovstillegg tar en sjanse, når vi forplikter oss til ideen om at resultatet av frie ytringer er til det beste i det lange løp, et veddemål for frihet − om tanke, tro, ytringer og handling − som det liberale demokrati hviler på.»

  • Epost: fareed.zakaria.gps@turner.com
  • Washington Post Writers Group ©

Interessert i amerikansk politikk? Les USA-eksperten Gunnar Grendstads innsiktsfulle kommentarartikler

Les også

Audhild Skoglund: «Når rettsvesenet forfølger kunstnere»

Les også

Jan Zahl: «Kampen for ytringsfridomen er ikkje over. Heller ikkje i Stavanger.»

Les også

Konspirasjonskonge utestengt av tech-gigantene: Nå raser debatten om hatprat, sensur og ytringsfrihet


Publisert:

Les også

  1. Harald Birkevold: «Bompengedilla life»

  2. Solveig G. Sandelson: «Ikkje rør sanninga mi!»

Mest lest akkurat nå

  1. Familie­selskap skal være grunn til flere korona­smittede i Stavanger

  2. Fire ansatte korona­smittet hos ConocoPhillips

  3. Rapport: Derfor havarerte helikopteret ved Tau sommaren 2019

  4. Ungdommen fikk sitt eget anneks på fjellet: – Her slipper de å henge med oss voksne

  5. Kvinnelig lærer tiltalt for sex med mindreårig elev

  6. To nye smittede i Stavanger

  1. Demokrati
  2. Gjestekommentar
  3. Donald Trump
  4. Steve Bannon
  5. Fareed Zakaria