Iran har alt en revolusjon trenger; regimet sterkt nok til å avverge den

GJESTEKOMMENTAR: Den mest opplysende kommentaren til det som skjer i Iran akkurat nå, ble skrevet for 162 år siden.

Publisert: Publisert:

Når en undertrykket nasjon øyner håp om reformer, som i Iran nå, får regimet problemer. Som i Iran nå. Men makten slår hardt tilbake. Bildet er fra en protest ved et av de over 30 universitetene og høyskolene i millionbyen Teheran. Foto: AP/NTB Scanpix

  • Fareed Zakaria
    Redaktør og forfatter
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Den mest opplysende kommentaren til det som skjer i Iran akkurat nå, ble skrevet for 162 år siden. I sin bok om den franske revolusjonen «Det gamle regime og revolusjonen», forklarte Alexis de Tocqueville:

«Revolusjoner oppstår ikke alltid ved gradvis utvikling fra dårlig til verre. Nasjoner som som tålmodig og nesten ubevisst har tålt den mest overveldende undertrykkelse, bryter ofte ut i opprør mot åket i det øyeblikk det blir lettere. Regimer som blir knust av en revolusjon, er nesten alltid en forbedring av sin umiddelbare forgjenger, og erfaringen lærer oss at det mest kritiske øyeblikket for regimer er det som vitner om deres første steg mot reform.»

Hvorfor skjer slike protester i Iran og ikke, for eksempel, i Nord-Korea? Dette er spørsmålet Tocqueville besvarer for oss.

Økte forventninger

Det dype motsetningsforholdet mellom Washington og Teheran gjør det lett å glemme at Iran i dag er mer åpent enn mange andre land i Midtøsten. Sammenlign kvinners og minoriteters status i Saudi-Arabia og Iran, og du vil finne at det egentlig ikke er noen sammenligning. Og de siste årene har Iran tatt steg mot større åpenhet, selv om disse ofte er blitt reversert ved at hard-linerne overvinner reformatorene i det som generelt ennå er et undertrykkende regime.

I løpet av de to siste tiårene har landet konsekvent valgt presidenter som blir motarbeidet av establishmentet av hard-linere:

  • I 1997 ble Mohammad Khatami valgt. Han lever nå i praksis i husarrest.
  • Så kom Mahmoud Ahmadinejad, hvis radikale retorikk og form maskerte det faktum at han var en framstående outsider til mulla-kratiet som har styrt Iran siden 1979. Ahmadinejad var en street-smart politiker uten teologisk legitimitet, og han ble slik sett bedømt som en trussel mot prestestyrets makt.
  • I dag har Iran en annen reformistisk president, Hassan Rouhani, som er blitt valgt to ganger, den siste gangen med stort flertall.

Irans hard-line establishment har aktivt søkt å underminere Rouhanis agenda for reform. Faktisk spekulerer noen seriøse observatører i landet i at de siste protestene er blitt startet av hard-linere, som så har kunnet benytte dem til å rettferdiggjøre å slå ned på dem for totalt å gjøre slutt på reformer.

Når håpet tennes

Irans grønne bevegelse i 2009 er en illustrasjon av Tocquevilles avhandling. Den kom til kun fordi landet holdt valg, komplett med debatter, kandidater med motstridende synspunkter og hemmelig valg. Denne prosessen vekket håp hos mange iranere, som så ble dypt skuffet da valget til slutt ble antatt å ha blitt rigget og slik at den mer reforminnstilte kandidaten tapte. I Egypt av i dag forventer ingen noe egentlig valg, så når general Abdel Fattah al-Sisi får 97 prosent av stemmene, kommer det heller ingen protesterer.

«Undertrykkingen som den franske regjeringen ble beskyldt for, var ikke ny, men lyset den ble sett i var nytt. Mer skrikende feil hadde eksistert i finansdepartementet i en tidligere periode, men siden den gang hadde det skjedd forandringer, både i styret og i samfunnet, noe som gjorde dem sterkere følt enn tidligere», skrev Tocqueville. Tilsvarende har den iranske økonomien alltid vært et dysfunksjonelt rot − en giftig blanding av autarki (isolert selvforsyning; red.anm.), statssosialisme og korrupsjon. Men de siste årene har folk fått økt håp av reformatorenes løfter, forventninger om at de internasjonale sanksjonene ville bli lettet og mer kunnskap om livet utenfor Iran. Faktisk ble reformene utløst av en rekke økonomiske reformer.

Makten i Iran har den siste uken arrangert en rekke marsjer og demonstrasjoner til støtte for seg selv. Meldingen er klar: Makten har makten. Foto: Tasnim News Agency/Reuters/NTB Scanpix

Har ingrediensene til en revolusjon

Ian Bremmer hevder i sin kloke bok fra 2006, «The J-Curve», at noen land er stabile fordi de er lukket, som Nord-Korea og Hviterussland, − mens andre er stabile fordi de er åpne, som USA og Japan. De første skjermer seg fra globaliseringens vinder, de siste er fleksible og elastiske nok til å tilpasse seg disse kreftene. Den vanskeligste perioden er når et land beveger seg fra å være lukket til å bli åpent. Hvis regimet er opplyst og strategisk, kan det være i stand til å reformere nok til å ri av den humpete overgangen. Men det er to andre mer sannsynlige veier − kaoset som fører til ny undertrykkelse, eller statens sammenbrudd.

Les også

Iranske myndigheter strammer grepet etter dager med demonstrasjoner

Les også

Iran-eksperter: – Rouhanis prosjekt vakler når det skytes i gatene

Ayatolla Ali Khamenei, Irans åndelige og reelle leder, har fordømt de siste protestene og hevder utenlandske krefter, blant dem USA og Israel, står bak. Foto: AP/NTB Scanpix

Iran har ingrediensene til en revolusjon. Over halvparten av befolkningen er under 30 år, et stort antall unge har utdanning, men står uten arbeid, nesten 50 millioner iranere har en smarttelefon som de kan benytte til å lære om verden, og reformatorene har konsekvent økt forventningene, men aldri vært i stand til å levere på løftene sine. Men regimet har også maktmidler, som ideologi, undertrykkelse og kontroll over nøkkelposisjoner, som alle kan settes inn for å beholde kontrollen. Det sannsynlige for Iran er nå en periode med ustabilitet − i en allerede urolig Midtøsten.

Publisert:

Les også

  1. Bakgrunnsartikkel: «Nå koker det i Iran − igjen»

  2. Iranerne er sinte og sultne

  3. Trump gleder seg over protestene i Iran

  4. Hva betyr uroen i Iran for oljeprisen? Ekspertene er uenige

Mest lest akkurat nå

  1. Fjernet ulovlig garasje, men Atle har likevel fått 40.000 kroner i tvangsmulkt

  2. – Hvis jeg ikke engasjerer meg nå, og naustet på Sør-Bokn blir revet, kommer det til å irritere meg resten av livet

  3. Gratis skolefrokost fører til at færre kjøper halvt horn med piffi

  4. Avslo det beste tilbudet hun hadde sett på grunn av treneren

  5. Sameie i Sandnes tilkjent nær 6 millioner etter mangler ved boligprosjekt

  6. 150.000 i gebyr for ulovlige boliger

  1. Iran
  2. Nord-Korea
  3. Midtøsten
  4. Gjestekommentar
  5. Fareed Zakaria