Amazonas’ regnskog kriminaliseres

GJESTEKOMMENTAR: Verdens øyne er rettet mot Amazonas og skjebnen til indianeraktivisten Bruno Araujo og den britiske frilansjournalisten Dom Phillips. Organisert narkotikakriminalitet styrer nå store deler av regnskogen.

En stille stund for den savnede journalisten Dom Phillips (t.v.) og indianeraktivisten og -eksperten Bruno Araujo foran Brasils urfolksdirektorat, FUNAI, i hovedstaden Brasília.
  • Arne Halvorsen
    Arne Halvorsen
    Journalist og forfatter, Rio de Janeiro
Publisert: Publisert:

I over en uke har leteaksjonen pågått, og mandag morgen informerte den brasilianske ambassadøren i London familien til Dom Phillips: Likene av de to var funnet i Vale do Javari i delstaten Amazonas. Området er på størrelse med Østerrike og huser de fleste av verdens isolerte indianerstammer.

Mandag ettermiddag benektet så politiet og indianere som deltar i leteaksjonen, at likene er funnet. Derimot har de funnet klær og dokumenter som tilhører de to savnende.

Indianeraktivisten Bruno Araujo var truet på livet etter at han avslørte et nettverk av ulovligheter som dokumenterer makten de narkokriminelle har i området. De opererer som en stat i staten.

Narkokrigen i Amazonas

Jeg er i Tabatinga, grensebyen til Colombia og Peru, ikke langt fra Amazonas’ utspring. Byen er en viktig militær utpost for Brasil. Selv etter fredsavtalen i 2016, mellom den colombianske regjering og Farc-geriljaen, er utbrytergrupper aktive i området.

I tillegg pågår en blodig krig mellom de ulike nasjonale narkofraksjonene om kontrollen med narkorutene fra Colombia og Peru til Tabatinga. Krigen styres fra fengslene, spesielt de rømningssikre, hvor lederne bures inn.

I Tabatinga blir kokainen omfordelt og sendt sjøveien, landeveien eller med småfly til São Paulo og Rio de Janeiro. Mye av kokainen går også til Europa, da spesielt Spania, Nederland og Italia.

Narko til Norge?

Politistasjonen i Tabatinga ligger midt i hovedgaten og er enkel å finne. Det er satt opp en spesialenhet som bare jobber med narko, og som samarbeider tett med politiet i Peru og Colombia.

Politisjefen Caio Pellin står med en kopp kaffe og snakker med en reporter fra avisen Em Tempo i Manaus. Jeg blir henvist til et møterom.

Etter litt kommer han inn, hilser, setter seg og lurer på hva en nordmann gjør i Tabatinga. Jeg forteller om interessen for Amazonas, og narkosmuglingen som pågår. Noe av narkoen kan havne i Norge, en teori han ikke avviser som usannsynlig:

– Det kan godt tenkes. Vi har intensivert aksjonene, vi ta noe, men bare toppen av isfjellet, forteller politisjefen.

Milliardomsetning

Ifølge myndighetene finnes det 80 ulike kriminelle fraksjoner, men bare to store nasjonale: Comando Vermelho (CV; Den røde kommando) i Rio og Primeiro Comando da Capital (PCC; Hovedstadens første kommando) i São Paulo.

De to store fraksjonene sloss om kontrollen med kokain fra Peru og Colombia, da spesielt Peru, som har den reneste og mest etterspurte.

Myndighetene regner med at det årlig omsettes kokain fra Peru for 4,5 milliarder dollar og fra Colombia for 3 milliarder dollar. Det meste går til det brasilianske markedet, som er nest størst i verden, bare slått av det umettelige forbruket i USA.

President Bolsonaro: «En gullgraver
skaper verdier – en indianer utgifter.»

Regnskogens syndere

Gullgravere fortrenger urinnvånerne i Amazonas og de forurenser. Indianske liv går også tapt i kampen om regnskogen.

Regnskogens verstinger er gullgravere, tømmerhoggere og kvegeiere, som tar seg ulovlig inn i indianerreservater, forurenser elver med kvikksølv, hogger ned sjeldne tresorter, brenner regnskogen og omgjør den til beitemarker for kveg.

Jeg har fulgt en gullgraver inne i Amazonas, og bodd et par dager hos en tømmerhogger. De mener Amazonas regnskog er enorm og utømmelige, og at den ikke tar skader av deres ulovlige aktiviteter.

Gullgravere, tømmerhoggere, jegere, mineselskaper – titusener – som alle har velsignelse av president Jair Messias Bolsonaro: «En gullgraver skaper verdier – en indianer utgifter.»

Avskogingen har økt med 57 prosent under president Bolsonaros tre første år. Bare i april 2022 ble 1013 kvadratkilometer brent og ryddet. Det tilsvarer 138.957 fotballbaner.

Frykter utlendinger

President Jair Bolsonaro er bekymret for utlendingenes økte interesse for Amazonas, og de internasjonale organisasjonene som arbeider inne i regnskogen. Her faller han inn i en historisk brasiliansk tradisjon – frykten for utlendinger – som går tilbake til militærdiktaturets tid (1964–1985)

For Brasils militære har Amazonas alltid vært et strategisk viktig område, med en grense på 10.948 km langs åtte land. For å dokumentere påstandene om innblanding, henviser brasilianerne ofte til tre kjente statsledere, og deres syn på Amazonas:

  • Den tidligere amerikanske visepresidenten Al Gore sa følgende under en lunsj: «I motsetning til hva brasilianerne tror, så tilhører Amazonas alle.»
  • Frankrikes president François Mitterrand var i sin tid ikke snauere: «Brasil må akseptere et relativ overherredømme over Amazonas.»
  • Klarest var imidlertid Sovjetunionens siste president, Mikhail Gorbatsjov: «Brasil bør overlate Amazonas til en internasjonal organisasjon.»

Tidligere president Lula, som leder klart på meningsmålingene til presidentvalget i oktober 2022, kritiserer det han kaller for Vestens arroganse:

«De ønsker at Amazonas skal være intakt, slik at de kan feriere, fiske og jakte i en uberørt regnskog. De glemmer at her bor 22 millioner mennesker som alle ønsker seg en del av rikdommen.»


  • Tidligere gjestekommentarer av Arne Halvorsen
  • Øvrige gjestekommentarer
Publisert:
  1. Brasil
  2. Arne Halvorsen
  3. Gjestekommentar
  4. Regnskog
  5. Amazonas

Mest lest akkurat nå

  1. Hommersåk samles i sorg – igjen

  2. Marte (19) og Tor Martin (19) omkom i MC-ulykken i Gjesdal: – Dette er ufattelig og grusomt

  3. Det trengs et forbud mot bruk av robot­klippere om natten og strenge reguler­inger for bruk om dagen

  4. Før visste bare lokal­kjente om stølen. Så kom en «tur­fluenser»

  5. Tea Egenæs elsker 60-talls­huset i Stav­anger: – Alt tre­verket gir den gode atmos­færen og sær­preget

  6. Da han såg det gamle bildet, forstod Espen at ryktet om beste­foreldra si hytte på Høle var sant