Jeg ønsket å forstå den europeiske nasjonalismen bedre, så derfor tok jeg en prat med Bono i U2

GJESTEKOMMENTAR: Når en møter et problem, er det noen ganger nyttig å lytte til noen som betrakter det fra en helt annen synsvinkel. Derfor var det fascinerende å snakke med Bono under et møte i Kiev sist helg.

Publisert: Publisert:

«Europa er en tanke som må bli en følelse», skriver artisten Bono. EU er for teknisk, for mye lover, regler og takster, på bekostning av identitet, hevder forfatteren Francis Fukuyama. De er inne på noe som er viktig i møte med økende populisme, konstaterer Fareed Zakaria. Foto: NTB Scanpix

  • Fareed Zakaria
    Redaktør og forfatter
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Den irske sangeren, aktivisten og filantropen Bono, vokalisten i rockebandet U2, ser de samme kreftene vi alle ser, spesielt i Europa. Men han peker også på noe som er immaterielt, men likevel viktig. Den eneste måten å å motvirke den mørke, pessimistiske visjonen som blir forsøkt solgt oss av nasjonalister og ekstremister, er ifølge Bono å ha et oppløftende, positivt syn. For å ta fatt på problemene i hans del av verden, fortalte han meg, «må Europa gå fra å bli sett som noe kjedelig, et byråkrati og et teknisk prosjekt, til å bli hva det er − en storartet, inspirerende idé».

I så måte har Bonos band, U2, under konsertene − ja, faktisk − foldet ut EU-flagget.

«Europa er en tanke som må bli en følelse», skriver Bono i en nylig kronikk i den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung. Han forsøker å gi den følelsen mening. For ham handler Europa om evnen land som en gang var i krig mot hverandre, har til å leve i fred, om at folk fra mange ulike land og språk kommer sammen. «Ideen om Europa fortjener å få sanger skrevet om seg, og at det blir viftet med store, lyseblå flagg», skriver han.

Bono innrømmer at Europa er «vanskelig å selge» i dag. Kontinentet er satt i fyr av populisme. Disse kreftene har tatt kontroll i Ungarn, Polen og Italia, og de vinner stadig terreng i land som Tyskland og Sverige. Overalt ser drivstoffet ut til å være det samme: fiendtlighet mot fremmede, utlendinger og alle som er annerledes.

Les også

Bono med på lista over verdens beste vokalister

Skepsisen til «pirezeerne»

I april rapporterte Joanna Kakissis i National Public Radio (NPR) om en ungarsk sosiolog, Endre Sik, som hadde gjort en meningsmåling blant ungarare om det å slippe asylsøkere inn i landet. Han fant sterk motstand mot å ta imot enkelte grupper, som rumenere, kinesere og arabere. Da bestemte han seg for å spørre om «pirezeerne». De er en fiktiv etnisk gruppe Sik fant på selv, men likevel ville ungarerne gjennomgående nekte å ta dem inn.

Til NPR sa Endre Sik: «Den ungarske formen for fremmedfiendtlighet er den klassiske: ’De er annerledes enn oss, vi kjenner dem ikke, derfor hater vi dem.’ Dette er beistet i oss.»

Fukuyama: EU for mye teknisk, for lite identitet

Bonos budskap traff meg fordi jeg hadde lest Francis Fukuyamas nye bok, «Identity: The Demand for Dignity and the Politics of Resentment» (Identitet: Behovet for verdighet og vredens politikk). Fukuyama hevder at identitet stammer fra menneskets dyptliggende behov for å bli anerkjent for å ha verdighet. De siste tiårene har undertrykte grupper (svarte, latinoer, homofile), i forståelig søken etter anerkjennelse, feiret og løftet fram sin identitet − og det har også den hvite arbeiderklassen, som nå føler seg ignorert og glemt. Fukuyama skriver at svaret ikke er å avise identitetspolitikk, men å konstruere brede identiteter som kan komme hverandre i møte og forene ulike grupper.

Han hevder at EUs grunnleggere brukte for mye av tiden til de tekniske sidene ved prosjektet − lover, regler, takster. De forsømte å pleie en faktisk europeisk identitet, noe som folk kunne tro på, om ikke av rasjonelle, så av følelsesmessige og idealistiske grunner.

Når det gjelder USA, hevder han at de anti-populistiske kreftene må skape en bred identitet sentrert rundt USAs kjerneverdier og ideer i stedet for smale etniske, rasemessige eller religiøse identiteter. Derfor trengs det et mye skarpere fokus på assimilering, på å feire den amerikanske identiteten, på det som får oss alle til å elske å være amerikanere. Vi må kople sammen folk via følelsen i magen, ikke bare i hodene.

Den europeiske utfordringen virker å være mye større enn den amerikanske, men faktisk betyr mistro mot utlendinger ikke nødvendigvis en avvisning av Europa. Selv i Polen og Ungarn, hvor etno-nasjonalistiske følelser svever høyt, er støtten til EU ganske sterk. Ifølge EU-kommisjonens siste undersøkelse sier 71 prosent av polakkene at de føler seg knyttet til EU, flere enn i Tyskland og Spania, mens 61 prosent av ungarerne gjør det, flere enn i både Frankrike, Belgia og Sverige. Problemet er at dette ikke er et dypt, følelsesmessig bånd − det er tre−fire ganger mer sannsynlig at de føler seg sterkt knyttet til sin egen nasjon enn til EU.

Les også

Fareed Zakaria: «Den nye trusselen mot demokratiet − fra venstresiden igjen»

Virkelige patrioter søker heller enhet enn homogenitet.

Churchills «utvidete patriotisme»

Det folk i Europa og USA heller burde være stolt av, det de burde feire, er de bemerkelsesverdige resultatene når det gjelder mangfold.

«Jeg elsker våre forskjeller», skriver Bono, «våre dialekter, våre tradisjoner, våre særegenheter. […] Og jeg tror likevel at de gir rom for det Churchill kalte 'utvidet patriotisme': flerfoldig tilhørighet, lagvis identitet, å være irsk og europeisk, tysk og europeisk, ikke enten/eller. Ordet patriotisme er blitt stjålet fra oss av nasjonalister og ekstremister som krever ensartethet. Men virkelige patrioter søker heller enhet enn homogenitet. Å stadfeste dette er, for min del, det virkelige europeiske prosjektet.»

Og, vil jeg legge til, det er det amerikanske prosjektet også.

  • Epost: fareed.zakaria.gps@turner.com
  • Washington Post Writers Group ©

Interessert i amerikansk politikk? Les USA-eksperten Gunnar Grendstads innsiktsfulle kommentarartikler

Les også

Peter Beck: «EUs ’aksemakter’ har én fanesak: Nei til muslimsk innvandring»

Les også

Øyvind Strømmen: «Motstemmene blir svakere i Ungarn»

Les også

Leder: Orbáns politikk kan true hele EU


  • Les også:

Sven Egil Omdal: «Kan hver sjette svenske være rasist? Ja, det kan de. Og taket ligger ikke der.»

Mange nok svensker opplever at det står om «vår kulturs og vår nasjons overlevelse», og at det bare er to valg: «Seier eller død.» Men det ligger mer bak. Foto: Jarle Aasland


Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Han skal gi Sandnes 400 nye kontorplasser

  2. Silje fikk toppkarakterer og er ingeniør. Nå jobber hun i klesbutikk.

  3. To nye smittetilfeller i Sandnes onsdag

  4. Viking raste etter nederlaget: – Sjokkerende

  5. FULL OVERSIKT: 5 døde, 832 påvist smittede i Roga­land – sjekk din kommune

  6. Kan man legge det i fryseren? Eller helle kokende vann over? Her får du svar om hvordan viruset drepes i tøymunnbind

  1. Radikalisering
  2. EU
  3. USA
  4. Gjestekommentar
  5. Fareed Zakaria